Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hád-brice

(n.)
Grammar
hád-brice, -bryce, es; m. [hád II. holy orders in the church; brice a violation, breach]

An injury done to persons in holy orders, a violation of holy ordersordinis infractura, sacri ordinis violatio

Entry preview:

An injury done to persons in holy orders, a violation of holy orders; ordinis infractura, sacri ordinis violatio Gif hwá hádbryce gewyrce, gebéte ðæt be hádes mǽðe if any one do an injury to a person in holy orders, let him make amends for it according

ofer-hebban

(v.)

to pass by, neglect, omitpraeterire, transire

Entry preview:

to pass by, neglect, omit Gif hit (the holding a gemót) hwá oferhebbe (-habbe, MS. B.) béte swá wé ǽr cwǽdon, L. Ed. 11; Th. i. 164, 23. Gif hé áht ðæs oferhæbbe ðe on úrum gewritum stent, L. Ath. v. 8, 5; Th. i. 236, 33.

hlæst

(n.)
Grammar
hlæst, es; n.

Burden, freight, lading

Entry preview:

Hwá ðæm hlæste onféng who received that freight, Beo. Th. 104; B. 52: Cd. 71; Th. 85, 29; Gen. 1422. Hlæst beran to bear a burden, Exon. 101 a; Th. 381, 23; Rä. 2, 15. Ic ástíge mín scyp mid hlæstum mínum ego ascendo navem cum mercibus meis, Coll.

hegian

(v.)
Grammar
hegian, hegegian

to hedgefence

Entry preview:

Á hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan. . . grép hegian, dícsceard bétan, Angl. ix. 262, 19. Geneát sceal . . . burh hegegian (v. burg-hege), LI. Th. i. 432, 16

Linked entries: hegegian be-hegian

esn-líce

(adv.)
Grammar
esn-líce, adv.

Manfully, valiantly vĭrīlĭter

Entry preview:

Hwæt dó gé, bróður, dóþ esnlíce what ye do, brother, do manfully. Past. 47 ; Hat. MS. Hopa nú to Drihtne, and dó esnlíce expecta Dŏmĭnum, et vĭrīlĭter ăge, Ps. Th. 26, 16: 30, 28

Linked entry: esne

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde.

strið

(n.)
Grammar
strið, es; m.
Entry preview:

Th. 19, i; Gen. 284. contention, dispute, strife of words Hwæt scal ðé swá láðlíc stríð wið ðínes hearran bodan? 41, 28; Gen. 663. Ðone láðan stríð, yfel and-wyrde, 36, 16; Gen. 572

ge-irsian

(v.)
Entry preview:

Hwæt þá Datianus deófollíce geyrsode ongeán ðone hálgan wer, Hml. S. 14, 23. Lǽt þíne godas geyrsian, gif hí áht magon, 7, 113

Linked entry: ge-yrsian

útane

Grammar
útane, <b>. II.</b> add: (la)
Entry preview:

Mon ne mæg útane on him ongietan hwæt mon tǽle foris a reprehensoribus non videntur, Past. 271, 20: 417, 17: 439, 4

wel-gedón

(adj.)

well doneThe word also glosses beneficium:

Entry preview:

well done Gif hwæt welgedónes bið si qua bene gesta sunt Past. 17; Swt. 111, 3. Suíðe suíðe wé gesyngiaþ, gif wé óðerra monna welgedóna dǽda ne lufigaþ valde peccamus, si aliena bene gesta diligimus 34; Swt. 231, 1.

ge-timbrung

Entry preview:

Hwæt is hit elles bútan getimbrunga and tól háligra manna quid aliud sunt nisi instituta virtutum? R. Ben. 133, 9

ge-lang

Entry preview:

Bið æt Gode ánum gelang eal, hwæt wé gefaran scylon, Wlfst. 122, 8. Is seó bót gelong eal æt þé ánum, Cri. 152.

flíma

(n.)

a run-awaydeserteran apostatean outlawexilean outcastwretch

Entry preview:

flýman feormie, gylde fîf pund þám cyninge, 382, 21; and: On Dena lage hé áh griðbryce and hamsócne . . . and gif hwá þæne friðleásan man feormige, béte ꝥ swí hit ǽr lagu wæs, 384, 5-8.

Linked entry: flýma

cuman

(v.)
Grammar
cuman, p. cóm, coom.
Entry preview:

Ne wiste ic hwǽr mín ládþeów cóm (becóm, v. l. ), 5, 12; Sch. 619, 2. Hwǽr cóm seó frætwodnes heora húsa? . . . oþþe hwǽr cóm heora snyttro?, Bl. H. 99, 27, 31. Hwǽr cóm middaneardes gestreón? hwǽr cóm worulde wela?

fær

(n.)

goingpassinga going awaya journeycoursea voyagea marchan expeditionenterprisea passagethoroughfareroadentrancecarriagevessela troopa crewfareproceedings

Entry preview:

Þá þá hé gehýrde þæs folces fær mid þám Hǽlende, ðá ácsode hé hwá þǽr férde. Hí cwǽdon him tó þæt þæt wǽre ðæs Hǽlendes fær, Hml. Th. i. 152, 13-15. Hwæt is þæs Hǽlendes stede, oððe hwæt is his fær?, 156, 33.

Linked entry: færbu

ge-setednes

(n.)
Grammar
ge-setednes, -nys, -ness, -nyss, e; f.

A constitution, law, ceremony, religionconstĭtūtio, lex, cērĕmōnia, relĭgio

Entry preview:

A constitution, law, ceremony, religion; constĭtūtio, lex, cērĕmōnia, relĭgio Hwæt ys ðeós gesetednys quæ est ista religio? Ex. 12, 26. Fram middaneardes gesetednesse a constĭtŭtiōne mundi, Mt. Bos. 13, 35.

bí-sǽce

(adj.)

Disputeddisputablecontested

Entry preview:

Substitute: Disputed, disputable, contested Gif ðær hwæt bísæces sý, séme se biscop if there be anything contested, let the bishop arbitrate, Ll. Th. ii. 314, 9. Wé lǽrað ꝥ preóst bísæce ordél ǽfre ne geǽðe, 258, 3. Cf. un-besacen

prútian

(v.)
Entry preview:

to be proud Gif man þone ærcediácon oððe þone právost ágyte ꝥ hí wyllon módiggan oððe prútian si reperti fuerint superbi aut elati, Chrd. 18, 30, Gif him deóflu hwæt on heora geþance lǽren hwanon hí módigian magon oððe prútian ( unde laudari aut extolli

scearplíce

(adv.)
Entry preview:

Add Swá ꝥ stefen eáran Drihtnes scearplíce (efficaciter) þurhfare, Angl. xiii. 378, 192. add Háwa swýðe scearplíce hwǽr sý .xii. Kł Aprelis, Angl. viii. 309, 36.

hefig-líc

(adj.)
Grammar
hefig-líc, adj.

Grievoustroublesome

Entry preview:

Gif se líchoma hwǽr mid hefiglícre hǽto sý gebysgod if the body be anywhere troubled with inflammation, Herb. 2, 6; Lchdm. i. 82, 8