ge-flít
Entry preview:
Lǽtað áweg ealle saca and ǽlc geflitt, and gehealdað þás tíd mid sibbe and mid sóðre lufe, Hml. Th. i. 180, 1. Ðonne betweoxn eów bið yfel anda and geflitu ( contentio ), Past. 345, 14.
feor
avoidance ⬩ widely ⬩ widely ⬩ far ⬩ far
Entry preview:
Voc. ii. 89, 63. as predicate with dat., quite different from Þincþ þám ungelǽredum þæt eall ꝥ andgit beó belocen on þǽre ánfealdan gerecednisse, ac hit is swíþe feor þám, Ælfc. Gen. Thw. 2, 32. "Mé gecýð hwilc se wer wǽre". . .
ge-limpan
Entry preview:
Swá hit ǽfre gelim[pe] amen, An. Ox. 56, 104. referring to an occurrence already stated Hér Eádgár wæs tó cyninge gehálgod . . . þǽr wæs preósta heáp gegaderod . . . ðá þá ðis gelamp. Chr. 973; P. 118, 21.
wendan
To turn ⬩ To cause to move ⬩ to change ⬩ alter ⬩ convert ⬩ to translate ⬩ interpret ⬩ to move one's self ⬩ take one's way ⬩ go ⬩ proceed ⬩ wend ⬩ To wend ⬩ go ⬩ proceed
Entry preview:
God giet settende is and wendende ǽlce onwaldas and ǽlc ríce tó his willan Ors. 2, 1; Swt. 64, 2. Hí beóð wended mutabuntur Ps. Th. 101, 23.
drincan
DRINK, imbibe ⬩ bibĕre, potāre, imbĭbĕre
Entry preview:
Unhealthiness cometh after [over] drinking, Ælfc. T. 43, 6-17
Linked entries: DRENCAN druncennes drynge druncen
EARN
An eagle ⬩ aquĭla
Entry preview:
Earn aquĭla, Ælfc. Gl. 36; Som. 62, 107; Wrt. Voc. 29, 5: 62, 1: 77, 12: 280, 1.
Linked entries: ern here-fugol
FRIÐIAN
to keep the peace ⬩ towards, make peace ⬩ to protect ⬩ defend ⬩ keep ⬩ pācĭfĭcāre protĕgĕre ⬩ tuēri
Entry preview:
Ǽlc ðæra landa, ðe ǽnigne friðige ðæra ðe Ængla land hergie each of those lands which may keep the peace towards, afford protection to, any of those who ravage England, L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 17.
Linked entry: freoðian
ge-lǽran
To teach ⬩ educate ⬩ instruct ⬩ advise ⬩ persuade ⬩ induce ⬩ dŏcēre ⬩ erŭdīre ⬩ persuādēre
Entry preview:
Gelǽred doctus, Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 41 : 39; Som. 42, 47, 56. Ic eom gelǽred dŏceor; ðú eart gelǽrd dŏcēris; he is gelǽrd dŏcētur, 27; Som. 29, 21. Beóþ gelǽrede gé ðe démaþ eorþan erŭdīmĭni qui judĭcātis terram, Ps. Spl. 2, 10
Linked entry: ge-lǽred
segl
Entry preview:
Ðes segl hic carbasus, ðás seglu haec carbasa, Ælfc. Gr. 13 ; Zup. 86, 3. Ðá wæs be mæste merehrægla sum, segl sále fæst, Beo. Th. 3816 ; B. 1906. Ðæt scip wæs ealne weg yrnende under segle, Ors. 1. 1 ; Swt. 19, 34. Nefne hé under segle yrne, Exon.
Linked entry: swegl-síðe
for-stelan
Entry preview:
Se ceorl forstæl ǽnne oxan furatus est uir bouem, Ælfc. Gr. Z. 146, 13. Se fruma wæs ꝥ mon forstæl ǽnne wímman Ælfsige the beginning was that a woman was stolen from Ælfsige, Cht. Th. 206, 19.
fremming
Entry preview:
Miht þú witan þæt weorc sprecan swíðor þonne þá nacodan word þe nabbað náne fremminge, Ælfc. T. Grn. 21, 25. (1 a) with gen. of agent :-- 'Gif ic on Godes fingre deófla ádrǽfe' ...
glædnes
Entry preview:
Cf. glædlíce; Gode man sceal dón mid glædnysse ǽfre þá betstan behát, Hml. A. 35, 272. Þá Godes þegnas mid glædnysse efston, ástræhton heora swuran tó slæge for Críste, Hml.
wealh-stod
An interpreter ⬩ one who serves as a medium between speakers of different languages ⬩ an interpreter of written language ⬩ a translator ⬩ an interpreter of a subject, ⬩ an expounder ⬩ a mediator ⬩ the word occurs as a proper name
Entry preview:
Voc. i. 86, 60: Ælfc.
Linked entry: -stod
ge-siht
Sight ⬩ power of seeing ⬩ vision ⬩ something seen ⬩ aspect ⬩ respect ⬩ visus ⬩ acies oculorum ⬩ visio ⬩ aspectus ⬩ conspectus ⬩ respectus
Entry preview:
Sight, power of seeing, vision, something seen, aspect, respect; visus, acies oculorum, visio, aspectus, conspectus, respectus Se ord on here oððe scearp gesihþ acies, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 14. Yfel gesihþ oculus malus, Mk. Bos. 7, 22.
Linked entry: ge-syhð
forhtian
To be afraid or frightened ⬩ tremble ⬩ păvēre ⬩ trĕmĕre ⬩ trĕpĭdāre ⬩ formīdāre ⬩ To fear ⬩ be frightened at ⬩ dread ⬩ tĭmēre
Entry preview:
Ic forhtige formīdo, Ælfc. Gr. 36; Som. 38, 50. Hie forhtiaþ they will be afraid. Rood Kmbl. 227; Kr. 115: Ps. Th. 67, 9. Ðǽr hig forhtodon mid ege illic trĕpĭdāvērunt tĭmōre, Ps. Lamb. 52, 6.
Linked entries: frohtian ge-frohtian
GADERIAN
To GATHER ⬩ gather together ⬩ collect ⬩ store up ⬩ lĕgere ⬩ collĭgĕre ⬩ congrĕgāre
Entry preview:
D.] lĕgo, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 22. Se ðe ne gaderaþ mid me, se hit tostret qui non collĭgit mecum, dispergit, Lk. Bos. 11, 23. Hý gaderiaþ feoh, and nyton hwám hý hyt gadriaþ they store up wealth, and know not for whom they store it up, Ps.
Linked entries: gadorigean gadrian gæderian gaðerian
locc
a hair ⬩ a curl ⬩ ringlet
Entry preview:
The hair of the head, a hair, a lock of hair, a curl, ringlet Comatus se ðe hæfþ loccas, coma is locc, Ælfc. Gr. 43; Som. 45, 9. Locc unscoren coma vel cirrus, Wrt. Voc. 42, 45. Locc uncinus, 42, 48.
Linked entry: loca
METE
MEAT ⬩ food
Entry preview:
Mínum þeówum ic sylle mettas, Ælfc. Gr. 15; Som. 18, 65. Se ðe mettas ( escas ) hæfþ, Lk. Skt. 3, 11. Earmra hungur hé oferswýþde mid mettum, Bd. 2, 1; S. 500, 24. Mid cynelícum mettum ( regalibus epulis ) gefylled, 2, 6; S. 528, 14.
ge-cweðan
To say ⬩ speak ⬩ call ⬩ pronounce ⬩ agree ⬩ resolve ⬩ order ⬩ dīcĕre ⬩ lŏqui ⬩ profāri ⬩ pronunciāre ⬩ pangĕre ⬩ stătuĕre
Entry preview:
Hí ǽfre ǽlcne Deniscne cyng útlah of Engla lande gecwǽdon they pronounced every Danish king an outlaw from England for ever, Chr. 1014; Erl. 150, 34.
ge-logian
To place, lodge, dispose, regulate ⬩ ponere, disponere, reponere, collocare
Entry preview:
Ða geleáfullan folc híg sylfe gelogiaþ and heora líf for Gode the faithful folk dispose themselves and their life for God, Ælfc. T. Lisle 28, 13. Gelogaþ his ágen líf regulates his own life, Tract. de Spir. Septif : Homl. Th. i. 168, 11.
Linked entry: lógian