ge-hlýd
Entry preview:
On þǽre ylcan nihte wæs geworden mycel gehlýd ( strepitus ) on þám hrófe þǽre cirican, efne swylce hwylc man urne þǽr geond dwoliende. Þá áweóx and bræclade mára swég . . . swylce eall seó cyrice wǽre . . . tóworpen fram þám grundweallum, Gr.
be-sprecan
mention ⬩ to claim ⬩ To complain of ⬩ blame ⬩ To complain
Entry preview:
Cf. be-secgan, I: Hit is ús swíþor bismre gelíc þæt wé þæt besprecað erubescant de recordatione praeteritorum, Ors. 3, 11; S. 152, 30. Hé begeat sumne ðe hine bespræc tó ðám cásere, Hml.
be-weorpan
Entry preview:
S. 18, 106-113. þæ folc mid rápum þá anlicnesse bewurpon, Hml. Th. i. 464, 19. þæt hig mid wyrtgemangum hine bewurpon ut aromatibus condirent eum. Gen. 50, 2, Hé hét settan hí on sandpytte and bewurpan mid eorþan and mid weorcstánum, Hml.
ge-gódian
Entry preview:
Gegód[ode] indeptam (cirris crispantibus), 4647. (1 a) to endow with property, enrich :-- Se bisceop nýdde þæt folc þæt hí ðone ðriddan dǽl þæs feós underféngon, and hé mid þám twám dǽlum þæt mynster gegódode, Hml. Th. i. 452, 23: Hml. S. 6, 147.
un-weorþ
of no value ⬩ of no dignity ⬩ little esteemed ⬩ unworthy ⬩ not of sufficient merit ⬩ worthless ⬩ bad ⬩ contemptible ⬩ despicable ⬩ ignoble ⬩ ignominious ⬩ dishonouring
Entry preview:
of no value Mid deórwyrþum reáfum ne beóþ hý gescrýdde, ac mid unweorþum, R. Ben. 137, 9. Ðæt heora heortan mid wácum mettum and unweorþum ne sýn ofersýmede, 138, 11. of no dignity, little esteemed Gif munuc eáðhylde bið, þeáh hine man wácne and unweorðne
horh
Entry preview:
Horh flegma, i. saliva, Wrt. Voc. ii. 149, 38: flegma 35, 65. Nytta þára lǽcedóma þe þone horh of þám heáfde teó, Lch. ii. 282, 25. Þú forléte on þínne ondwlitan þá earman heora horh (spátl) spíwan, Angl. xii. 505, 13. Horh flegmata Wrt. Voc. ii. 108,
scort
Entry preview:
Add Wæs þǽr án stów swýþe sceort ( locus brevissimus) in þæs muntes sídan, Gr. D. 49, 5. Add Hé wénde ꝥ swá scort (sceort, v. l. ) man (cf. lytelne, 10) ne mihte ná habban swá ormǽtne hlísan þurh hálinesse, Gr. D. 46, 18. 2 b.
á-teorung
exhaustion ⬩ faintness ⬩ weariness ⬩ wasting away ⬩ decay ⬩ failing
Entry preview:
Þǽr is éce líf bútan áteorunge, Wlfst. 142, 28: Hml. S. 15, 218. Heó scínð búton ǽteorunge hire beorhtnysse, Hml. Th. i. 444, 2. Getácnað se móna áteorunge úre deádlicnysse, 154, 29
á-delfan
Entry preview:
Dict. to dig up the ground Hí ádulfon gehwylcne dǽl þæs wyrtgeardes þæs þe þǽr ǽr undolfen wæs cuncta horti illius spatia quae inculta fuerant coluerunt, Gr. D. 202, 3. Seó eorðe wæs swíðe heard and hé ne mihte heó ádelfan, Hml.
Linked entry: a-dylf
mǽgþ
Entry preview:
</b> add :-- Þǽr is mid Estum án mǽgð þæt hí magon cyle gewyrcan, Ors. l, I ; S. 21, 14. <b>IVc.</b> add :-- Þæt mynster is geseted in Huicca maegðe, C. D. i. 114, 14.
áþ
Entry preview:
Þá witan gerehton Eádgife þæt heó sceolde hire fæder hand geclǽnsian be swá miclan feó, and beo þæs áð lǽdde on ealre ðeóde gewitnesse, and geclǽnsude hire fæder þæs ǽgiftes be .xxx. punda áðe, 202, 1-6.
ge-sigefæstan
Entry preview:
Se eádiga wer swá gesigefæstod (-ed, v.l.) wearð ( percepto ubique certandi bravio) þæt hé þá bysmornysse forhogode heora costunga. Guth. Gr. 127, 4.
stræcness
Entry preview:
Add: cf. stræc; : severity, rigour, bitterness Seó biternes and strecnes þæs deáðes amaritudo mortis, Gr.
fyrþran
Entry preview:
Mé ðincð þæt mé nán þing ne mage þæs ámærran þæt ic hyt ne firðrige and fremme cum alia nulla re crederem commoveri, Solil. H. 33, 2. Ne tǽce wé ná . . . þæt hé leahtras fyrðrige and weaxan lǽte non dicimus ut permittat nutriri vitia, R.
ge-nóg
Entry preview:
Genóh byð þám leorningcnihte þæt hé sý swylce hys láreów, Mt. 10, 25. Ǽlcum men þúhte genóg on þǽre eorþan wæstmum, Bt. 15; F. 48, 3. Genóh, Met. 8, 7.
weorþan
Entry preview:
Hé wearp út his net, and þǽr wearð oninnan án ormæte leax, Hml. S. 31, 1274. I. add Hé ne wearð náfre náne yfele dǽda wyrcende, Nic. l, 19. (2 b) :-- On þǽm swicdóme wearð Numantia duguð gefeallen. Ors. 5, 3 ; S. 222, 8.
ge-limpan
Entry preview:
Þæt þá swá gelomp, ðaette . . ., Ors. 2, 1; S. 62, 4. Þæt wundra sum þúhte, þæt hé má wolde earme gǽstas hrínan lǽtan, and þæt hwæðre gelomp, Gú. 491. Gif mon beforan ærcebiscepe gefeohte oþþe wǽpne gebregde . . .
Dryhten-lic
Entry preview:
Drihtenlic gebed, þæt is Pater noster, R. Ben. 41, 13. Þysses drihtenlican þeówdómes dominici servitii, 5, 11. Lǽran mid ðǽre drihtenlican láre, Hml. A. 12, 298. Dón æfter þǽre drihtenlican bisene, 160, 198.
flet
Entry preview:
Ic seah in heall, þǽr hæleð druncon, on flet beran wudutreów, 56, 2: 57, 12: B. 1647: 1036. Hé mid fǽmnan on flet gǽð, 2034: 2054. Þæt hié him óðer flet eal gerýmdon, healle and heáhsetl, 1086. Land eal geondhwearf, . . . Méda máddumselas, . . .
fird
an expedition ⬩ campaign ⬩ an army ⬩ a camp
Entry preview:
2, ] Besæt sió fierd hié þǽr útan þí hwíle þe hié þǽr lengest mete hæfdon.