Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

beór-hyrde

(n.)
Grammar
beór-hyrde, es; m.

A beer-keeperbutlercerevisiæ custospincerna

Entry preview:

A beer-keeper, butler; cerevisiæ custos, pincerna Sum biþ gewittig æt wínþege, beórhyrde gód one is witty at wine-bibbing, a good beer-keeper Exon. 79 b; Th. 297, 28; Crä. 75

a-wunden

(v.; part.)
Grammar
a-wunden, pp. of a-windan.

bent

Entry preview:

bent,Mk. Bos. 15, 17;

ge-hwilc

Entry preview:

Th. i. 58, 6. ¶ of every kind :-- Be gehwelces ceápes ángelde. Ll. Th. i. 138, 9. Hé sceal beón, swá ic ǽr be beócere cwæð (beóceorl sceal geara beón on manegum weorcum, 3), oftrǽde tó gehwilcon weorce, Ll. Th. i. 436, 18.

CEOLE

(n.)
Grammar
CEOLE, ciole, an; f.

The throat, JOWLguttur, fauces

Entry preview:

The throat, JOWL; guttur, fauces Ðý-læs sió ceole síe aswollen lest the throat be swollen, L. M. 1, 4; Lchdm. ii. 48, 26. Wið ceolan swile for swelling of throat, 1, 12; Lchdm. ii. 54, 23; 56, 2.

Linked entry: ceoler

ge-wurþan

(v.)
Grammar
ge-wurþan, he -wurþ; subj. pres. -wurþe, pl. -wurþon.

to bebecomefiĕriTo happencome to passcome togetheragreeevĕnīreconvĕnīre

Entry preview:

Ic ðé háte ðæt ðú hí gehele and gehealde óþ-ðæt ic wite hwæt God wylle, hwæt be me gewurþe quam te silentio tĕgĕre vŏlo, donec sciam quid de me fiĕri velit Deus, Bd. 5, 19; S. 640, 38.

þóþer

(n.)
Grammar
þóþer, (-or, -r), es; m.
Entry preview:

Ðú leornodest ðone cræft ðe wé hátaþ geometrica; on ðam cræfte ðú leornodest onn ánum þóðere oðþe on æpple átéfred, ðæt ðú meahtest be ðære téfrunge ongytan ðises rodores ymbehwirft ...

un-gilde

(adj.)
Grammar
un-gilde, adj.

Not entitled to wergild

Entry preview:

Eth. vi. 38; Th. i. 324, 21-24; so that the phrase licgan in ungildan æcere seems to be equivalent to licgan ungilde ], L. Eth. iv. 4; Th. i. 301, 23

Linked entries: or-gilde un-gylde

fleám

Entry preview:

Be heora sige ge eác be þára hǽþenra manna fleáme, Bl. H. 203, 4. Hí tógædere féngon and sóna þet wærod on fleáme gebróhtan. Chr. 1006; P. 137, 9.

níten

Entry preview:

Be niétena misdǽdum. Gif neát mon gewundige, 78, 8. Gif sió ádl nétnum sié; and gif sió ádl wyrde mannan, Lch. ii. 14, 11. Add

twi-béte

(adj.)
Grammar
twi-béte, adj.

Needing double compensation

Entry preview:

Needing double compensation; a term applied to an offence when from special circumstances the bót was twice that to be paid in an ordinary case Gif hwá nunnan mid hǽmedþinge oþþe on hire hrægl oþþe on hire breóst bútan hire leáfe gefó, sié hit twybéte

Linked entries: -béte twi- twi-bóte

wendan

(v.)
Grammar
wendan, p. -de

To turnTo cause to moveto change alterconvertto translateinterpretto move one's self take one's waygoproceedwendTo wendgoproceed

Entry preview:

beóð wended mutabuntur Ps. Th. 101, 23.

a-blácian

(v.)
Grammar
a-blácian, -blácigan; p. ode; pp. od

To be or look palegrow palepallereobrigescere

Entry preview:

To be or look pale, grow pale; pallere, obrigescere Ablácodon obriguerunt, Ex. 22, 16? Lye. Ic blácige palleo, Ælfc. Gr. 26, 2; Som. 28, 42. Blácian from blícan, p. blác to shine: blǽcan to bleach, whiten, fade.

calend

(n.)
Grammar
calend, es; m.
Entry preview:

Fox 62; Men. 31. the appointed time or day of life; dies, terminus vitæe Ǽr se dæg cyme, ðæt sý his calend arunnen ere the day come, when his appointed time be run out, Salm. Kmbl. 959; Sal. 479

Eást-Francan

(n.)
Grammar
Eást-Francan, pl. m.

East-FranksFranci orientāles

Entry preview:

East-Franks; Franci orientāles Wyð norþan Donua ǽwylme. and be eástan Ríne, syndon Eást-Francan to the north from the spring of the Danube, and to the east of the Rhine, are the East-Franks, Ors. I. 1; Bos. 18, 30.

þwínan

(v.)
Grammar
þwínan, p. þwán, pl. þwinon; pp. þwinen

To get lessdwindlebe reduced

Entry preview:

To get less, dwindle, be reduced (of a swelling) Beþe ða fét and smyre, ðonne þwínaþ (-eþ, MS.) hý sóna ( the swelling goes down ), Lchdm. i. 84, 25. Ðonne þwínaþ ða áswollena sina, ii. 282, 8.

ge-swincan

(v.)
Entry preview:

to labour, toil Ic wundrige hwí swá mænige wíse men swá swíþe geswuncen mid ðǽre sprǽce and swá litel gewis funden, Bt. 41, 4; F. 250, 20. to labour under, be afflicted with þonne se ufera dǽl þæs líchoman on ǽnigum sáre oððe on earfeþum geswince, Lch

Linked entry: swincan

swice

(n.)
Grammar
swice, and (?) swicc, es; m.

A scent, smell

Entry preview:

Span, husmo smell, scent; andar a la husma to be on the scent; husmear to find out by smelling), Txts. 83, 1468. Swice, Wrt. Voc. ii. 63, 57. Ðæt wæs swéte stenc . . . tó ðæm swicce men þrungon, Exon. Th. 359, 21; Pa. 66

ge-beón

(v.)

been

Entry preview:

been, Chr. 1096; Erl. 233, 3

gafol-bere

Entry preview:

Similar entries bere-gafol

eornoste

(adj.)
Grammar
eornoste, eorneste; adj.

Earnest, serious sērius, stŭdiōsus

Entry preview:

Biþ eorneste ðonne eft cymeþ, réðe and ryhtwís he will be earnest when he comes again, stern and just, Exon. 20 a; Th. 51, 32 ; Cri. 825. Mid eornestum móde with earnest mind. Homl. Th. i. 386, 20

Linked entry: eornost