á-déman
Entry preview:
Ðæt is seó stów on ðǽre syndon tó ádémanne and tó clǽnsianne monna sáula ipse est locus in quo examinandae et castigandae sunt animae, Bd. 5, 12; S. 630, 4. Add
á-derian
Entry preview:
To injure Ðæt fýr hí áderian ne mihte, Gr. D. 219, 19
Linked entry: derian
a-fægniende
Entry preview:
dele
á-fæstnian
Entry preview:
Ic geséþe vel áfæstnie confirmo, i. astruo , Wrt. Voc. ii. 133, 29. Áfestnað affirmat , Kent. Gl. 805. Áfestniað defigunt , 847. Ic áfæstnode fixi. Wrt. Voc. ii. 149, 3. Ic on gewryte áfæstnode ꝥ ic wǽre þæs deófles, Hml. S. 3, 415. Ðú áfesnadest definisti
á-fǽttian
Entry preview:
To fatten Ele þæs synfullan ne áfǽttaþ ( inpinguet ) heáfod mín, Ps. L. 140, 5
á-fandigendlic
Entry preview:
Þeáh þe rihtwísra drohtnung on þisum lífe áfandigendlic ( probabilus ) sý, Scint. 227, 6. Add
á-faran
Entry preview:
Hé of ðǽre wícstówe áfor, Ors. 2, 4; S. 76, 13. Hé þonan áfór . . . and him from áfaran hét ealla þá burgware, 2, 5; S. 80, 29. Áfór Alexander þonan on Frigam, 3, 9; S. 124, 22. Þæt hié from þǽm fæstenne áfóren, 4, 11 ; S. 206, 17. Siþþan Gallia út
á-féhþ
Entry preview:
Substitute
á-feormian
Entry preview:
Add: I. to cleanse an object from impurity (dat. or prep, fram, of) Þú áfeormast fram fúlum synnum þǽra heortan, Angl. xiii. 112, 3. Ús fram sennum hí áfeormian ( abluant ), Hy. S. 118, 23. Ús áfeormigende nos abluendo , 52, 19. Áfeormod seofonfealdlíce
á-feóung
Entry preview:
Hate Áfeónge (=? on feónge; cf. feóunga exosa, 31, 38, and gé beóð on hatunge. Mt. 10, 22) exosas (-us , Ald.), Wrt. Voc. ii. 79, 82
á-fered
Entry preview:
delusus
a-fétigan
Entry preview:
and
á-figen
Entry preview:
fried Áfigaen frixum , Wrt. Voc. ii. 109, 19. Áfigen, 36, 7
Linked entry: fígan
á-fleótan
Entry preview:
To skim Wyl þá wyrta on þǽre buteran swíðe, áfleót ꝥ fám of clǽne, Lch. ii. 94, 20: 308, 28
Linked entry: fleótan
a-fligan
Entry preview:
and add Ic áflíge fugo , Wrt. Voc. ii. 151, 53. Þá unclǽnan gástas þú áflígst, Hml. S. 24, 92. Sibb áflígð ungeðwǽrnysse, Hml. Th. i. 606, 6. Sume menn áflýað þá áwyrgedan gástas fram ofsettum mannum, 344, 28. Áflýgde abigit, repellit , An. Ox. 50,
á-flíman
Entry preview:
Add: where there is conflict, to put to flight, of actual fighting Hé hyg áflímde and ofslóh má þonne .xxx. gódra ðegna. Chr. 1052 ; P. 179, 11. Wé mid strǽlum hié scotodon and hié sóna onweg áflýmdon, Nar. 32, 18. Hý ðǽr áflýmede wurdon, Chr. 1001;
Linked entry: á-flýman
á-flygenness
Entry preview:
Attack Wið nǽddrena eardunge and áflygennysse to prevent the dwelling near one of snakes and their attack , Lch. i. 366, 8. Cf. on-flyge, -geflogen
Linked entry: flygenness
á-fón
Entry preview:
Hé áféhð hí suscipiet eam , Ps. Spl. 47, 3. Áfécð acceperit , 48, 16. Sum wíf wæs áfangen (-foncgen, v. l.) of hire móde (mente capta ), Gr. D. 176, 17. Áfangenre accepta , R. Ben. I. 69, II. Add