weorold-snotor
Entry preview:
Wise in earthly matters Ægelwíg se woruldsnotra abbod on Eofeshamme, Chr. 1078; Erl. 215, 29. Woroldsnottre men ( naturalists ) secgaþ. ðæt ða ficsas sýn on sǽ hundteóntiges cynna and ðreó and fíftiges, Shrn. 65, 31.
ár-weorþ
Entry preview:
Se árwierþa (-wurþa, v. l. ) wer, Chr. 716; P. 42, 14. Swíð árwyrðe wer, 1052; P. 173, 17: Bl. H. 209, 15. Þæt árwyrðe weófod, 207, 15. Móder árwyrðe mater honorificata, Rtl. 45, 25: veneranda, 66, 21.
be-willan
Entry preview:
Wylle on cetele oþ ꝥ se wǽ. a sié twǽde on bewylled, 332, 17: 966, 31. Gewyrce gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wǽteres on huniges gódum dǽle, 202, 27
Linked entry: willan
biter-nes
Entry preview:
Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19.
cwician
Entry preview:
S. 31, 504. to make alive Se fæder ðá deádo cuicað ( vivificat ), Jn. L. 5, 21. Þǽre sáwle mægen cwicaþ þone líchoman, Gr. D. 268, 18
for-dilgian
Entry preview:
Se hindsíð mancynnes and ꝥ heáflice gewrit ꝥ wearð þýs dæge fordílegod, Bl. H. 123, 7. Sýn ealle þá ǽhta þe þám cilde gebyrien swá fordýlegade and tódǽlede ita omnia obstruantur, R. Ben. 105, 2. and add
ge-díþan
Entry preview:
to put to death, kill Mið deáðe gedéðed sé morte moriatur, Mk. L. R. 7, 10. Of huælcum deáðe uére sweltende ł gedéðet qua morte esset moriturus, Jn. L. 12, 33. Þte hiá woere gedéðed ł gecuelledo ut interfaerentur, Lk. L.
Linked entry: ge-déþan
ge-tot
Entry preview:
Se mæssepreóst áxað þriddan síðe, 'Wiðsæcst ðú eallum deófles getotum?,' Hml. Th. ii. 52, 7. Add
ge-wilwan
Entry preview:
to roll Hé hine sylfne nacodne áwearp and wylede (wylewede, v. l.) on þǽra þorna ordum, and wæs þǽr gewylwed (welwed, v. l.) lange nudum se in spinarum aculeis projecit, ibique diu volutatus, Gr.
letting
Entry preview:
I. 87, 10. delay Se ar̃b. þá bútan ǽlcre lettinge férde anán tó dám cinge, Chr. 995 ; P. 130, 14. Lettincga morarum, An. Ox. 1671
líf-leás
Entry preview:
Se hálga wer geneálǽhte þám lífleásan men (cf. þone sáwlleásan líchaman, Hml. S. 31, 249), Hml. Th. ii. 504, 35. not endowed with life Geoffrian heora lac þám lífleásum godum. Hml. S. 29, 278.
mis-lícian
Entry preview:
Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3.
niþer
Entry preview:
Sé sceal heán wesan niðer gebíged, Mód. 55. Funde þreó róda under neólum niðer næsse gehýdde, El. 832. Add
ýþung
Entry preview:
Yþgung (ýþguncg v.l.) 168, a: 197, 7- Oft gedónre ýþunge (ýðgunge, v.l.) se streám gewunode ꝥ hé tógoten wæs geond his æceras fluvius saepe facta inundatione per agros diffundi consueverat, 192, 17.
sárigness
Sadness
Entry preview:
Sadness Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gyf ðæt næs se mǽsta ǽgðres, Homl. Skt. i. 23, 102. Hé hig funde slǽpende for unrótnesse (later MS. sárignesse) dormientes prae tristitiam, Lk. Skt. 22, 45. Tristicia þet is þissere worlde sarinesse, O. E.
sceadwung
An overshadowing
Entry preview:
Se fulla móna fǽrlíce fágettaþ ðonne hé ðæs sunlícan leóhtes bedǽled biþ þurh ðære eorþan sceadwunge (by the casting of the earth's shadow), Homl. Th. i. 610,1
wín-sele
A wine-hall ⬩ a hall where there is feasting
Entry preview:
Se wínsele (Hrothgar's hall), Beo. Th. 1547; B. 771. In ðæm wínsele, 1394; B. 695. Beóre druncne... hí in wínsele sáwle forlétan, Exon. Th. 271, 25; Jul. 487: 283, 27; Jul. 686. Gesyhð on his suna búre wínsele wéstne, Beo. Th. 4903; B. 2456
Linked entry: wín-sæl
heals
The neck, the prow of a ship ⬩ collum, amplexatorium ⬩ neck, part of the bow of a ship
Entry preview:
The neck, the prow of a ship Se hals the neck, Exon. 60 a; Th, 218, 22; Ph. 298. Gehæfted be ðdam healse fastened by the neck, Cd. 19; Th. 24, 29; Gen. 385. Heals ealne ymbeféng he clasped all the neck, Beo. Th. 5376; B. 2691.
Linked entry: hals
hosp-sprǽc
Contemptuous, insulting language
Entry preview:
Contemptuous, insulting language Se eádmóda biscop ðe wé ymbe sprecaþ wæs swiðe geþyldig wið þwyrum mannum and him ne eglede heora hospsprǽc ac forbær blíðelíce ðeáh ðe him man bysmor cwǽde the lowly-minded bishop that we are talking about was very patient
oftrǽdlíce
Frequently, often, habitually
Entry preview:
Se Hǽlend oftrǽdlíce (frequenter) com ðyder, Jn. Skt. 18, 2. Gif man hine oftrǽdlíce (ex consuetudine) ofer drince, L. Ecg. P. iv. 33; Th. ii. 214, 12. Ǽghwæðer óðerne oftrǽdlíce út drǽfde, Chr. 887; Erl. 86, 12.