hyge-leást
Entry preview:
Hé ætbréde his líchaman . . . of sprǽce and of higeleáste ( de loquacitate, de scurilitate), 86, 6. ꝥ se man . . . . on ðeáwum hæbbe módes clǽnnysse and forhæfednysse bútan higeleáste (hig-, v. l. ), Hml.
leóht-brǽdness
Entry preview:
Substitute: Wantonness, levity, frivolity Þonne ys se óeth;er heáfodleahter gecweden gífernes . . . of þǽre bið acenned ungesceád bliss and sceandlicnes and leóhtbrǽdnes and ídelsprǽc (inepta laetilia, scurrilitas, levitas, vaniloquium), Verc.
rýmett
Entry preview:
Add Binnan ðǽrn rýmette ðe se biscop mid wealle befangan hæfð, C. D. vi. 207, 17. add: easy circumstances, prosperity Hé mé gelǽdde on rýmet of mínum nearonessum eduxit me in latitudinem, Ps. Th. 17, 19
tó-weorpan
Entry preview:
</b> add :-- Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh (parietem evertit ), Gr. D. 125, 4. Mon tówearp þone weal niþer oþ þone grund Pompeius muros everti, aequarique solo imperavit, Ors. 5, 11; S. 238, 12
ǽfen-gifl
Entry preview:
Gif hý on twá mǽl etað, sý gehealden ðæs pundmǽtan hláfes se þridda dǽl tó ðám ǽfengifle, R. Ben. 63, 16.
hláford-swica
A betrayer of his lord, ⬩ a traitor to his lord
Entry preview:
A betrayer of his lord, a traitor to his lord Se man ðe ðis gefæst ne þearf hé him ná ondrǽdan hellewítan bútan hé beó hláfordswica the man that keeps this fast need not fear the pains of hell, unless he be a traitor to his lord, Lchdm. iii. 228, 24.
hláford-swice
Treachery to a lord, ⬩ treason
Entry preview:
Treachery to a lord, treason Ealra mǽst hláfordswice se biþ on worulde ðæt man his hláfordes sáwle beswíce and full mycel hláfordswice eác biþ ðæt man his hláford of lífe forrǽde oððe of lande lifigendne drífe the greatest treachery in the world against
swícung
deceiving, deluding, deceit, fraud, delusion ⬩ offence, occasion of stumbling ⬩ scandalum
Entry preview:
Interl. 88, 5. offence, occasion of stumbling; scandalum Se ðe lufaþ bróðer his, swícung (scandalum; v. 1 Jn. 2, 10) on him nys, Scint. 14, 12.
for-weornian
Entry preview:
Hraðe se líchama áswint and forweornað, gif him oftogen bið his bigleofa, Hml. Th. i. 266, 3. Róme burh on hire sylfre forweornað (weosnað and brosnaþ, v. l., marcescet), Gr. D. 134, 2. Forwærniað marcescunt, Wrt. Voc. ii. 55, 35.
fréfran
Entry preview:
Se Hálga Fróforgást ús fréfrað mid his gife, Hml. A. 1, 14. Hig fréfrodon (-edon, v.l., froe-fredon, L., freófradun, R. ) consolabantur, Jn. 11. 31. ꝥ hí Godes þearfran fréfrian and fédan Ll. Th. i. 326, 34. Froefra consolari, Mt. L. 2, 18.
full-fremednes
completeness
Entry preview:
Add: completeness Sé þe fulfremednesse háligre drohtnunge habban wile, þæt þá synd gesette tó lífes bysene hálegra fædera lára, þára gémen gelǽt mannan tó fulþungenre fulfremednesse, R. Ben. 132, 18-133, 1.
stíþe
strongly, very much, effectively ⬩ hardly, harshly, sternly, severely ⬩ austerely, strictly
Entry preview:
Homl. 4, 11.] hardly, harshly, sternly, severely Hú stíðe (dure) se landhláford spræc wið hig, Gen. 42, 30. Him ðæt stíðe geald fædera Lothes, Cd. Th. 125, 15; Gen. 2079. austerely, strictly, Homl. Th. ii. 146, 7
streccan
To stretch ⬩ to hold out, extend ⬩ to spread out ⬩ to prostrate
Entry preview:
Skt. 19, 36. to prostrate He hine wæs on gebed streccende æt líchoman ðæs Codes weres prosternens se ad corpus viri Dei pia intentione, Bd. 4, 31; S. 610, 29
Linked entry: ge-streccan
á-wlǽtan
To make loathsome ⬩ disfigure ⬩ pollute
Entry preview:
Hine æt se cancer and his weleras wǽron áwlǽtte mid ealle, Hml. S. 6, 285. moral Ic mid sweartum synnum míne sáwle áwlǽtte, Angl. xiii. 113, 53. Ðás gyltas ne magon úre sáwle ofsleán, ac hí magon hí áwlǽtan, Hml. Th. ii. 590, 29.
ge-wissian
Entry preview:
Ásende Críst his engel mid þé, sé forðige ðé and þíne fare gewissige, 22, 29. God, gewissa úre dǽda, Hml. Th. ii. 598, 16.
staþol-fæst
Entry preview:
Mid steaðulfestum aldum cum stabilito sene, Ps. Surt. ii. p. 194, 27. Sele mé staðolfæste heortan, Anglia xi. 114, 71. Staðolfæstne geðoht, Salm.
ge-sund
Sound ⬩ healthy ⬩ entire ⬩ unhurt ⬩ safe ⬩ favourable ⬩ prosperous ⬩ sanus ⬩ integer ⬩ salvus ⬩ incolumis ⬩ prosper ⬩ felix
Entry preview:
Sound, healthy, entire, unhurt, safe, favourable, prosperous; sanus, integer, salvus, incolumis, prosper, felix Ðæs ðe hí hyne gesundne geseón móston for that they might see him sound, Beo.
ná
No ⬩ not ⬩ non
Entry preview:
Ðæt is se éþel ðe nó geendad weorþeþ, Exon. Th. 100, 12; Cri. 1640. Ic gelýfe nó ðæt him eorþwelan éce stondeþ, 309, 33; Seef. 66.
æt-fyligan
To adhere to ⬩ stick to ⬩ adhærere
Entry preview:
To adhere to, stick to; adhærere Ne ætfyligeþ de áhwǽr fácn ne unriht numquid adnaret tibi sedes iniyuitalis, Ps. Th. 93,19
fyl-wérig
Slaughter-weary ⬩ cæde defessus
Entry preview:
Slaughter-weary; cæde defessus Ðú hine geseón móste fylwérigne thou mightest have seen him slaughter-weary, Beo. Th. 1929; B. 962
Linked entry: fill-wérig