Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sefa

(n.)
Grammar
sefa, an ; m.
Entry preview:

Tó ontýnenne míne sefan, Nar. 40, 30. Ic heom ábleonde hera sefan, 45, 7. Þurh rúmne sefan rǽd gelǽran, Beo. Th. 561 ; B. 278. Begém úrum sefum intende nostris sensibus, Hymn. Surt. 22, 3.

Linked entries: seofa siofa

segn

(n.)
Grammar
segn, segen, es ; m. n.
Entry preview:

Eall mín weorod . . . herebeácen and segnas beforan mé lǽddon totum agmen me . . . sequebatur cum signis et uexillis, Nar. 7, 16. <b>IIa.</b> used metaphorically Wynród segn sóðfæstra the cross, the standard of the righteous, Salm.

Linked entry: segen

scorf

(n.)
Grammar
scorf, sceorf, scurf, scruf, es ; m. (?)
Entry preview:

Swá mycel hreófla and sceorfa on his heáfde hæfde ðæt him nǽfre nǽnig feax on ðam uferan dǽle ðæs heáfdes ácenned beón mihte scabiem tantam ac furfures habebat in capite, ut nil unquam capillorum ei in superiore parte capitis nasci valeret.

scorfed

(adj.)
Grammar
scorfed, sceorfed, scurfed ; adj.
Entry preview:

Rough, scabbed Wið scurfedum nægle (unguium scabritiem ); nim gecyrnadne sticcan, sete on ðone nægl wið ða wearta. Lchdm. ii. 150, 4

Linked entry: scurfed

scortlíc

(adj.)
Grammar
scortlíc, adj.
Entry preview:

Short, of time, not lasting Sceortlíc ł hwílendlíc momentaneum, Scint. 214, 16

scotian

(v.)
Grammar
scotian, sceotian ; p. ode.
Entry preview:

Lamb. 63, 6: Wé mid strǽlum hié scotodon , Nar. 22, 18. Ðæt hý scotien rihtheortan, Ps. Spl. 10, 2. Hí unscyldige mid bogan scotian þenceaþ ut sagittent immaculatum, Ps. Th. 63, 3.

Linked entries: sceotian scotung

scip-wíse

(n.)
Grammar
scip-wíse, an; f.
Entry preview:

Nar. 11, 20. Ðá nam heó ánne riscenne windel on scipwísan gesceapenne sumpsit fiscellam scirpeam, Ex. 2, 3

scír-gemót

(n.)
Grammar
scír-gemót, es; n.
Entry preview:

Gif hé æt ðam þriddan cyrre náh riht næbbe, ðonne fare hé feórþan síðe tó scírgemðte, L. C. S. 19; Th. i. 386, 14. Hǽbbe man tuwa on geáre scírgemðt, L. Edg. ii. 5; Th. i. 268, 3. Habbe man twá scírgemót on geáre, L. C. S. 18; Th. .i. 386, 5.

scitel

(n.)
Grammar
scitel, scytel
Entry preview:

Nim heortes scytel and cnuca tó duste, Lchdm. i. 336, 18. Nim fearres scytel, cnuca and gníd swíðe smale, 368, 12

Linked entry: scytel

scripp

(n.)
Grammar
scripp, es; n. (?)
Entry preview:

A scrip, bag Petrus forlét lytle þing, scripp and net, ac hé forlét ealle þing, ðá ðá hé for Godes lufon nán þing habban nolde, Homl. Th. i 394, 7

scýan

(v.)
Grammar
scýan, (for scýhan), scýn (?); p. de
Entry preview:

Wé getǽceþ ł scýaþ him nos suadebimus ei, Mt. Kmbl. Rush. 28, 14. Cf. scýhend, scýend maulistis, Txts. 78, 654. Scýhend malistis, Wrt. Voc. ii. 55, 52

scylf

(n.)
Grammar
scylf, scylp, es; m.
Entry preview:

Ða torras and ða scylfas on him bǽron ða elpendas elephanti superpositas turres gestaverunt, Nar. 4, 16

seolucen

(adj.)
Grammar
seolucen, seolcen ; adj.
Entry preview:

Seolce[n] hnygele platum , 40, 38. Silcen serica , Hpt. Gl. 417, 37. Seolocenra hrægla, Bt. 15; Fox 48, 11

Linked entries: seolcen silcen

seonoþ

(n.)
Grammar
seonoþ, sionoþ, senoþ, sinoþ, synoþ (-aþ, -od), es;
Entry preview:

N. P. L. 44; Th. ii. 296, 16. Monega þeóda Cristes geleáfan onféngon; ðá wurdon monega seonoþas gegaderode, L. Alf. 49; Th. i. 58, 2.

Linked entries: seuoþ sinoþ synoþ

seonuwealtian

(v.)
Entry preview:

to reel, not to stand firmly Sinewealtigan (wine-, Wrt.) vacillare , Wrt. Voc. ii. 88, 48

Linked entry: -wealtian

ge-mengan

Grammar
ge-mengan, <b>; I 2 a.</b>
Entry preview:

Add Wé þe wǽron gemængde tó þysum folclicum mængungum nos turbis popularibus admixti, Gr. D. 209, 12

ge-mynd

Grammar
ge-mynd, <b>; II a 2 α.</b>
Entry preview:

Add On ðisum gereorde nis þæs gærses nán gemynd, Hml. Th. ii. 398, 27

ge-nóg

Grammar
ge-nóg, <b>;
Entry preview:

III.</b> add Þás bysna ús magon tó genógon nobis ista siifficiunt, Chrd. 90, 8

geong

Grammar
geong, young.
Entry preview:

In gengum, Dan. 102, the first n is curiously shaped and perhaps geongum (or ? gingum) should be read

geriht-geswinc

(n.)
Entry preview:

lawful labour Of mannes gerihtgeswincon ( Justis laboribus ) sylle ma[n] Gode rihte ælmessan, Chrd. 70, 3

Linked entry: ge-swinc