mús
a mouse ⬩ a muscle
Entry preview:
Ðeós mús hic mus, Ælfc. Gr. 9, 33; Som. 12, 20. Gif gé gesáwen hwelce mús ðæt wǽre hláford ofer óðre mýs, Bt. 16, 2; Fox 52, 2. Mýs sorices. Wrt. Voc. ii. 87, 73. [Ðæt gewrit beó geworpen músen tó gnagene, Chart.
fág
Entry preview:
Ceruleus, i. glaucus, fáh, deorc, color est inter album et nigrum, subniger, 130, 35. Hwítes heówes and eác missenlices, on hringwísan fág candido versi colore in modum ranarum, Nar. 16, 2. Ꝥ feórðe nýten wæs fágum earne gelíc, Hml S. 15, 184.
feohtan
Entry preview:
Feaht (feht, fæht, v. ll.) him on seó hǽþene ðeód Myrcna inpugnatus ab pagana gente Merciorum, Bd. 3, 14; Sch. 252, 16. Cwóman hié tó þon ꝥ hié on ðá úre wíc feohtan (woldon ?) (ad expugnanda castra), Nar. 21, 21.
smireness
Ointment, unguent
Entry preview:
Ointment, unguent Cwæþ se wrítere ðæt Maria genáme án pund deórwyrðre smyrenesse (smerenesse, 69, 1) . . . .Ðeós smerenes wæs geworht of ehtaténe cynna wyrtum Blickl. Homl. 73, 17-20. Smirinis (smerenisse, Rush.) unguentum Mt. Kmbl. Lind. 26, 12.
Linked entry: smereness
á-cwellan
Entry preview:
Wilde deór willnaþ óþer tó ácwellenne, 39, 1; F. 212, 3. Tó áccuellanne interficere, Jn. L. 8, 37. Ácweald peremptus, Wrt. Voc. ii. 145, 20. Ácweald trucidabatur, An. Ox. 4869. Domicianus wearð ácweald æt his witena handum, Hml. Th. i. 60, 3.
Egiptisc
Belonging to Egypt, Egyptian ⬩ Ægyptius
Entry preview:
Belonging to Egypt, Egyptian; Ægyptius Hér is ides Egyptisc here is an Egyptian woman, Cd. 101; Th. 134, 19; Gen. 2227. Fram ðære Egiptiscan eá from the Egyptian river, Gen. 15, 18. Hine gebohte Egiptisc man an Egyptian man bought him, 39, 1: Ex. 2,
Linked entry: Egyptisc
feðere
Feathered ⬩ pennis prædĭtus
Entry preview:
Feathered; pennis prædĭtus
brigd
to change ⬩ A change ⬩ variety ⬩ varietas
Entry preview:
A change, variety; varietas Ðæs deóres hiw brigda gehwæs wundrum lixeþ the animal's hue of every variety wondrously shines, Exon. 95 b; Th. 357, 9; Pa. 26
ge-sellan
To give, give up, betray, sell ⬩ dare, tradere, vendere
Entry preview:
Me ða blǽda Eue gesealde Eve gave me the fruits, 42; Th. 54. 27; Gen. 883: Exon. 100 b; Th. 379, 31; Deór. 41. Ðú me ge-sealdest sweord thou gavest me a sword, 120 b; Th. 463, 18; Hö. 72.
Linked entry: ge-syllan
wagian
To move (intrans.). ⬩ to wag, wave, shake, move backwards and forwards ⬩ to shake, totter
Entry preview:
Deor gunnen waȝeȝen (pleoye, 2nd MS.), Laym. 26941
Linked entry: wagung
wédan
To be mad or furious, to rage, rave ⬩ to be mad, out of one's senses ⬩ to act with violence, be furious, rage,
Entry preview:
Wróht*-*smiðas (evil spirits) wédende swá wilde deór, Exon. Th. 156, 23; Gú. 8, 9. of animals wédan (gesihð), gestric ge(tácnaþ), Lchdm. iii. 206, 32. Wédende hund, Bt. 37, 1; Fox 186, 8. Wulfas woedende lupi rapaces, Mt. Kmbl.
Linked entry: a-wédan
brigd
Entry preview:
Þæs deóres (the panther) híw blǽc brigda gehwæs beorhtra and scýnra the beast's hue, splendid with every bright and beauteous variety of colour, Pa. 26. Substitute
æ-bylgþ
An offence ⬩ a fault ⬩ scandal ⬩ wrong ⬩ anger ⬩ wrath ⬩ indignation ⬩ offensa ⬩ injuria ⬩ ira ⬩ indignatio
Entry preview:
Cristenum cyningce gebyraþ swýðe rihte ðæt he Godes æbylþe wrece Christiano regi jure pertinet ut injurias Deo factas vindicet, L. C. S. 40; Th. i. 400, 10
dæg-hwamlíc
Daily ⬩ diurnus, quotidianus
Entry preview:
Daily; diurnus, quotidianus Hit ealle beorhtnysse dæghwamlíces leóhtes ofer-swýðde it overshone all the brightness of the daily light, Bd. 4, 7; S. 575, 20. Syle us to-dæg úrne dæghwamlícan hláf panem nostrum quotidianum da nobis hodie, Lk. Bos. 11,
Linked entry: dæg-hwomlíc
eard-wunung
Entry preview:
Living in one's native land Þolige sé ðe hit on gelang sý ǽlcere eardwununge and wræcnige of earde, oððon on earde swíðe deópe gebéte, Wlfst. 120, 13: 300, 24
beó-wyrt
BEE-WORT ⬩ balm mint ⬩ sweet flag ⬩ apiastrum ⬩ ⬩ acorus calamus
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man on Léden veneriam, and on úre geþeóde beówyrt, nemneþ, heó biþ cenned on begánum stówum, and on wyrtbeddum, and on mǽdum this plant, which in Latin is called veneria, and in our language bee-wort, is produced in cultivated places, and
Linked entry: bió-wyrt
streáw-berige
Entry preview:
Ðeós wyrt ðe man fraga and óðrum naman streáwbergean nemneþ, Lchdm. i. 138, 20. Streówberge fraga. Wrt. Voc. i. 286, 4: ii. 36, 59. Stréuberie fascinium, stréuberian fraga, 38, 65, 66. Streáwberian wísan fraga, i. 79, 37.
stirn-líc
Entry preview:
Hard, unpleasant, severe (of weather) Hwíltídum ðeós woruld is gesundful and myrige on tó wunigenne, hwílon heó is eác swíðe styrnlíc and mid mislícum þingum gemenged, swá ðæt heó biþ swíðe unwynsum on tó eardigenne, Homl. Th. i. 182, 35.
Linked entry: styrn-líc
ge-dræg
Entry preview:
Þǽr wæs cirm micel geond Mermedonia mánfulra hlóð, fordénera gedræg, 43. of things, material Ofer deóp gedreag over the deep tumult of the waves, Ra. 7, 10. non-material Sinsorgna gedreag, Kl. 45
ge-werian
Entry preview:
Suíðe deóp pól wǽre gewered, 279, 15. to defend at law, disprove claims made in court upon property v. werian ; <b>III b</b> Qui terram lite tutam praestiterit, eandem possidetor.