Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-geworht

(adj.)
Grammar
un-geworht, adj.

not madenot finished

Entry preview:

not made Gif Hé geworht wǽre, ne wurde Hé nǽfre ælmihtig God ... Hé wæs ǽfre ungeworht, Homl. Skt. i. 1, 69. not finished Ungeworht infectum, Wrt. Voc. ii. 45, 17

Linked entry: ge-wyrcan

ge-lecgan

(v.)
Grammar
ge-lecgan, p. -legde; pp. -leged, -legd, -léd

To laypōnĕre

Entry preview:

Hwár he geléd wǽre ubi pōnĕrētur, Mk. Bos. 15, 47. He wæs unscyldig ðæs ðe him geléd wæs he was guiltless of that which was laid to him, Chr. 1053; Erl. 187, 21

stoppa

Entry preview:

Gelómlíce wæs tóbrocen se ráp in þám hangode se stoppa þe man ꝥ wæter mid hlód funis in quo ad hauriendum aquam situla dependebat crebro rumpebatur, Gr. D. 214, 22. Add

scilian

(v.)
Entry preview:

wæs tóscyled from þǽre apostlene geférrǽdene, Þá þá God tóscelede wæter from lande, Angl. xi. 370, 10. Hí tóscyledon they parted (from each other), Nap. 87. ]

be-stéman

(v.)
Grammar
be-stéman, -stýman; p. de; pp. ed

To BESTEAM, bedew, make damp, make wethumectare, madefacere, circumfundere

Entry preview:

Hwílum hit [beácen] wæs mid wǽtan bestémed at times it [the beacon] was damped with wet, Rood Kmbl. 44; Kr. 22. Ic wæs mid blóde bestémed begoten of ðæs guman sídan I was wet with blood poured from the man's side, 96; Kr. 48.

Linked entries: stíman be-stýman

stihtung

(n.)
Grammar
stihtung, e ; f.
Entry preview:

A disposition, arrangement, dispensation Wæs ðæt wunderlíco stihtungc ðære godcundan foreseónesse mira divinae dispensatio provisionis erat, Bd. 5, 22 ; S. 644, 36. Hit wæs sweotole gesiéne, ðæt hit wæs Godes stihtung, Ors. 6, 1 ; Swt. 252, 29.

will-spryng

(n.)
Grammar
will-spryng, and -sprynge, es; m.

A well-spring, fountainsource (lit. and fig.)

Entry preview:

Wæs ðæt wæter and ealle wyllspringas gehálgode þurh Cristes líchaman. Homl. Th. ii. 40, 28. Wilspringum fontibus, Hpt. Gl. 509, 18. Tó wyllsprangum wætra ad fontes aquarum, Ps. Lamb. 41, 2

ge-síclian

(v.)
Grammar
ge-síclian, -sýclian; p. ode; pp. od [seóc sick]

To be taken sick or illto be infirmægrōtāreinfirmāri

Entry preview:

Sum undercyning wæs, ðæs sunu wæs gesýclod on Capharnaum ĕrat quĭdam rēgulus, cujus fīlius infirmābātur Capharnaum, Jn. Bos. 4, 46. Ðá wearþ his hors gesíclod his horse became ill, Swt. A. S. Rdr. 100, 169

carful-líce

(adv.)
Entry preview:

Eálá ðú góde ród, ðú wǽre gefyrn gewilnod and carfullíce gelufod, Hml. Th. i. 596, 15. Þis wæs carfullíce ( sollicite ) gehealden, Gr. D. 126, 19. Carfullícor sollcitius, R. Ben. I. 111, 9. Add

þearfedness

Entry preview:

Bonefacies cyrican gelamp ꝥ þǽr wæs hefigu wǽdl and þearfednes hujus ecclesiae gravis valde paupertas inerat, Gr. D. 56, 31. Se wara weard his ágenre þearfednesse sollicitus suae paupertatis custos, 201, 11. Add

brosniend-líc

(adj.)
Grammar
brosniend-líc, brosnigend-líc; adj.

Corruptible, perishablecorruptibilis

Entry preview:

Corruptible, perishable; corruptibilis Ðæt wæter is brosniendlíc wǽta water is a corruptible fluid, Homl. Th. ii. 270, 5, 8, 13, 33. Geneálǽhþ ðam brosniendlícum wætere he approaches the corruptible water, ii. 270, 1

leóhte

(adv.)
Grammar
leóhte, adv.

Lightlyeasilygently

Entry preview:

Ðá wæs heó gesewen þurh twegen dagas ðæt hire leóhtor wǽre videbatur illa per biduum aliquanto levius habere, Bd. 4, 19; S. 589, 3

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

., and add Wæs ðǽr gehende án myrige dún mid wyrtum ámét mid eallre fægernysse and eác ful sméðe. Hml. S. 19, 108. Þeán þe þes middaneard myrge wǽre, 28, 158. Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7.

Linked entries: mirigþ mirige mirige

god-fyrht

Entry preview:

Ioachim wæs godfyrht man, Hml. A. 118, 42. Þá synna yrnað æfter þǽre earman sáwle and hire tó cweðað ... 'Wé wéndon þæt þú wǽre godfyrht, ac þú hæfdest deófles geþanc, Wlfst. 240, 27. Add

un-wæstmbǽre

Entry preview:

Wíse láreówas sǽdon ꝥ seó eorþe wǽte micele unwsestmbǽrre æfter þám flóde þonne heó ǽr wǽre tradunt doctores terrae vigorem et fecunditatem longe inferiorem esse post diluvium quam ante, Angl. vii. 36, 348. Add

weorold-dóm

(n.)
Grammar
weorold-dóm, es; m.
Entry preview:

A secular judgment, judgment by a secular court Sum wer wæs betogen ðæt hé wǽre on stale, and hine man gelæhte and æfter worulddóme dydon him út ða eágan, Homl. Skt. i. 21, 267

ge-styrian

(v.)
Entry preview:

Mið miltheortnisse gestyred wæs (motus est), Lk. L. 15, 20. Gestyred wæs (turbatus est), and ondo gefeóll ofer hine, Lk. L. R. l, 12. Wæs hé semninga mid unrótnesse gestyred subita arreptus moestitia, Guth. Gr. 170, 4

Norþan-hymbre

(n.)
Grammar
Norþan-hymbre, pl.

The NorthumbriansNorthumbriathe people or province north of the Humber

Entry preview:

Ðǽr wæs ungemetlíc wæl geslægen Norþanhymbra, 867; Erl. 72, 15. Norþanhymbra mǽgþ ðe Ceólwulf ofer is, Bd. 5, 24; S. 646, 28. Hér fór se here of EástEnglum on Norþanhymbre, Chr. 867; Erl. 73, 7

Linked entries: Norþ-hymbre Hymbre

wesan

Grammar
wesan, I a.
Entry preview:

Hit wæs hwílum on Engla lagum ꝥ leód and lagu fór be geþincðum, Ll. Th. i. 190, ii. Add Him wæs bet sóna, Hml. S. 31, 571. Hwæt wæs þám men? quid profuit?, Gr. D. 326, 18. add: cf. .

slipig

(adj.)
Grammar
slipig, adj.

Slippy, slimy, viscid

Entry preview:

Wǽtan þicce and slipegran 178, 15. Of þiccum wǽtum slipegrum . . . Wið slipegrum wǽtum ðæs miltes 246, 17

Linked entry: slipa