Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

druncnian

(v.)
Grammar
druncnian, p. ode ode; pp. od.

become drunk inebriārito sink,mergi

Entry preview:

to be or become drunk; inebriāri Iohannes se Fulluhtere ne dranc náðor ne wín, ne beór, ne ealu, ne nán ðære wǽtan ðe menn of druncniaþ John the Baptist drank neither wine, nor beer, nor ale, nor of the liquor from which men become drunk, Homl.

for-ealdian

(v.)

to run outexpire

Entry preview:

Ge furþum manna líchaman forealdiað ... hý árísað on dómes dæge swá þæt néfre syððan þá líchaman ne geendiað ne ne forealdiað, Solil. H. 10, 3-12. Ic eom forealdod inveteravi, Ps. Th. 6, 6.

HÉDAN

(v.)
Grammar
HÉDAN, p. de

To HEED, take care, observe, attend, guard, take charge, take possession, receiveto take care of, guardcustodire, observare

Entry preview:

Ða Judéiscan ne hédaþ máre búton ðære stæflícan gereccednesse the Jews pay attention to nothing but the literal narrative, 116, 4. Ne hédde hé ðæs heafolan he was not careful for his head, Beo. Th. 5387; B. 2697.

Linked entries: be-hédan ge-hýdan

for-spildan

Entry preview:

Ne forspild ðú mé ne perdas me, 27, 3. Ne forspild ðú úsic oð ende ne repellas nos usque in finem, 43, 23. Ðæt ðú hí forspilde and tóstence ut disperdas et dissipes, Past. 441, 32. Ðæt hé forspilde ( perdat ) gemynd heara, Ps. Srt. 33, 17.

scǽnan

(v.)
Grammar
scǽnan, p. de

To break

Entry preview:

Hí gemétton Crist deádne, and his hálgan sceancan scǽnan ne dorston, Homl. Th. ii. 260, 10. Ða gemettan ne móston ðæs lambes bán scǽnan, ne ða cempan ne móston tóbrecan his (Christ's ) hálgan sceancan, 282, 7.

hwíl-wende

(adj.)
Entry preview:

Add: hwílende. of duration, temporary, not lasting long, not permanent Medemmicel hwíl is ꝥ g mé ne geseóð, and eft is lylel fæc ꝥ gé mé eft geseóð . . . Þeós hwílwende gesihð . . . Hml.

þǽr-ofer

(adv.)
Grammar
þǽr-ofer, adv.
Entry preview:

Thereover, over that Se fnobeám ofersceadaþ ðæt lond, ðæt hit under him ne mæg gegrówan, ne hé self nánne wæsðm dǽrofer ne bireþ, Past. 45; Swt. 337, 12. Hig tódðldon hys reáf, and wurpon hlot þǽrofer, Mt. Kmbl. 27, 35

Linked entry: ofer

west-wegas

(n.)
Grammar
west-wegas, pl. m.
Entry preview:

The west Eástan ne cymeþ gumena ǽnig, ne of westwegum neque ab oriente, neque ab occidente, Ps. Th. 74, 6

scyhhan

(v.)
Entry preview:

Ne áwyrp ł áscyhh mé of ansýne ne proicias me a facie tua, Ps. Rdr. 50, 13.] Cf. scín, scýan. [

un-wynsumness

Entry preview:

Ne þǽr ne bið . . . nǽnig unwynsumnes geméted, Verc. Först. 113, 6-8

sól

(n.)
Grammar
sól, e; f. (?)

The sun

Entry preview:

The sun Ne ðé sunne on dæge sól ne gebærne per diem sol non uret te Ps. Th. 120, 6

a-stemnian

(v.)
Grammar
a-stemnian, p. nede; pp. ned [a from, stemnian to build]

To proceed from a foundationto foundbuilderectcondere

Entry preview:

To proceed from a foundation, to found, build, erect; condere Ðe hí sylf astemnedon which they themselves built, Bd. Pref; S. 472, 17

níd-hǽmed

Grammar
níd-hǽmed, néd-, niéd-, nýd-hǽmed, es; n.

Rape

Entry preview:

Rape, L. Alf. pol. 25, 26; Th. i. 78, 11-18

ceorlian

(v.)
Entry preview:

Nán wer ne wífað, ne wíf ne ceorlað, Hml. Th. i. 238, 1. Gif wíf þriwa ceorlað, Ll. Th. ii. 232, 4. Hit riht nis þæt wíf ceorlige oftur þonne ǽne. Wlfst. 305, 2. Heó hraðor wolde sweltan þonne ceorlian, Hml. S. 7, 303. Add

út-here

(n.)
Grammar
út-here, gen. -her(i)ges; m.

A foreign army

Entry preview:

A foreign army Se here férde swá hé sylf wolde, and seó fyrding dyde ðære landleóde ǽlcne hearm, ðet him náðor ne dohte ne innhere ne úthere, Chr. 1006; Erl. 140, 13. Ða scipu sceoldan ðisne eard healdan wið ǽlcne úthere, 1009; Erl. 141. 25

wác

(n.)
Grammar
wác, es; n.

A weakness

Entry preview:

A weakness Nyste ic on ðám þingum ðe ðú ymbe specst fúl ne fácn, ne wác ne wom tó ðære dæigtíde ðe ic hit ðé sealde, ac hit ǽgðer wæs ge hál ge clǽne búton ǽlcon fácne, L. O. 9; Th. 1. 182, 3

Linked entry: wund-wácu

wederian

(v.)
Grammar
wederian, p. ode

To be (good or bad) weather

Entry preview:

To be (good or bad) weather Cweðaþ sume men, ðæt se móna hine wende be ðan ðe hit wuderian (wedrian, widrian) sceal on ðam mónðe; ac hine ne went náðor ne weder ne unweder of ðam ðe him gecynde ys, Lchdm. iii. 268, 2

tregian

(v.)
Grammar
tregian, p. ode

To vextroubleafflictgrieve

Entry preview:

To vex, trouble, afflict, grieve Gif gé on unriht ne tregiaþ ne earme ne tyrewiaþ (if ye oppress not the stranger, the fatherless, and the widow, Jer. 7, 6), Wulfst. 50, 2. Ða ðe tregiaþ mé qui tribulant me, Ps. Spl. T. 3, 1

for-gytel

(adj.)
Grammar
for-gytel, -gytol, -gyttol; adj.

Forgetfulforgettingoblīviōsus

Entry preview:

Forgetful, forgetting; oblīviōsus He næs forgytel [forgyttol, Homl. Th. ii. 118, 19] he was not forgetful, Nat. S. Greg. Els. 5, 11. Forgytele we ne synt ðé nec oblīti sŭmus te, Ps. Lamb. 43, 18.

Linked entry: for-gitel

húslian

(v.)
Entry preview:

Man sceal húslian þone seócan þá hwýle hé hit for*-*swelgan mæg, and man ne sceal hit dón nánum sámcwyce men, for þan þe hé hit sceal etan, Ll. Th. ii. 390, 23. Gé sculon húslian þá cild bonne hí gefullode beóð, and hý Add: —