hál-wende
Conducive to health, salutary, healing, wholesome
Entry preview:
Wé mágon eów sellan hálwende geþeahte hwæt gé dón mágon possumus salubre vobis dare consilium quid agere valeatis, Bd. 1, 1; S. 474, 14. Seó tunge ðe swá monig hálwende word gesette illa lingua quæ tot salutaria verba composuerat, 4, 24; S. 599, 11.
Linked entry: -wende
ge-æmtian
to empty, remove the material contained in something ⬩ to free ⬩ give leisure to ⬩ to free oneself ⬩ to be disengaged ⬩ to make ⬩ get time ⬩ devote oneself
Entry preview:
Ðonne hí geǽmetgade biód ðæt hié magon bet dón ðonne óðre menn meliora agere vacantes Past. 401, 7. generally reflexive, to free oneself. from occupation, absolute, to be disengaged Geǽmetgiað eów and gesióð vacate et videte Ps.
on-stellan
to institute, give rise to, set on foot, bring in, be the author of, set (an example)
Entry preview:
Wolde ic eów on ðon bysne onstellan, Andr. Kmbl. 1942; An. 973. Ða godcundan leán mínre sáule mid geréce, swǽ hit míne ærfenuman onstellen ( appoint ), Chart. Th. 477, 12. Onstaelde (ox-, Wrt.) idoneus, Wrt. Voc. ii. 110, 51
Linked entry: an-stellan
ge-swencan
To disturb ⬩ agitate ⬩ trouble ⬩ vex ⬩ fatigue ⬩ outweary ⬩ afflict ⬩ harass ⬩ oppress ⬩ pulsāre ⬩ agĭtāre ⬩ trībŭlāre ⬩ vexāre ⬩ fătīgāre ⬩ afflīgĕre ⬩ affĭcĕre ⬩ opprĭmĕre
Entry preview:
Híg eów to deáþe geswencaþ morte affĭcient ex vobis, Lk. Bos. 21, 16: 8, 45. Sarai híg ðá geswencte and heó sóna fleáh út to ðam wéstene afflīgiente igĭtur eam Sarai fŭgam iniit, Gen. 16, 6.
Linked entries: swencan ge-swæncan
DILE
Entry preview:
Ge tiogoðiaþ eówre mintan and eówerne dile and eówerne cymen ye tithe your mint and your dill and your cummin, Past. 57; Hat. MS: Mt. Bos. 23, 23.
Linked entry: dyle
incer
Entry preview:
A. eowrum] geleáfan secundum fidem vestram fiat vobis, Mt. Kmbl. 9, 29. Ðý læs gyt láð gode incrum [Adam and Eve ] waldende weorðan þyrfen, Cd. 27; Th. 36, 25; Gen. 577. Tó incre andsware, Th. 35, 19; Gen. 557.
wafian
To look with wonder, be amazed, ⬩ to wonder at, be amazed at
Entry preview:
Eówre fýnd wafiaþ eówre stupebunt super ea inimici vestri, Lev. 26, 32. Ealle men wafedon his ánes. Homl. Skt. i. 23, 616. Ða ðe Símónes wundordǽda wafodan, Blickl. Homl. 173, 22. Hwá ne mæge wafian ǽlces steorran? Met. 28, 44.
hund
Entry preview:
Hwæþer gé eówer hundas and eówer net út on ðá sǽ lǽdon þonne gé huntian willaþ?, Bt. 32, 3; F. 118, 13. <b>I b,</b> in n Hundas cómon and his wunda liccodon, Lk. 16, 21.
ge-eáþmédan
Entry preview:
Ic mé tó þám geeádmétte, ꝥ ic eów mid eádmódnysse þénade, Hml. A. 159, 183. Geeádmédde, 151, 8. Geeáþ-médde, Bl. H. 11, 33. Hé ( St. Michael ) hine geeáðmédde ꝥ . . . 197, 14, Drihten hine geeáðmédde swá steórréðra, 235, 23
ge-hefigian
To make heavy or sad ⬩ to load ⬩ burden ⬩ weigh down ⬩ increase the weight of ⬩ aggravate ⬩ gravare ⬩ contristare ⬩ vexare ⬩ deprimere ⬩ aggravare
Entry preview:
Ðé-læs eówer heortan gehefegode sýn on oferfylle ne forte graventur corda vestra in crapula, Lk. Bos. 21, 34. Swá swá hefig byrðen mín unriht synt gehefegode ofer me sicut onus grave iniquitates meæ gravatæ sunt super me, Ps. Th. 37, 4.
Linked entry: ge-heofegian
þing-rǽden
Entry preview:
Ðá cwæð se ealdorman: 'Wundor mé ðincþ eówer ðingrǽden,' Homl. Th. ii. 484, 14. God heora synne ðurh his ( Job's ) ðingrǽdene forgeaf, 458, 4: 292, 1. Gif ðú geþafian nelt þingrǽdenne ( pleading on behalf of a lover ), Exon.
un-tígan
To untie ⬩ unbind ⬩ loose
Entry preview:
Ne untígð ( soluit ) eówer ǽlc on restedæge his oxan oððe assan fram ðære binne? Lk. Skt. 13, 15. Gyt gemétaþ assan folan getíged ... untígaþ hyne. Gif inc hwá áhsaþ hwí gyt hyne untígeaþ ...
cyn-ren
Entry preview:
Eówre wíto and eówres cinrenes ( seminis tui ) wíto, Deut. 28, 59. a nation Dryhten rínað ofer eall cynrynu ( gentes ), Ps. Th. 46, 8. a kind, species Synderlicere cynrene singulari (tincturae) genere, An. Ox. 1057. Syx synt muneca cynerena, R.
rǽd-fæst
Entry preview:
Add: of good counsel Eówer bróðer is snotor and rǽdfæst your brother is a man of counsel (1 Macc. 2, 65), Hml. S. 25, 264: Solil. H. 61, 9. Ælfstán arceƀ wæs swíðe rǽdfast man ǽgðer ge for Gode and for worulde, Chr. 1019 ; P. 154, 19.
récan
Entry preview:
Ðæt sió sib of eówre heortan ne gewíte, ðæáh hiere mon ne recce quatenus pax a cordibus vestris nec abnegata discedat, Past. 357, 11. Hé nánes monnes óleccunga ne réce in nullius se debeat favorem declinare, 383, 12.
witod
appointed ⬩ ordained ⬩ assured ⬩ certain ⬩ certain ⬩ certainly ⬩ assuredly
Entry preview:
Án þing ic eów secge tó gewisse, ðæt witod sceal geweorðan godspel gecýþed geond ealle worulde ǽr worulde ende, 89, 21.
wirgan
to curse ⬩ maledicere ⬩ to do evil
Entry preview:
Bletsiaþ ða ðe eów wyrgeaþ (wiriaþ, v. l.: ðǽm woergendum, Lind.) Lk. Skt. 6, 28. Wyrigeaþ (wyriaþ, v. l.: wærgaþ, Rush.) Mt. Kmbl. 5, 11. Ðæt fictreów ðe ðú wyrgdyst (wyrigdest,v. l.) Mk. Skt. 11, 21. Ðæt ðú míne fýnd wirigdest, Num. 23, 11.
áscian
Entry preview:
S. 23, 721, 723. (1 a) and with acc. of person asked Ic áhsige eów ánre sprǽce, Mt. 21, 24. God ácsað eów þises, Wlfst. 49, 5. Hú hé ondwyrdan sceolde þæs hé hiene áscade quid sibi tamquam consulenti responderi velit, Ors. 3, 9; S. 126, 30.
Linked entry: áhsian
hǽlend
Entry preview:
Th. 112, 1: 98, 10. applied to the second person Frumbearn Godes sǽde: ' Ic eów geworhte . . . Ic on neorxna wonge ǽsette treów . . git oferhýrdon Hǽlendes word . . .
þanne
Entry preview:
Ic wið eów stíðlícor áginne, ðonne ic tale wið eów habban wylle I shall proceed too sternly against to be ready to talk to you, Hml.