Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

forþ-steppan

(v.)
Grammar
forþ-steppan, -stæppan; part. -stæppende: p. -stepede = -stepte? pp. -steped = -stept?

To step or go forthproceedprogrĕdiprōdīreprocēdĕre

Entry preview:

To step or go forth, proceed; progrĕdi, prōdīre, procēdĕre Of ansýne ðínre dóm mín forþsteppe de vultu tuo judĭcium meum prōdeat, Ps. Lamb. 16, 2. He is swá swá brýdguma forþstæppende of brýdbúre his ipse est tamquam sponsus procēdens de thălămo suo,

Linked entry: forþ-stæppan

beód-fers

(n.)
Grammar
beód-fers, es; n. (not m.)
Entry preview:

Substitute: Grace before meat Be ðám ðe tó late tó beódferse cumað (ad mensam veniunt), R. Ben. 67, 19. Sé þe tó his beódferse ne cume ad mensam qui ante versum ne occurrerit, 69, 9. Hé tó Furtunates mýsan becom, ǽr þám þe hé his beódfers sunge (Gode

folc-mægen

a peopletribe

Entry preview:

The forces of a people, a people, tribe Folcmægen fór æfter óðrum tribe followed tribe (of the twelve tribes passing through the Red Sea), Exod. 347. Hǽðne þeóde . . . efnedon unrihtdóm, swá hyra aldor dyde . . . fremde folcmægen (the people of Babylon

pistol

Entry preview:

Add: an epistle, letter Hieronimus áwrát ǽnne pistol be forðsíðe þǽre eádigan Marian tó sumum hálgan mǽdene . . . Hé dihte þisne pistol tó Paulam, Hml. Th. i. 436, 6-21. Wið útsihte; þysne pistol se ængel bróhte tó Róme þá hý wǽran mid útsihte micclum

racent-teáh

Entry preview:

Hé geband him sylfum þone fót mid íserne racenteáge and ðá racenteáge hé gefæstnode . . . tó ðon ꝥ him nǽre ná álýfed furður tó gánne þonne swá swá þǽre racenteáge længe áþened wæs . . . 'Gif þú sý Godes þeówa, ne binde þé seó ísene racetæáh (racenteág

wæter-flód

(n.)
Grammar
wæter-flód, es; m. n.

A flood, deluge; in plural, floods, waters. Cf. wæter, II b

Entry preview:

A flood, deluge; in plural, floods, waters. Cf. wæter, II b Swilce óðer wæterflód swá fleów heora blód. Homl. Skt. i. 23, 74. On ðæs Ambictiones tíde wurdon mycele wæterfiód (inluvies aquarum) geond ealle world, 1, 6; Swt. 36, 7. Hine storm ne mæg áwecgan

ǽl

Entry preview:

Él anguila, Wrt. Voc. ii. 100, 39. Æl, ii. 7, 1: i. 77, 65. Smæl ǽl anguilla, 66, 6. Ǽl murænula, 5: 281, 66: ii. 55, 76: 56, 21. Eil, 114, 25. Ǽl mula, sǽǽl murenula, 57, 73-4. Ðonne ðú fisc habban wylle . . . Ǽles tácen is . . . swá swá mon ǽl déð ðonne

snáw-gebland

(n.)
Grammar
snáw-gebland, es; n.

A snow-storm

Entry preview:

A snow-storm Fór Hanníbal ofer Bardan ðone beorg, þéh ðe ymb ðone tiéman wǽren swá micel snáwgebland swá ðætte ǽgðer ge ðara horsa fela forwurdon ge ða elpendas ealle búton ánum ge ða men selfe uneáðe ðone ciele genǽson Annibal, cum in Etruriam transiret

forþ-georn

(adj.)
Grammar
forþ-georn, adj.

Desirous to go forthimpetuousvehĕmens

Entry preview:

Desirous to go forth, impetuous; vehĕmens Swá dyde Æðeríc, fús and forþgeorn thus did Ætheric, eager and impetuous, Byrht. Th. 139, 68; By. 281

mann-bǽre

(adj.)
Grammar
mann-bǽre, adj.

Productive of men

Entry preview:

Productive of men Ic tówurpe ðás burh and tó yrþlande áwende, swá ðæt heó biþ cornbǽre swíðor ðonne mannbǽre, Homl. Th. i. 450, 12

mis-hwirfed

(part.)
Grammar
mis-hwirfed, pp.

Perverted

Entry preview:

Perverted Swá hit is mishweorfed sic rerum versa conditio est, Bt. 14, 2; Fox 44, 18. Mishwyrfedre praepostero, Hpt. Gl. 496, 41: 518, 19

ge-wlǽtan

(v.)
Grammar
ge-wlǽtan, p. -wlǽtte; pp. -wlǽted, -wlǽt

To defiledebasefœdare

Entry preview:

To defile, debase; fœdare Gif ðú swá gewlǽtne mon métst if thou shouldest meet a man so debased, Bt. 37, 4; Fox 192, 12

un-geblýged

(adj.)
Grammar
un-geblýged, adj.

Undismayed

Entry preview:

Undismayed Him fǽringa ádl in gewód; hé on elne swá þeáh ungeblýged bád beorhtra geháta blíþe in burgum, Exon. Th. 158, 23; Gú. 913

un-oferswíðedlíc

(adj.)
Grammar
un-oferswíðedlíc, adj.

Unconquerable

Entry preview:

Unconquerable Sume men wǽron unoferswíþedlíce, swá ðæt hí nán ne mihte mid nánum wíte oferswíþan quidam suppliciis inexpugnabiles, Bt. 39, 11; Fox 230, 1

wóhlíce

(adv.)
Entry preview:

Menn beóð geworhte wólíce him betwýnan, swá ꝥ se fæder winð wið his ágenne sunu, and bróðor wið óþerne, Hml. S. 13, 295. Add

heáh-nama

(n.)
Grammar
heáh-nama, an;

A great, exalted name

Entry preview:

A great, exalted name Swá is gehálgod ðín heáh-nama thus is thy great name hallowed, Hy. 7, 18; Hy. Grn. ii. 287, 18

on-hagian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Beód mé þæt þæt þú wylle, ic hyt ongynne, gyf mé onhagað impera quaevis dura, quae tamen in mea potestate sint, per quae me quo desidero perventurum esse non dubitem, Solil. H. 46, 5. Dó gehwá georne on Godes ést, be þám þe hine fyrmest

á-dwǽscan

to extinguish fire, lightto put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c.to put down, suppress, destroy a person

Entry preview:

Add: to extinguish fire, light (lit. or fig.) Ðæt wæter and seó eorþe eallunga ne ádwǽsceþ ðæt fýr, Bt. 33, 4; F. 130, 14. Ðǽm gelícost ðe mon drýpe ǽnne eles dropan on án micel fýr, and þence hit mid ðǽm ádwǽscan; ðonne is wén, swá micle swíðor swá

þicce

(adv.)
Grammar
þicce, adv.
Entry preview:

marking closeness in the texture or composition of a whole, closely Þicce gewefen hrægel pavidensis, Wrt. Voc. i. 40, 11. marking closeness of separate objects, thickly, densely, closely Ðá flugon ða légetu swylce fýrene strǽlas tó ðæm þicce ðæt...,

for-druwian

(v.)
Grammar
for-druwian, p. ode; pp. od

To dry upwitherarescĕre

Entry preview:

To dry up, wither; arescĕre He byþ aworpen út swá twíg, and fordruwaþ mittētur fŏras sīcut palmes, et arescet, Jn. Bos. 15, 6