Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

brytsen

(n.)
Grammar
brytsen, gen. dat. acc, brytsene; pl. nom. gen. acc. brytsena; dat. brytsenum; f.

to breakA broken part, fragmentfragmentum

Entry preview:

[brytan to break] A broken part, fragment; fragmentum Hí námon ða láfa, twelf wilian fulle ðæra brytsena tulerunt reliquias, duodecim cophinos fragmentorum plenos, Mt. Jun. 14, 20: Jn. Bos. 6, 13. Of ðám brytsenum de fragmentis, Mk. Bos. 8, 8. Gaderiaþ

eahta-tyne

(n.; num.; adj.)
Grammar
eahta-tyne, ehta-tyne; adj.

EIGHTEENoctōdĕcim

Entry preview:

EIGHTEEN ; octōdĕcim Híg him þeó-wodon eahtatyne geár they served him eighteen years, Jud. 3, 14: 10, 8

Linked entry: ehta-tyne

réceleásian

(v.)
Grammar
réceleásian, p. ode
Entry preview:

To be negligent or careless Tó hwon réceleásedest ðú ðære gife ðe ic ðe geaf? Wulfst. 258, 15

ge-stǽn

(n.)
Grammar
ge-stǽn, es; n.

A groaning

Entry preview:

A groaning Mín geár wǽron on sícetunga and on gestǽne anni mei in gemitibus, Ps. Th. 30, 11

swát-swaþu

(n.)
Grammar
swát-swaþu, e; f.
Entry preview:

A bloody track Wæs sió swátswaþu Sweóna and Geáta, wælrǽs wera, wíde gesýne, Beo. Th. 5884; B. 2946

wiþer-médu

(n.)
Grammar
wiþer-médu, wiþer-médo; indecl.: -méd, e; f.

hostilitydisfavouradversityinjuryperversitydepravity

Entry preview:

hostility, disfavour His hyldo is unc betere tó gewinnanne ðonne his wiðermédo, Cd. Th. 41, 22; Gen. 660. adversity, injury Allum wiðirmoedum (adversitatibus) in líchome, Rtl. 52, 22. perversity, depravity Hí on wiðerméde wendan and cyrdan conversi

gendnes

(n.)
Entry preview:

v. geán-nis) obvia, Hpt. Gl. 499, 66. (?)

FÓT

(n.)
Grammar
FÓT, nom. acc: gen. fótes; dat. fét, fóte; pl. nom. acc. fét, fótas; gen. fóta; dat. inst. fótum; m.

a FOOTpésthe footpēs

Entry preview:

Similar entries v. fót-gemet, eln, ynce, met-geard, geard, gyrd. Nigon fóta, and ix scæfta munda, and ix bere-corna nine feet and nine half feet, and nine barley-corns or three inches, L. Ath. iv. 5; Th. i. 224, 9

gieldan

(v.)
Grammar
gieldan, ic gielde, ðú gieltst, gielst, he gieldeþ, gielt, pl. gieldaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden

To yieldpayrenderrepayrequite

Entry preview:

To yield, pay, render, repay, requite Sceoldon gombon gieldan they must pay homage, Cd. 93; Th. 119, 11; Gen. 1978. Werum gieldeþ gaful pays tribute to men, Exon. 108 b; Th. 415, 15; Rä. 33, 11: 34 a; Th. 109, 24; Gú. 95: 39 a; Th. 130, 9; Gú. 435. He

ge-deorfsum

(adj.)
Grammar
ge-deorfsum, adj.

Troublesomegrievousmŏlestusgrăvis

Entry preview:

Troublesome, grievous; mŏlestus, grăvis Ðis wæs swíðe gedeorfsum geár this was a very grievous year, Chr. 1103; Erl. 239, 1

Linked entry: ge-dyrfsum

ge-dæft

(n.; adj.)
Grammar
ge-dæft, ge-dæftu; f.
Entry preview:

Gentleness, meekness Gáð tó þæs wyrtgeardes geate and mid gedæftum (tranquille) biddaþ and mid bletsunge nimaþ, Gr. D. 202, 12

Linked entry: -dæft

eorþ-burh

Grammar
eorþ-burh, -byr(i)g.
Entry preview:

On eorðburge geat, C. D. v. 256, 11. Of ðǽre díc besúþan ðǽre eorðbyrg, vi. 129, 21. Ðone wudu æt ðǽre eorðbyrig, iii. 4, 11. Anlang hrycges tó ðǽre eorðburh middeweardre, 411, 23. On lythlan eorðbeorg; of ðǽre byrig, 48, 26.

ge-helpan

(v.)
Grammar
ge-helpan, p. -healp, -heolp, pl. -hulpon; pp. -holpen; gen. dat.

To assistpreserveto be sufficientadjuvaresubveniresuppetere

Entry preview:

To assist, preserve, to be sufficient; adjuvare, subvenire, suppetere. Grammar ge-helpan, cum gen Ðonne hie mágon ðín gehelpan when they can help thee, Bt. 14, 1; Fox 42, 10. Ðú gehelpest ðysses menniscan cynnes thou shalt help this human race, Blickl

Linked entry: ge-heolp

giest-líðnys

(n.)
Grammar
giest-líðnys, -nyss, e; f.

Hospitalityentertainmenthospĭtālĭtas

Entry preview:

Hospitality, entertainment; hospĭtālĭtas Him se æðela geaf giestlíðnysse the noble [man] gave them entertainment, Cd. 112; Th. 147, 28; Gen. 2446

Cantwara burg

(n.)
Grammar
Cantwara burg, Cantware-burg, Cantwar-burg, -burh; gen. burge; f; Cantwara byrig, e; f. [Cant-wara, gen. pl. of Cant-ware Kentish men, burh a city]
Entry preview:

CANTERBURY; Durovernensis civitas Cantwara burg forbærn ðý geáre Canterbury was burnt in that year, Chr. 754; Th. 80, 35, col. 1. Brǽcon Cantwara burh they took Canterbury by storm, 853; Th. 120, 28, col. 3.

Linked entry: Contwara burg

gínan

(v.)
Grammar
gínan, ic géne, ðú gínest, gínst, he gíneþ, gínþ, pl. gínaþ; p. gán, pl. ginon; pp. ginen

To yawnhiare

Entry preview:

To yawn; hiare, Cot. 23

Linked entry: génan

fór-gangan

(v.)
Grammar
fór-gangan, fóre-gangan; p. -geóng, -géng, pl. -geóngon, -géngon; pp. -gangen

To go beforeprecedepræīrepræcēdĕre

Entry preview:

To go before, precede; præīre, præcēdĕre Mildheortnes and sóþfæstnes fórgangaþ ðínne andwlitan miserĭcordia et vērĭtas præībunt ante făciem tuam. Ps. Th. 88, 13

wist-full

(adj.)
Grammar
wist-full, adj.

Abounding in foodproductive

Entry preview:

Abounding in food, productive Ðis wæs swíðe gód geár and swíðe wistfull on wudan and on feldan, Chr. 1112; Erl. 243, 38

bissextus

(n.)
Grammar
bissextus, gen. bissexte

leap-year

Entry preview:

Þá tída maciað ǽfre ymbe ꝥ feórðe geár þone dæg and þá niht þe wé hátað bissextum, Lch. iii. 246, 14

Linked entry: bises

ge-deorfsum

Grammar
ge-deorfsum, grievous.
Entry preview:

Ðis wæs swíðe gedyrfsum geár hér on lande þurh wæstma forwordenessa and þurh þá mænigfealde gyld, Chr. 1105; P. 240, 4. Add