Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wíc

Grammar
wíc, <b>.
Entry preview:

Ðænne þæs embe fíf niht ꝥ áfered byð winter of wícum (cf. tún; ), Men. 24. v. bere-, ceaster-, Lunden-, Norþ-, sunder-wíc

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

Oð Indéas eástewearde, Met. 16, 18. ¶ used substantively :-- Þæt Babylonicum (ríce) wæs þæt forme and on eáste weardum Babylonium regnum ab oriente, Ors. 2, l; S. 60, 2

næced

Entry preview:

Add: næcedu Þǽr is hunger and næcedu, and þǽr is yrmðo and nearones, and þær is unmǽte cyle and unáhefendlic hǽto geméted. Verc. Först. 169

ceáp

Entry preview:

Be þæs ceápes ( swine ) weorðe, Ll. Th. i. 132, 16. Sum fearhrýþer þæs óþræs ceápes geférscipe oferhogode, Bl. H. 199, 4: Lch. iii. 56, 8. Benumene ǽgðer ge þæs ceápes ge þæs cornes, Chr. 895; P. 88, 17. On úrum wæstmum and on cwicum ceápe, Bl.

an-bíd

Grammar
an-bíd, (-bid?).
Entry preview:

On þǽm anbíde Perdica fór mid firde, Ors. 3, 11; S. 146, 1. Add

be-wépan

Grammar
be-wépan, bewopen

woe-begone

Entry preview:

Hé beweóp ungemet*-*godra manna líf, 604, 27. þæt se Hǽlend beweópe ðǽre ceastre tó-worpennysse, 402, 6.

flet

Entry preview:

Ic seah in heall, þǽr hæleð druncon, on flet beran wudutreów, 56, 2: 57, 12: B. 1647: 1036. Hé mid fǽmnan on flet gǽð, 2034: 2054. Þæt hié him óðer flet eal gerýmdon, healle and heáhsetl, 1086. Land eal geondhwearf, . . . Méda máddumselas, . . .

færeld

(n.)
Grammar
færeld, (n. and) m.

goingwalkinga goingcoursejourneya wayroadthe runcarriagevehicle a trainretinuecourseproceeding

Entry preview:

Rómáne wǽron þæs færeltes swá geornfulle . . . þæt hié eall him gesealdon þæt hié þá hæfdon on þǽm færelte tó fultume, Ors. 4, 10; S. 196, 12-20. Sendon Rómáne hiene þætþæs færeltes consul wǽre consul creatus in Africam transiit, S. 200, 2.

eádig-ness

Entry preview:

Sé þe þæt éce líf begyteþ, þon bið éce eádignes geseald, Bl. H. 97, 30. Seó upplice eádignes, 101, 35. Seó eádignes þæs heáhengles tíde, 197, 3. Éces eádignisse meardo aeterne beatitudinis premia, Rtl. 51, 19.

ge-hírness

Entry preview:

H. 55, 31,, Syle mínre gehýrnesse gefeán, þæt ic gehýre þæt ic wylle auditui meo dabis gaudium et laetitiam Ps. Th. 50, 9. Ic forhtige for þissere gehýrnesse auditu paveo Gr. D. 212, 3.

torr

Entry preview:

Add Benedictus gestaþolode hine sylfne in þám uferan dǽlum þæs torres (on sumes stýpeles úpflóra, v.l. in turris superioribus), and Seruandus gestaþelode hine in þám neoðeran dælum þæs ylcan torres (stýpeles, v.l. ), Gr.

for-settan

to stop upblockobstructto press downoppressrepress

Entry preview:

Sume hí wurpon þá moldan úp and hió wǽron forsettende þǽra wætera rynas, Shrn. 41, 4.

ge-innian

(v.)
Entry preview:

Stande hé þǽr úte . . . oð þæt hé mid hreówsunge geinnige hine sylfne . . . intó Godes húse, 155, 24.

fæger

fairdesirablehandsomefairplausiblefairpleasant

Entry preview:

On þǽm fægran neorxnawange, 143, 25. Fægerra blóstmena, Bt. 14, 1; F. 40, 24. of appearance Fægereste pulcherrimae (venustati), An. Ox. 1052. of moral beauty Wæs fæger eáðmódnes geméted on þǽre fǽmnan, Bl. H. 9, 21.

tó-brǽdan

Entry preview:

Ox. 23, 47. add: — Se consul wæs wénende þæt eall þæt folc wǽre gind þæt lond tóbrǽd, Ors. 4, 8; S. 188, 12

bisceop

under

Entry preview:

Se bisceop þǽre stówe antistes oraculi (in India), Nar. 26, 27. Him (Philip ) þá biscepas sǽdon þæt ealle godas him irre wǽren, Ors. 3, 7; S. 144, 4.

husc-lic

Entry preview:

Þaelig;t nán cyning. . . ne sceolde þincan tó huxlic þæt hé gebúge tó Crístes fulluhte, Hml. Th. ii. 40, 24. Ne ðúhte him tó huxlic þæt hé mid gesceáde hine betealde unsynnine, 226, Næs on þǽre þeóde nán deáþ swá huxlic swá swa on ródehengenne, Hml.

Linked entry: hux-lic

land-leód

Entry preview:

Þá landleóde on þǽre stówe incolae Gr. D. 97, 31. Ealle þá landleóde (ealle þá þe þǽr on lande wǽron, v. l. ), 145, 7. Men þe þǽr landleóde wǽron ejusdem loci accolae 230, 8.

ciric-sócn

Entry preview:

Substitute: going to church, attendance at church Þæt crístene men þæne egesan ǽfre ne dreógan þæt hý deófolgyld weorðian, for ðám ne fremeð ǽnig cyricsócn ǽfre ǽnigum þéra þe þæt óðer drýhð, Wlfst. 281, 5.

Mæð-hild

(n.)
Grammar
Mæð-hild, If this be a woman&#39;s name, it could not be that which later becomes Matilda, cf. Mathild, Chr. 1067; P. 202, 28: Mahtild, 1083; P. 215, 22. O.H.Ger. Maht-hilt.