Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ed-wihte

(pronoun.)
Grammar
ed-wihte, pron.

Anything, something ălĭquid

Entry preview:

Sax. æt in æt-hwæga somewhat; ălĭquantum: æt-hwón almost; fĕre: Ger. et: M. H. Ger. ete: O. H. Ger. etta, eta, ede.]

ge-sǽlig

(n.)
Grammar
ge-sǽlig, es; m.
Entry preview:

[The gloss in which the word occurs is: Wicbora, gesǽli signifer, i. qui signum fert, An. Ox. 3808.The passage glossed is: Signifer duelli fertur. . . Napier suggests that ge-sǽli should be read, and that the gloss belongs to fertur.

gǽst-berend

(n.)
Grammar
gǽst-berend, es; pl. nom. acc. -berend; m.

A spirit-bearermanis qui spīrĭtum vel ănĭmum ferthŏmo

Entry preview:

A spirit-bearer, man; is qui spīrĭtum vel ănĭmum fert, hŏmo Ðás gǽstberend gíman nellaþ these spirit-bearers will not heed, Exon. 31 a; Th. 97, 33; Cri. 1600 : 78 a; Th. 293, 17; Crä. 2.

Linked entry: gást-berend

fléring

a flooringa stratumlayer

Entry preview:

Th. i. 392, 13. a stratum, layer Dó on ǽnne pott án fléring of ðá hárhuna, and óðer of ysopo and ðridde of fersc buter, Lch. i. 378, 21.]

faran

to traveljourneyto marchto goto godepartto gomoveto goflyto cometo pass awaydepartto go onpractisehappenturn out

Entry preview:

Add Ic fare eo, ic út fare exeo, ic tó fare adeo, Ælfc. Gr. Z. 193, 3. Færeð meat, Wrt. Voc. ii. 57, 33. Síþien and færen comitentur, 22, 14. expressing movement. of persons. to travel, journey Wé beóþ mid þé swá hwyðer swá þú færest, Bl. H. 233, 33

Linked entry: farnian

lorh

(n.)
Grammar
lorh, lorg, e; f.

A pole

Entry preview:

Lorg amitis [amis lignum bifurcatum, per quod venatores expandunt retia, ad capiendas feras, Ducange], 285, 17: ii. 8, 38. Loerge amites, Ep. Gl. 1 b, 3

wiþ-steall

(n.)
Grammar
wiþ-steall, es; m.

a defencean obstructionobstacle

Entry preview:

a defence Ic ingehygd eal geondwlíte, hú gefæstnad sý ferð innanweard, wiðsteall geworht I scan the mind to see how the soul is fortified within, how its defences are built, Exon.

Linked entry: wiþer-steall

dæg-lic

Entry preview:

Sýn simle þá dæglican tída begunnene mid ferse semper diurnis horis dicatur versus, 41, 21. On þǽm dæglicum tídum, 69, 2. Dæglicum dédum diurnis actibus, Rtl. 162, 23. v. twá- (twi-), þri-dæglic

Wódnes-dœ́g

(n.)
Entry preview:

Wednesday Wódnesdoege feria .iiii. , Mk. p. 5, 16

for-rǽdan

Entry preview:

Faerréd (fer-, Ep.) proscripsit, Txts. 89, 1635. Forrǽdde, Wrt. Voc. ii. 68, 36. Iudéisc folc þurh deófles láre hine forrǽdde (fordémde on margin of a later MS.), Wlfst. 17, 19. Hé geþafode þæt hine man tó deáþe forrǽdde, 22, 20. Add

fæder

a parenta step-fatherforefatherfathersancestorsfathera god-fathera patron

Entry preview:

Add: of human beings. a parent Þonne hwylcum men gelimpeþ ꝥ his ful leóf fæder gefærþ, ne mæg ꝥ ná beón ꝥ þá bearn þe unblíþran ne sýn, Bl. H. 131, 24. Þæs fæder and þǽre módor mægen, 163, 25. Hwæðer þára twégra dyde þæs fæder (fadres, L., fæderes, R

réðig

(adj.)
Grammar
réðig, adj.

Fiercesavagecruel

Entry preview:

Fierce, savage, cruel Réðig ferox, Wrt. Voc. ii. 35, 17

-sweorf

(suffix)
Grammar
-sweorf, in ge-sweort
Entry preview:

rasura ferri, ferrugo, Wrt. Voc. ii. 147, 65: 35, 32

slip-ræsn

(n.)

a sliding beam

Entry preview:

Slypræsn ferna Wrt. Voc. ii. 147, 75

Linked entries: ræsn slyp-ræsn

frettan

(v.)
Grammar
frettan, p. te; pp. ed

To feed uponeat upconsumedepasci

Entry preview:

To feed upon, eat up, consume; depasci Hine [wíngeard] wilde deór wéstaþ and frettaþ singŭlāris fĕrus depastus est eam [vīneam ], Ps. Th. 79, 13.

healf

(adv.)
Grammar
healf, adv.

Half

Entry preview:

Þæt (the Minotaur) wæs healf mon, healf leó Minotauro, utrum fero homini, an humanae bestiae aptius dicam nescio, Ors. 1. 8; S. 42, 29. Centauri, þæt sindon healf hors, healf menn equites veluti unum corpus equorum et hominum viderentur, S. 44, 1

pyrtan

(v.)
Grammar
pyrtan, p. te
Entry preview:

To strike, beat Wæs sceacen vibratur, pyrte ferit, Germ. 401, 47

Linked entry: portian

ge-férness

(n.)
Grammar
ge-férness, (?), e; f.
Entry preview:

ge-férnes. Though ge-férnes does not occur elsewhere, yet on the analogy of ge-leórnes transitus, ge-leóran transire, it might serve as a gloss to meatus alongside ge-féran meare. Gi- for ge- is not used in Bl.

ræps

(n.)
Grammar
ræps, reps, es; m.
Entry preview:

.), ymen, fers and lofsang, 36, 21. Æfter ðæm glorian ðæs feórþan repses (ræpses, MS. O.), 35, 18. Man þreó rǽdinga rǽde and þrý ræpsas. Æt ðam þriddan repse singe se sangere 'Gloria Patri,' 33, 14-16 : 35, 8-10.

Linked entry: reps

predician

(v.)
Grammar
predician, p. ode
Entry preview:

To preach Hé férde Godes ríce prediciende ( euangelizans ), Lk. Skt. 8, 1