neát
A neat ⬩ an ox or a cow ⬩ cattle ⬩ beast ⬩ animal
Entry preview:
Sealde heora neát ( jumenta ) hæglum, 77, 48. Deór and neát bestiae et universa pecora, 148, 10. Ða dumban neát, Andr. Kmbl. 134; An. 67. Tó neáta scypene ad stabula jumentorum, Bd. 4, 24; S. 597. 9.
capitol
Entry preview:
Æfter geendunge þára þreora sealma sié án capitul (kapitol, R. Ben. I. 47, 9) gecweden recitetur lectio una, 41, 1. Sý ánes capitules rǽding gecweden lectio recitanda est, 11.
scearpness
Sharpness ⬩ roughness ⬩ acidity, pungency ⬩ efficacy
Entry preview:
Se líchama gefélþ ðæs sealtes scearpnesse, Wulfst. 35, 6. efficacy For ðære sealfe scearpnesse ( to make the salve effectual ) genim wífes meoluc, ii. 28, 7
Linked entry: scearp
L
Entry preview:
So the West Saxon forms, healdan, sealt, healf, are found in the Northumbrian Gospels as halda, salt, half, and in Gothic, O. Sax., Icel., O. H. Ger. the vowel also is a.
blǽd
a blowing ⬩ breath ⬩ breathing ⬩ spirit ⬩ inspiration ⬩ flame ⬩ blaze ⬩ prosperity
Entry preview:
Hí (the seals) mid heora blǽde his leoma beðedon, Hml. Th. ii. 138, 12. Ðurh ðæs dracan blǽd seó menigu wearð geuntrumod, 294, 22. Ðone líflican blǽd the breath of life, 92, 12. Blǽdas spiracula, An. Ox. 4864: flabra (chelydri), Wrt.
Linked entry: blæst
BRǼW
An eye-lid; ⬩ palpebra
Entry preview:
Ðæt biþ swíðe god sealf ðam men ðe hæfþ þicce brǽwas that will be a very good salve for a man who has thick eye-lids, 1, 2 ; Lchdm. ii. 38, 22, 12. Unwlítig swile and atelíc his eágan brégh [brég MS.
þeór
Entry preview:
Drenc gif þeór sié on men, ii. 354, 16: iii. 28, 13, Sealf wiþ þeóre ... Wiþ þeóre on fét, ii. 118, 12, 28. Wið ðeóre, iii. 20, 15: 28, 7, 19: 30, 3, 13. v. next word
ge-dafenian
To be becoming or fit ⬩ to behove ⬩ decere ⬩ convĕnīre ⬩ it behoves ⬩ it is becoming or fit ⬩ ought ⬩ dĕcet ⬩ oportet
Entry preview:
Láreówum gedafenaþ ðæt hí mid wísdómes sealte geleáffulra manna mód sylton it befits teachers that they salt the minds of believing men with the salt of wisdom, Homl. Th. ii. 536, 16 : L. E. I. 24; Th. ii. 420, 32. Me gedæfnaþ me oportet, Jn. Skt.
un-besacen
unmolested by litigation ⬩ not made the subject of litigation ⬩ uncontested
Entry preview:
Ðá sealde hé Æþelrige unbesacen land on hand, ðæt hé þanonforð syþþan ðǽron ne sprǽce he gave the land up to Æþelrige uncontested, so that thenceforth he would not lay claim to it, 289, 31.
cípe-mann
Entry preview:
Hé penegas wið hláfe þám cépemen sealde, and þá cýpemen þá penegas sceáwodon, Hml. S. 23, 564. Ceápemenn nummularii, Mt. L. 21, 12: vendentes, Mk. L. 11, 15 margin. Cípamonna riht hrodia lex, Wrt. Voc. ii. 43, 46.
Linked entry: ciépe-mon
ge-maca
Entry preview:
Wosað gié gimaco Godes estote imitatores Dei, Rtl. 12, ll. of things Ic gean þes beáhges gemacan þe man sealde mínum hláforde, Cht.
Frysa
A Frisian ⬩ Frīsius ⬩ Freso
Entry preview:
Sealde se ealdorman hine sumum Frysan of Lundene the alderman sold him to a Frisian of London, Homl. Th. ii. 358, 18.
ge-þyldo
Entry preview:
Ne sealde hé ús náne bysne his geðyldes, 226, 12: R. Ben. 135, 8; Guth. 50, 26: Gr. D. 20, 16. On eówrum geðylde, Past. 218, 24: Lk. 21, 19: Hml. Th. ii. 544, 4: Hml. A. 21, 176. Hé eal geðyld gecýþde, Bl. H. 123, 3 a. ge-þýldo (-u); f.
hæft-níd
Entry preview:
Drihten ne dyde þæt hé ús on hearde hæftnýd sealde non dedit nos in captionem, Ps. Th. 123, 5. Hæftnéd hefige, 125, 1. Þá graman hæftnéd, 84, 1. Hé hí on hæftnýd heán gesealde, 77, 61. On heaftneád and on þeówdóm, Angl. xi. 2, 51.
Linked entries: hæfte-neód hæft-néd
stæf
Entry preview:
Add Ðis gewrit is gewriten stæf be stæfe be þám gewrite þe Dúnstán sealde úrum hláforde, Ll. Lbmn. 214, 24. Se biscop hine hét (steafa, v. l. ) naman cweðan, Bd. 5, 2; Sch. 558, 22. Ꝥ getæl þǽra stafena, Angl. viii. 335, 40.
on-cunnan
To accuse a person (acc.) of something (gen., clause beginning with ðæt or with prep, be, for), to blame, charge, lay to a person's charge
Entry preview:
., clause beginning with ðæt or with prep, be, for), to blame, charge, lay to a person's charge Ðonne oncann hé hiene selfne for ðære hrædhýdignesse ðe hé ǽr tó fela sealde occasionem contra se im- patientiae enquirit, Past. 44, 4; Swt. 325, 16.
Linked entries: á-cunnan on-cunness
tunge
Entry preview:
Hwæt bið ié seald from ðære inwitfullan tungan ? 119, 2, 3. Heora tungan sprecaþ fácn, 5, 10.
FÓN
To grasp ⬩ catch ⬩ seize ⬩ to seize with hostile intention ⬩ take ⬩ undertake ⬩ accept ⬩ receive ⬩ mănu comprehendĕre ⬩ captāre ⬩ căpĕre ⬩ accĭpĕre
Entry preview:
Hér beóþ fangene seólas and hronas here are caught seals and dolphins, Bd. 1, 1; S. 473, 16. Hí feng woldon fón they would take the booty, Chr. 1016; Erl. 156, 28, 12.
LEÁF
LEAVE ⬩ permission ⬩ license
Entry preview:
Gif him líf seald wǽre, Bd. 1, 23; S. 486, 8, note. Ða seofan cnihtas ðe be ðínre leáfa lyfedan búton ehtnisse the seven youths that by your leave lived without persecution, Homl. Skt. 4, 255.
crístnian
Entry preview:
Þonne se sácerd crístnað, þonne orðaþ hé on þone man . . . and mid þæs sácerdes hálsunge se deófol wyrð áflýmed fram þǽre menniscan gesceafte . . . þæt sealt þæt se sácerd þám men on múð déþ þonne hé crístnað, þæt getácnað godcundne wísdóm . . . and ðonne