sténan
Entry preview:
to groan Ic grymetige and sténe mid ealle móde rugiebam a gemitu cordis mei, Ps. Th. 37, 8. [Du. stenen to groan.] to cause to sound(?)
þocerian
Entry preview:
Sitte him ðín mód on mínum hrædwǽne, þocrige him on mínne weg mea semita, meis vehiculis revertaris, Bt. 36, 1; Fox 174, 1
þreó-tíne
thirteen
Entry preview:
Fox 229; Men. 116. Þreottýne tredecim, Ælfc. Gr. 49; Zup. 281, 11: Bd. 1, 23; S. 485, 23. Ðǽr syndon betweónan ðám twám mynstrum ðreottýne míla ámetene, 4, 23; S. 596, 26. Þreótiénum terdenis, Wrt. Voc. ii. 82, 38
undern-mete
Food eaten in the morning ⬩ breakfast
Entry preview:
Undernmete prandium, Mt. Kmbl. Rush. 22, 4
Linked entry: undern-gereord
wer-beám
Entry preview:
A strong man, warrior Ðá slóh mid hálige hand heofonríces weard werbeámas ( the Egyptians in the Red Sea ), wlance ðeóde, Cod. Th. 208, 20; Exod. 486.
á-biterian
Entry preview:
On ðám magan se mete ábiteraþ, 160, 1. Ábitriaþ (-biteriaþ, Hat. MS.) ðá bléda fructus amarescit Past. 340, 24. to make bitter, to embitter, exasperate Exasperat .i. sevit, provocat vel ábiterie, Wrt. Voc. ii. 144, 60
bifian
Entry preview:
Bifgedon fremebant, Mk. L. 14, 5. Wæs se munt bifigende mid ormǽtre cwacunge, Hml. Th. i. 504, 28. Biuende treme*-*bundus, pavidus, An. Ox. 2994. Se bifigenda dóm the tremendous judgement. Wlfst. 227, 14: 228, 31: Bl. H. 57, 20.
bycgan
Entry preview:
M. 23, 25. Bege eme , Kent. Gl. 895. ꝥte metto bochton, Jn. L. 4, 8. in reference to marriage Be ðon ðe mon wíf bycgge, Ll. Th. i. 122, 3. to hire workmen Bycgæ wyrhta conducere operarios, Mt. R. 20,1
cum-líþe
Entry preview:
Ꝥ mæssepreóst his hýremen lǽre ꝥ hig cumlýðe sýen, and nǽnegum farendum men hyra húsa ne wyrnen, 422, 6. Beón wé ǽfre cumlíðe; úre sáwel bið Crístes cuma on dómes dæge, Wlfst. 239, 5. Add
el-lende
Entry preview:
In ellende ł in elðióde gefoerde peregre profectus est, Mt. R. 21, 33. On ellende færende peregre proficiscens, 25, 14
ge-fæstan
Entry preview:
Substitute: ge-fæstan; p. te. to make fast, make steadfast, confirm Wé wurðiað þone gefæstan heáp Godes cýðera we honour the steadfast band of God's martyrs, Hml.
heonane
Entry preview:
Ne mót hé hionane lǽdan of þisse worulde wuhte þon máre hordgestreóna þonne hé hider bróhte, Met. 1. 4, 9. from existence Gedwínað heonone þysse worulde gefeán (hujus cessabunt gaudia saecli) . . . wrǽnnes eác gewíteð heonone, Dom. L. 231-235
hrícian
Entry preview:
To cut open Hí man holdode and hí ealle hrícode ( the MS. has the accent ); swilce óðer wæterflód swá fleów heora blód, Hml. S. 23, 73. Hrýcigende resulcans (cf. manus resulcans, iterum aperiens, the passage is the same in both cases, An.
Linked entry: hrycigan
ísern-gelóman
Entry preview:
Substitute: ísern-gelóma, an; m. An iron tool íserngelóman wé hátaþ spadan and spitelas. Gr. D. 201, 19. p him mon íserngelðman (issern-, v. l. ) bróhte, Bd. 4, 28; S. 520, 20.
lencten-tíma
Entry preview:
Ox. 3837. the season of Lent Lǽsse pleoh bið þám Crístenan men þæt hé flǽsces brúce on Lenctentíman, þonne hé wífes brúce, Hml, Th. ii. 608, 18
reáf
Entry preview:
Mid gyftlicum reáfe ( ueste ) gescrýd, Mt. 22, 11. v. beód-, brýd-, heall-, mæsse-, munuc-, preóst-, sige-, weg-, wer-reáf
reordian
Entry preview:
Tó hriordanne, 32. to feed Wé hriordadun ðec pavimus te, Mt. L. 25, 37
sellend-lic
Entry preview:
To be given; dandus Ðá ðe nǽfre gystas on húsærne onfóð, búton sellendlices gysthúses méd ǽr ápinsod sý ( nisi prius dandi hospitii merces compensetur), Chrd. 102, 1.
stæþ-hlípe
Entry preview:
Add: in wk. declension used as noun; a steep place, precipice Hé geseáh manige men gán þurh þá stæþhlýpan (-hlépan, v. l.) heora uncysta multos ire per abrupta vitiorum cernebat, Gr. D. 95, 16.
wæter-þísa
A water-rusher, what rushes through the water, applied to a ship and to the whale
Entry preview:
A water-rusher, what rushes through the water, applied to a ship and to the whale Hé wǽghengest wræc, wæterþísa (-þiswa, MS., but the w is marked for erasure) fór snel, Exon. Th. 182, 1;Gú. 1303.