Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fremu

Entry preview:

Eádsige hine wel lǽrde tó ealles folces freme docuit eum ea quae facienda erant ad utilitatem sibi subjecti populi, Chr. 1042; P. 162, note 6.

grǽdig

(adj.)
Grammar
grǽdig, adj.
Entry preview:

León-hwelpas sécaþ ðæt him grǽdigum ǽt God gedéme catuli leonum ... quærant a Deo escam sibi, Ps. Th. 103, 20. Gífrost and grǽdgost most rapacious and most greedy, Exon. 128 a; Th. 493, 2; Rä. 81, 24

Linked entry: grédig

ge-hátan

(v.)
Grammar
ge-hátan, -hǽtan, he -hát, -hǽt; p. -hét, pl. -héton, -héht, pl. -héhton; pp. -háten.

to callnamevocarenominareto callcommandpromisevowthreatenvocarearcesserejuberesponderepromitterevovere

Entry preview:

Him sibbe geháteþ he shall promise peace to them, Exon. 27 b; Th. 82, 16; Cri. 1339. Ic ðé geháte I vow to thee, Cd. 98; Th. 129, 5; Gen. 2139. Gehátaþ Drihtne vovete Domino, Ps. Th. 75, 8.

Linked entries: ge-hǽtan ge-hét

sicor

(adj.)
Grammar
sicor, adj. with gen.
Entry preview:

Qua ergo mente securus est, qui perpetratis iniquitatibus ipse sibi testis est, quia innocens non est? Past. 54, 5; Swt. 425, 3, 10

swǽslíce

(adv.)
Grammar
swǽslíce, adv.
Entry preview:

Him ( the good) swǽslíce (cf, on ðæt fræte folc (the evil ) hé firene stǽleþ láþum wordum, 84, 17; Cri. 1375) sibbe geháteþ heáhcyning, Exon. Th. 82, 15; Cri. 1339. Nealles swǽslíce mé wæs síð álýfed the way was not made easy for me Beo.

and-leofen

(n.)
Grammar
and-leofen, es; n. l. e; f., but also gen. andlifenes, acc. ondlifen,
Entry preview:

Hiera ondliefene (-lifene, v. l.) þone dǽl ðe hí him selfum oftióð ea quae sibi de alimentis subtrahant, Past. 315, 22. Seó eá mǽst eall genom þæt binnan þǽre byrg wæs þǽra monna ondliefene, Ors. 4, 7; S. 180, 19.

á-sceacan

(v.)
Entry preview:

Gif ðæs módes forhæfdnes mid ungeðylðe ne ascóke ( excuteret ) ðá sibbe of ðǽm sceáte ðǽre smyltnesse, Past. 311, 15. Wé sceolon ásceacan ðone sleacan slǽp ús fram, Hml. Th. i. 602, 15. His geoc of heora swuran ásceacan, 212, 10: R. Ben. 98, 14.

Linked entries: sceacan on-sceacan

ge-dryht

Entry preview:

Sibbe gedriht, 387 : 729. Se brego mǽra (Christ) his þegna gedryht ( the disciples) gelaðade, leóf weorud, Cri. 457. Wile mid his engla gedryht Meotod on gemót cuman, 942.

lengu

Entry preview:

Þá lengce his lífes hé him eall gerehte longitudinem dierum suorum et finem vitae suae sibi in ordine manifestavit, Guth, Gr. 172, 31. Mihst þú swá manegra tída lencgu oferfaran, Hml. S. 23 b, 522

ge-wita

Entry preview:

</b> with reflex pron. :-- Ꝥ mód him selfum gewita biþ Godes willan mens sibi conscia, Bt. 18, 4; F. 68, 18. for wita Ealra gewitena gemót, Chr. 1048; P. 174, 21

leóran

(v.)
Grammar
leóran, p. de

To godepartpasspass away

Entry preview:

Hé tó drihtne mid sibbe leórde he departed in peace to the Lord, Glostr. Frag. 110, 30. Hé leórde tó heófonum migravit ad cælos, Bd. 2, 7; S. 509, 36. Of ðissum leóhte leórde, 3, 20; S. 550, 26. Leórde transivit, 4, 23; S. 592, 39.

Linked entries: bi-leóran ge-hlioran

be-tweoh

(prep.)
Grammar
be-tweoh, be-tweohs, be-tweox, be-twih, be-twyh, be-twyx, be-twyxt, be-twuh, be-twuht, be-twux, be-twuxt, be-tuh, be-tux; prep. dat. acc. [be by, with; twi, twihs, tweox, twux duo]

Between, BETWIXT, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Bos. 20, 26. the case sometimes precedes the prep. or is separated from it Hí him healdaþ betwuh sibbe they keep peace between themselves, Bt. Met. Fox 29, 8; Met. 29, 4. Him betuh between them, Cd. 37; Th. 47, 26; Gen. 766

ágnian

(v.)
Entry preview:

MS.) qui commune Dei munus sibi privatum vindicant , Past. 334, 13. Ðá unwaran þe him ágniað (-at, Hatt. MS.) ðone craft ðæs láreówdómes þe hí ná ne geleornodon, 24, 13. Tó hwon ágnodest þú þé ánum þæt ic inc bám sealde, Wlfst. 259, 15.

brýce

(n.)
Entry preview:

Th. 547, 18 : 545, 17. enjoyment Seó sáwul is on sibbe wunigende on hire dæge, þonne heó on gewítendlicere tíde blissað, and on hwílwendlicum bricum bið ungefóh, Hml. Th. i. 408, 15. Similar entries v. níd-bryce

restan

(v.)
Grammar
restan, ;p.; te

To restto cease from toil, be at restto rest on a couch, to sleepto rest in death, lie dead, lie in the graveto remain unmoved; or; undisturbed, be stillTo rest one's selfof cessation from toil

Entry preview:

Gerusalem is gereht 'sibbe gesyhþ,' forðon ðe hálige sáula ðǽr restaþ, Blickl. Homl. 81, 2. Reste hé ðǽr ;Christ lay in the sepulchre,; Rood Kmbl. 138; Kr. 69.

Linked entry: ræstan

þanc-full

(adj.)
Grammar
þanc-full, þanc-full; adj.
Entry preview:

Ðæt hé doncfull sí stýre him ðæs bebodenan folces contentus sit gubernatione creditae sibi plebis, Bd. 4, 5; S. 572, 33. Ælþeódige bisceopas sýn ðoncfulle ( contenti ) heora gæstlíþnesse and feorme, S. 573, 3.

beód

Entry preview:

Críst gehál-gode on his beóde þá gerýnu úre sibbe, Hml. Th. ii. 276, 32: Lk. 16, 21. ꝥ Of þám crumum þe of hyra hláforda beódum (beád mensa L.) feallað Mt. 15, 27. Under beádum, Mk. R. 7, 28. Hé beheóld þá beódas and þá þénunga, Ap. Th. 14, 18.

ge-hefigian

(v.)
Entry preview:

Add: to make of serious import Ðonne hié willað him selfum ðæt yfel ðæt hié ðurhtugon tó suíðe gelíhtan ðæt hié ðonne ondrǽden for ðæs láreówes ðreáunga ðæt hié hit him gehefegien (-hefgien, v. l.) cum sibi quis malum, quod perpetravit, laevigat, hoc

nearu-ness

Grammar
nearu-ness, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b>
Entry preview:

</b> physical inconvenience, difficulty, troublesome action :-- Hí gesáwon þá nearonessa and þá uneáðnesse þe him sylfum gedón wæs factam sibi difficultatem videbant, Gr. D. 226, 17.

setl

Entry preview:

Hí him bǽdon setles and eardungstówe on heora lande petierunt in ea sibi sedes et habitationem donare, Bd. 1, 1; Sch. 11, 6. Him sylfum setl (seðel, v. l.) and eardungstówe geáhnian sibimet sedes uindicare, Sch. 12, 12. <b>II a.