rǽd-leás
Entry preview:
without counsel, unwise, inconsiderate, rash, ill-advised Rédeleás preceps, Ælfc. Gr. 9, 55; Som. 13, 27. Gleáw ne wæs gumríces weard, réðe and rǽdleás, Cd.
ge-wiht
Weight ⬩ pondus
Entry preview:
Weight; pondus Twegra pundra gewiht two pounds' weight; dupondius, Ælfc. Gl. 59; Som. 67, 114; Wrt. Voc. 38, 37: Th. Chart. 522, 22: Salm. Kmbl. p. 180, 5. Gange án gemet and án gewihte let one measure and one weight pass, L.
scyfe
Entry preview:
Surt. 24, 11. furtherance of a project, the pushing of a matter, prompting, instigation in a good sense, cf. scúfan, <b>V </b>Ǽlc burhgemet beó be his dihte ge scife swíðe rihte, L. I.
Linked entries: scife niþer-scyfe scefe
ge-laðian
To invite ⬩ bid ⬩ call ⬩ summon ⬩ assemble ⬩ congregate ⬩ invītāre ⬩ vŏcāre ⬩ arcessĕre ⬩ ciere ⬩ congrĕgāre
Entry preview:
Ic gelangige óððe gelaðige cieo, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 26 : 30, 5; Som. 34, 52. Sum man worhte mycele feorme, and manega gelaðode hŏmo quīdam fēcit cœnam magnam, et vocavit multos, Lk. Bos. 14, 16 : Chr. 449; Erl. 13, 2.
Linked entries: ge-hlaðen ge-leaðian
strang-líc
Entry preview:
of persons, strong, robust Cniht, stranglíc on wæstme and wénlíc on nebbe, Ælfc. T. Grn. 16, 41.
un-gemetlíce
immoderately ⬩ beyond measure ⬩ excessively ⬩ too (much) ⬩ immensely ⬩ exceedingly ⬩ very greatly
Entry preview:
Ælfc. C. 29; Th. ii. 352, 28. Hú ungemetlíce gé bemurciaþ, Ors. 1, 10; Swt. 48, 17. Ongan hió hine lufian, and hiora ǽgþer óþerne swíþe ungemetlíce, Bt. 38, 1; Fox 194, 25.
Linked entries: ge-metlíce ungemetelíce un-metlíce
witodlíce
certainly ⬩ indeed ⬩ surely ⬩ truly
Entry preview:
Witodlíce nam, Anglia xiii. 386, 302: quippe and nempe, Ælfc. Gr. 38; Zup. 227, 2: quidem, Mt. Kmbl. 9, 37. Witedlíce, Ps. Spl. 34, 23. Uutetlíce, Mt. Kmbl. Lind. 26, 24. Witudlíce quoque, Anglia xiii. 397, 459: utique, 366, 19. Wutudlíce, Jn. Skt.
Linked entries: ge-witodlíce witendlíce
wríþan
to twist ⬩ give a curved form to ⬩ to bind up ⬩ wrap round ⬩ bandage ⬩ to bind ⬩ to bind ⬩ fetter
Entry preview:
to twist, give a curved form to Ic wríðe torqueo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 14. Wriðene ( Similar entries cf. wriþa,II.) wælhlencan, Elen. Kmbl. 47; El. 24. to bind up, wrap round, bandage Hé wráð (alligavit) his wunda, Lk. Skt. 10, 34.
cyn
Entry preview:
Ælfc. Gr. Z. 18, 14. Add:
deór
Entry preview:
Deór ferus, Ælfc. Gr. Z. 236, 11. God biþ þonne réðra þonne ǽnig wilde deór. Bl. H. 95, 31. Þæt grǽge deór wulf on wealde. Chr. 937; P. 109, 22. úr byð ... fela frécne deór, Rún. 2. Se camal ꝥ micla dear, Lk. L. 18, 25. Se micla dear, Mk. L. 10, 25.
drenc
Entry preview:
Add: drinking Sé þe óðerne neádað ofer his mihte tó drincenne, sé mót áberan heora bégra gilt, gif him ǽnig hearm of þám drence becymð, Ælfc. T. 21, 32, 38.
ge-langian
Entry preview:
Add: to call, summon. absolute Cieo and cio ic gelangige oððe gelaðige, Ælfc. Gr. 220, 11. to send for a person, call a meeting Ic áxie þone intingan hwí þú mé gelangodest interrogo quam ob causam aceessistis me, Hml. S. 10, 135.
ge-férlǽcan
Entry preview:
S. 7, 47- Se óðer eáca bið fíf ablativum geférlǽht, Ælfc. Gr. Z. 107, 18. Gyf hig beóð frumcennede genitivi, þonne magon hig beón geférlǽhte eallum casum, 104, 8. Weleras geférléhte labia sociata (corde ), Kent.
grundlinga
Entry preview:
Seó burh wearð tóworpen grundlunga, swá swá se Hǽlend sǽde, Ælfc. T. Grn. 21, 18: Hml. Th. i. 404, 12: Hml. A. 102, 11. Wearð swá micel storm ꝥ eall ꝥ ormǽte weorc wearð tówend grundlunga, Hml. S. 31, 1244. Ꝥ tempel grundlunga tófeóll, 2, 387.
here-geatu
- Ll. Th. i. 412, 26,
Entry preview:
Gelǽste ǽlc wuduwe þá heregeata (-u, v. l.) binnan twelf mónðum, 416, 16. ¶ For instances of heriots see C. D. ii. 380, 27: iii. 127 22: 304, 30: 360, 19: iv. 299, 19 (of a woman): vi. 147, 5: Cht. Th. 573, 3: 292, 5 (of a bishop): Cht. Crw. 23, 5.
on-rǽs
Entry preview:
Ofslagene wurdon fela þæs folces mid fǽrlicum onrǽsum, Ælfc. T. Grn. 20, 44. an attack, assault on a body of troops On þám forman onrǽse hé áflígde Ualentinianum, Hml. S. 31, 646
manig-feald
Entry preview:
Ǽlc deáþlic man swencþ hine selfne mid mistlicum and manigfealdum ymbhogum, and þeáh willniaþ ealle þurh mistlice paþas cuman tó ánum ende omnis mortalium cura, quam multiplicium studiorum labor exercet, . . . ad unum finem nititur pervenire, 24, 1 ;
mann-cynn
Entry preview:
Manega of þám mancinne ( the Jews ), Ælfc. T. Grn. 20, 41. Ðreála ic on þæt mancyn ( the Israelites ) sænde, Wlfst. 133, 19. Þæt is Gog and Magog, þæt beóð þá mancyn (máncyn?) þe Alexander beclýsde binnan muntclýsan (cf.
wǽg
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance
Entry preview:
a weight, as a general term Byrðen oððe wǽg pondus, Ælfc. Gr. 9, 32; Zup. 58, 17 note. Genim ðære ylcan wyrte ánre tremesse wǽge, Lchdm. i. 72, 11. Genim twéga trymessa wǽge, 70, 15. Þreóra trymessa wǽge, 72, 26: 74, 4.
weall-stellung
The putting a wall in order, repairing of a wall.
Entry preview:
Similar entries v. burh-bót Tó ánes æceres brǽde on wealstillinge (cf. weall-geweorc) and tó ðære wære gebirigeaþ xvi. hída; gif ǽlc híd byþ be ánum men gemannod, ðonne mæg man gesettan ǽlce gyrde mid feówer mannum.
Linked entry: stellung