réceleást
Entry preview:
Carelessness, negligence, heedlessness Swá hwæs swá his irsung willaþ, ðonne gehét him ðæs his réccelést, Bt. 37, 1; Fox 186, 24. Récelést, Met. 25, 53. Hí for heora slǽwþe and for gímeléste and for récceléste forléton unwriten ðara monna þeáwas ðe on
be-sencan
To sink, immerge ⬩ mergere, demergere
Entry preview:
To sink, immerge; mergere, demergere Ic besence mergo, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 36. Hreóhnys besencte me tempestas demersit me, Ps. Spl. 68, 3: Ps. Th. 68, 2: Menol. Fox 421; Men. 212. Ðe-læs me besencen ne me demergant, Ps. Th. 68, 14. Sí besenced
ge-hérian
To praise ⬩ honour ⬩ glorify ⬩ laudāre ⬩ hŏnōrāre ⬩ celebrāre
Entry preview:
To praise, honour, glorify; laudāre, hŏnōrāre, celebrāre Unlǽde biþ se ne can Crist gehérian wretched is he who cannot honour Christ, Salm. Kmbl. 48; Sal. 24. On Gode byþ gehérod mín siwl in Dŏmĭno laudābĭtur anĭma mea, Ps. Th. 33, 2. Ðeáh he seó ánum
un-ámeten
Unmeasured ⬩ not having determined limits ⬩ very great ⬩ immense ⬩ boundless
Entry preview:
Unmeasured. not having determined limits Unámeten is se Fæder, unámeten is se Sunu, (unámeten is se Hálga Gást) ... Ne synt þrý unánetene ... ac is án unámeten immensus Pater, immensus Filius, immensus Spiritus Sanctus ... Non tres immensi ... sed unus
Linked entry: á-metan
un-nytlíce
uselessly ⬩ vainly ⬩ to no purpose ⬩ to ill purpose
Entry preview:
uselessly, vainly, to no purpose Unnytlíce inaniter, Wrt. Voc. ii. 48, 43: nugaciter, 80, 33: 60, 62. Ðý læs hié unnytlíce forweorpen ðæt ðæt hié sellen for hira hrædhýdignesse ne praecipitatione hoc, quod tribuunt, inutiliter spargant, Past. 44; Swt
Linked entry: nytlíce
wiþer-rǽdness
Contrariety ⬩ opposition ⬩ hostility ⬩ ill-will ⬩ unfavourableness ⬩ disadvantage ⬩ oppositeness of nature
Entry preview:
Contrariety, opposition Wiðerrǽdnys contrarietas, contrauersio, Ælfc. Gr. 47; Zup. 275, 7. hostility, ill-will, Similar entries v. wiþer-rǽde, I Wið hunda réðnysse and wiðerrǽdnysse; se ðe hafaþ hundes heortan mid him, ne beóð ongeán hine hundas céne
Linked entry: wiþer-rǽde
and-swaru
Entry preview:
Him andswaru (an-, v. l. ) ne com, Hml. S. 18, 117. Seó góde andswaru (ant-, v. l. ), R. Ben. 55, 8. Hnesce andswore responsio mollis, Kent. Gl. 502. Underfón andswore ( responsum ), R. Ben. I. 112, 6. Ondsuære, Jn. L. 1, 22. Ondsuere (-swore, R.),
ánfealdlíce
Entry preview:
Add: in the singular Hé ne cwæþ ná menifealdlíce 'tó úrum anlícnissum,' ac andfealdlíce 'tó úre anlícnisse,' Ælfc. Gen. Thw. 3, 17. simply, without reference to or connexion with anything else Gif hi náne æhta tó sellenne næbben, offrigen hyra bearn
dysig
Entry preview:
Dysig buccum (cf. bucco, stultus rusticus, Corp. Gl. H. 26, 219), Wrt. Voc. i. 287, 79. Desiges susurronis, Kent. Gl. 998. Gelíc þám dysigan (dysge, L.) men similis viro stulto, Mt. 7, 26. Mid dysigum geswince stulto labore, Ex. 18, 18. Dysine vecordem
fæsten-dæg
Entry preview:
Gif hit fuguldæg sié; gif hit festendæg sié C. D. i. 293, 10. Gif hit fæstendagas beón si jejunii dies fuerint, R. Ben. 67, 3. Gif wé on þǽm syx wucan fotlǽtaþ þá syx Sunnandagas þæs fæstennes (Lent), þonne ne bið þára fæstendaga ná má þonne syx and þrítig
feorran-cumen
stranger
Entry preview:
Come from far, stranger Gif feorrancumen man oþþe fræmde búton wege gange, Ll. Th. i. 42, 23. Gif freóndleás man oþþe feorrancuman geswenced weorðe . . . Sé þe freóndleásan and feorrancumenan wyrsan dóm démeð þonne his geféran, 396, 25-29. Be feorrancumenum
Linked entry: feorren
flǽsc-mete
Flesh
Entry preview:
Flesh (as opposed to fish and vegetables) as food Þonne mé hingrigan ongan, þonne wǽron mé þá flǽscmettas on gewilnungum; ic gyrnde þára fixa þe on Egyptum wǽron; ic gewilnode þæs wínes, Hml. S. 23 b, 533. Ðæt hié ne wilnoden flǽscmetta cibos carnis
ge-fréfran
Entry preview:
Take here <b>ge-fréfrian</b>, and add God sylf gefréfrað ús, Hml. S. 25, 123 : Hml. Th. i. 550, 30. Þú mé gefréfrodest (-adest, v.l.) consolatus es me, R. Ben. 60, 2. Hé þone nacodan mid náhte ne gefréfrode, Hml. Th. ii. 500, 25. Ðá earman
grimlíce
Entry preview:
Add Grimlícor atrocius, Wrt. Voc. ii. 5, 26. of personal action Hergiendum grimlíce bereáfiendum grassatoribus atrociter (i. crudeliter) uastantibus, An. Ox. 2714. Grimlíce geþrǽste acriter artabantur, 4875. Be þám spæc se wítega and grymlíce þus cwæð
wǽdelness
Poverty ⬩ want ⬩ indigence ⬩ penury
Entry preview:
Poverty, want, indigence, penury Wǽdlnes inedia, Wrt. Voc. ii. 44, 50. For wéþelnysse (wǽðelnesse, Bd. M. 298, 25) woruldgóda prae inopia rerum, Bd. 4, 12; S. 581, 9. Ðurh wéþelnysse (wæðelnesse, Bd. M. 68, 4) ex inopia, 1, 27; S. 490, 9. Of wǽdlnysse
Linked entry: wǽdlness
wederung
Weather
Entry preview:
Weather Ðæs ilcan geáres wæs swíðe hefelíc gear . . . swá mycel ungelimp on wæderunge swá man náht ǽþelíce geþencean ne mæg; swá stór þunring and lǽgt wes, swá ðæt hit ácwealde manige men, Chr. 1085; Erl. 219, 21. [Gif ȝe mine bibode healded, þenne sende
Linked entry: wederian
on-médla
pride, glory, magnificence ⬩ pride, arrogance, presumption ⬩ courage, boldness
Entry preview:
pride, glory, magnificence Ald onmédla is gecyrred the glory of earlier times is changed, Elen. Kmbl. 2529; El. 1266. Ðæt geó guman heóldan, ðenden him on eorþan onmédla wæs, Exon. Th. 51, 13; Cri. 815. Dagas sind gewitene, ealle onmédlan eorþan ríces
ge-swiðrian
To weaken ⬩ destroy ⬩ imminuere ⬩ debilitare ⬩ conficere
Entry preview:
To weaken, destroy; imminuere, debilitare, conficere Mægen wæs geswiðrod the might was destroyed, Elen. Kmbl. 1393; El. 698: 1833; El. 918: 2526; El. 1264: Judth. 12; Thw. 25, 18; Jud. 266. Ne mót innan geondscínan sunne for ðǽm sweartum mistum ǽr ðæm
wesan
Entry preview:
Add Ic sælf þæt ierfæ tó gestríndæ þæt þǽr mon siððan bí wæs ( unde interim pauperes vixerunt), Cht. Th. 162, 31. Cf. bí-wist. Add Bégen þá consulas wǽron mid firde angeán Hannibal, Ors. 4, 8; S. 186, 30. Mǽst ealle . . . wǽron wið þæs fýres weard
hearh-eard
Entry preview:
a grove-dwelling (?), a dwelling in a grove, a grove as a dwelling, Hét mec hláford mín herheard niman (cf. héht mec mon wunian on wuda bearwe, 27. Cf. too, the phrase úpeard niman, Gú. 1051