Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-limpan

(v.)
Entry preview:

Þæt þá swá gelomp, ðaette . . ., Ors. 2, 1; S. 62, 4. Þæt wundra sum þúhte, þæt hé má wolde earme gǽstas hrínan lǽtan, and þæt hwæðre gelomp, Gú. 491. Gif mon beforan ærcebiscepe gefeohte oþþe wǽpne gebregde . . .

blédan

Entry preview:

Gif þæt wíf bléde tó swíþe æfter þám beorþre, Lch. ii. 330, 10. Slít mid foþorne oþ þæt hié bléden, 52, 8. Add

full-bétan

Entry preview:

þæt þám abbode þince þæt hí fulbét hæbben usque dum abbas judicaverit satisfactum esse, R. Ben. 70, 8, 18: 71, 2. Add

bisceop

under

Entry preview:

Se bisceop þǽre stówe antistes oraculi (in India), Nar. 26, 27. Him (Philip ) þá biscepas sǽdon þæt ealle godas him irre wǽren, Ors. 3, 7; S. 144, 4.

husc-lic

Entry preview:

Þaelig;t nán cyning. . . ne sceolde þincan tó huxlic þæt hé gebúge tó Crístes fulluhte, Hml. Th. ii. 40, 24. Ne ðúhte him tó huxlic þæt hé mid gesceáde hine betealde unsynnine, 226, Næs on þǽre þeóde nán deáþ swá huxlic swá swa on ródehengenne, Hml.

Linked entry: hux-lic

ge-sund

Entry preview:

Th. i. 74, 10. non-material Þæt ic þín sóðfæst word gesund móte healdan, Ps. Th. 118, 20.

fiht-wíte

(n.)
Grammar
fiht-wíte, fiht-wíte (fihte-, fyht-, fyhte-), es; n.
Entry preview:

tó ǽnigre bóte gebyrie, ꝥ hit áge healf þǽre cyrcean hláford, Cht.

twi-hynde

(adj.)
Grammar
twi-hynde, adj. As applied to a person, of a rank for which the wergild was two hundred shillings; applied to the wergild, that must be paid for a person of such rank. As will be seen from the passages given below, the twihynde man was a
Entry preview:

ceorl Twelfhyndes mannes wer is twelf hund scyllinga. Twyhyndes mannes wer is twá hund sciłł. ( the article then deals with the case of the former, and concludes: Eal man sceal æt cyrliscum were be ðære mǽðe dón, ðe him tó gebyreþ, swá wé be twelfhyndum

ge-lád

Entry preview:

Norð út onefen þæt gelád, and swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, ii. 150, 12-14

fulwa

(n.)
Grammar
fulwa, an; m.
Entry preview:

A fuller Hire bróhte Godes engel swylcne gerelan swylcne nǽfre nǽnig fulwa, þæt is nǽnig webwyrhta, þæt mihte dón on eorðan, Shrn. 56, 9

leornung-mann

Entry preview:

Þæs láreówes hǽs and þæs leornincgmannes weorc, R. Ben. 20, 6. Þæra fíf bóca andgit geopenode se Ælmihitiga Láreów his leorningmannum, Hml. Th. ii. 396, 12. Add

ge-dreógan

Entry preview:

Wisse hé gearwe þæt hé dæghwíla gedrogen hæfde, eorðan wynne, B. 2726

ést

favourluxuries

Entry preview:

Þæt þæt heom on Godes ést (in accordance with God's good pleasure) góde men geúðon, Wlfst. 159, 19. Eal þæt wé sceoldan on Godes ést gelǽstan all that according to the will of God we ought to do, 92, 12: 103, 5: 172, 7: 181, 11.

ele-berge

Entry preview:

Men wrungun elebergean ( olivas ) on þǽre treddan . . . Hí náht ne geháwedon flówan þæs eles of þám elebergum, 250, 13-26. Add

or-treówness

Entry preview:

Þás þyslican (infideles) syndon tó þreágienne in heora ortreównesse, and of ðǽre ortreównesse hí syndon tó laþienne tó þǽre gife þæs rihtan geleáfan infideles in sua perfidia redarguendi sunt, ad fidei gratiam provocandi, Gr. D. 263, 3. Add

wrigels

Grammar
wrigels, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ongan ꝥ wrigels (operimentum) þǽre bydene for þám weaxendan ele beón upp áhafen, and þá onstyredum þám wrigelse se ele feóll ofer þá brerdas þǽre bydene, Gr. D. 160, 11-13.

pliht

Entry preview:

Lóce hwá þás bóc áwríte, wríte hig be þǽre bysne and for Godes lufon hí gerihte, þæt heó tó leás ne beó þám wrítere tó plihte and mé tó tále, Ælfc. T. Grn. 21, 40.

rind

Entry preview:

Ꝥ bælsamum ǽgþer ge ic ge míne geféran þǽr betwih þǽm rindum (corticibus) nóman, Nar. 27, 25. Geholedum rindum cauatis codicibus (tuguria cauatis consuta corticibus, Ald. 5, 22), An. Ox. 11, 16

tó-weard

(prep.)
Grammar
tó-weard, prep.
Entry preview:

Add Fram þám littlan fingre tóweard þæs earmes, Vis. Lfc. 85. Add Þá áþenede Benedictus his hand and áwrát Crístes róde táken þǽr tóweard extensa manu Benedictus signum crucis edidit, Gr. D. 105, 4. 3.

heóf

Entry preview:

Þǽr (in hell) is wánung and gránung and aa singal heóf, Wlfst. 94, 3. Se hlúda heóf, 186, 19. Nán þincg gehýred næs búton seó geómerung þæs heófes, Hml. S. 23 b, 203. In þám heófe þæs feóndes deáðes in luctu mortis inimici, Gr. D. 120, 17.