buteruc
Entry preview:
Ðæt wæter asceortode, ðe wæs on ðam buturuce consumpta esset aqua in utre, Gen. 21, 15. Butruc flasco, Wrt. Voc. 85, 83
regn-boga
A rainbow
Entry preview:
Hwí wæs se rénboga tó wedde gesette mancynne? God gesette ðone rénbogan tó wedde tó ðam beháte ðæt hé nǽfre eft nolde eahte middanearde mid nánum flóde oferteón. Se rénboga cymþ of ðam sunbeáme and of wǽtum wolcne, Boutr. Scrd. 21, 19-26.
ge-éfstan
Entry preview:
Voc. ii. 65, 78. to strive after Ꝥ án wæs swíðost fram heom eallum geefst, ꝥ heora ǽlc wǽre on líchaman deád and on gáste libbende the one most earnest endeavour of all was to be dead in the body and living in the spirit, Hml. S. 23 b, 90
Wandale
Entry preview:
Wandali) rícsodon . . . án wydewe sǽde ꝥ hire sunu wǽre gelǽded in hæftnýde fram Wænla (Wendla, v.l. ) cyneges áðume, Gr. D. 179, 14-21. Wændla (Wendla, v.l. ) ríce, 181, 7.
Linked entry: Wendlas
be-dípan
to dip ⬩ plunge
Entry preview:
Se ráp wæs bedýped (-dyp-?) in þám wætre funis tingeretur aqua, Gr. D. 214, 26. Bedíped inditus, Wrt. Voc. ii. 48, 62. Hé biþ bedýped on þá neoþe-mestan helle wítu, Bl. H. 185, 6. Þysne bedéptan (-dyp-, v. l.) hláf, Hml. A. 163, 253
fullwiht-fæder
Entry preview:
Cynegils wæs gefulwad from Birino, Chr. 635), Cht. Th. 115, 31. Marcus wæs mid Petre . . . Petrus wæs his godfæder, and hé lange folgode his fulluhtfæder Petre, Hml. S. 15, 144
wéden-seóc
Entry preview:
Possessed by a devil, mad Sum preóst wæs mid deófle geswenced . . . þá wæs gelǽded se wódseóca (wédendseóca, v.l.) tó Benedicte, Gr. D. 135, l.
ing
Entry preview:
In the Runic poem 22 ; Kmbl. 343, 27 it is taken as the name of a prince of the East Danes Ing wæs ǽrest mid Eást Denum gesewen secgum ; óþ hé siððan eft ofer wǽg gewát. Ðus heardingas ðone hæle nemdon. This name [cf.
land-sittende
Occupying land
Entry preview:
Occupying land Hé létt gewrítan hú mycel ǽlc man hæfde ðe landsittende wæs innan Englalande on lande oððe on orfe and hú mycel feós hit wǽre wurþ he [William I.] caused to be written how much every man that was in the occupation of land in England, had
weorold-folgoþ
Entry preview:
Næs ná ðæt hé his willan on ðæm woruldfolgaðe wǽre . . . Ðá hé wæs týn wintre, and hine hys yldran tó woruldfolgaðe tyhton, ðá fleáh hé tó Godes ciricean. Blickl. Homl. 211, 22-29.
and-cýþness
Entry preview:
Experience Hé wilnade þætte eall seó þeód þe hé fore wæs mid þǽre gife ðæs crístnan geleáfan gelǽred wǽre, þæs geleáfan ondcýðnesse (&-, v. l.) hé swíðust onféng on sigegefeohtum ellreordra cynna desiderans totam, cui praeesse coepit, gentem
Linked entry: cýþ-ness
rád
Entry preview:
Hire hind hire ealne weg beforan arn ðonne hió on ráde wæs, Lch. iii. 426, 27. <b>I a.
sóþ
Entry preview:
</b> add :-- Sóð is gecýðed . . . þæt þú wið Waldend wǽre heólde, Exod. 419: B. 700: An. 1437. Hé nyste hwæt þæs sóþes ( or adj. ?) wæs, for þǽm hé hit self ne geseah, Ors. 1, 1; S. 17, 33. Add
gita
Yet ⬩ still
Entry preview:
Ne wearþ wæl máre ǽfer gieta folces gefylled never yet was greater slaughter of people made, Chr. 937; Erl. 115, 15; Ædelst. 66: Cd. 113; Th. 148, 34; Gen. 2466.
carcern-weard
Entry preview:
A prison-warder, jailor Hé wæs on carcern sænded . . . , and æfter twelf dagum cóm se carcernweard, Shrn. 54, 13, 16. Sc̃s Arthemius wæs ǽr carcernweard, 89, 23, 27
riht-full
Entry preview:
Good, virtuous Eall þet þe Gode wæs láð and rihtfullan mannan, eall ꝥ wæs gewunelic on þisan lande on his (William Rufus) týman, Chr. 1100; P. 235, 33
morgen-swég
A sound made in the morning
Entry preview:
A sound made in the morning Ðá wæs on úhtan Grendles gúþcræft gumum undyrne. Ðá wæs æfter wiste wóp up áhafen, micel morgenswég. Beo. Th. 258; B. 129
tún-rǽd
Entry preview:
Sum tún wǽs ... Þe ǽlce geáre oftost wæs áwést þurh hagol ... þá sende se túnrǽd sumne getrýwne ǽrendracan tó Martine his helpes biddende, Hml. S. 31, 1219. Add
un-meahtig
Entry preview:
Swá micclum swá þæs mannes gecynd unmihtigre wæs, swá hit wæs leóhtre tó miltsunge homo quanto fragilior in natura, tanto facilior ad veniam, Angl. vii. 4, 35. Add
tó-wesness
separation ⬩ dissolution ⬩ divorce ⬩ difference ⬩ disagreement ⬩ discord ⬩ dissension
Entry preview:
Se se ðæt wæter út forléte wǽre fruma ðære tówesnesse seminantur stimuli, oriuntur rixae, accenduntur faces odiorum . . . Qui dimittit aquam, caput est jurgiorum. Past. 38; Swt. 279, 9-13.
Linked entry: -wesenness