heáfod-hrægel
Entry preview:
of clothing. The word glosses oraria in the verses which tell the medicinal virtues of St. Cuthbert's clothing, 'tegmina corporis almi', 'veneranda vestis'. One whose eyes were affected 'sancti accipiens oraria vatis' was cured. v. Nap. 36. It also glosses
gorettan
Entry preview:
intrans. To stare about. of persons, to let the eyes rove Ðæt hine lǽrð se deófol, þæt hé stande and gorette and lócige underbæc út; þæt bið gymeleás gebed, Wlfst. 234, 18. of the eyes or looking, to rove Þǽr ( in hell ) wépað ðá eágan þe nú ðurh unálýfedlice
Linked entry: gorian
hæfern
Entry preview:
Substitute : hæfern (hæf sea, ærn (ræn-), ern house), <b>hræfn</b> (q. v. in Dict. ), es; m. A crab, crab-shell (?) Haebrn, hafaern cancer, Txts. 47, 379. Hefern (nefern, MS. ), 108, 1106. Ostre ostrea, muxle geniscula, hæfern cancer, Wrt
hleów
cover ⬩ shelter ⬩ Protection ⬩ a protector
Entry preview:
Add: cover, shelter furnished by an object Under hrófes hleó, Rä. 28, 5. Hé holtes hleó geméteð, Ph. 429. Protection afforded by a person Hé ácenned wearð tó hleó and tó hróðre hæleða cynne, An. 567: III. Hé (Alfred) becóm tó Æðelingége, and on sumes
heorþ
a hearth ⬩ fire place
Entry preview:
Add: a hearth, fire place Fyrpannae vel herth arula, Txts. 36, 5. Hearth, 123, 17. Heort foculare, Wrt. Voc. ii. 39, 38. Íren hiorð arula, 10, 21. Heorðe fornacula, log, 7: 35, 77. Wermód gesodenne on wætere on níwum cytele, dó of heorðe, Lch. ii. 44
hlíp-geat
A leap-gate
Entry preview:
A leap-gate, a low gate in a fence, which can be leaped by deer, while keeping sheep from straying (N. E. D.) Ondlong geardes on ðæt hlýpgeat; of ðǽm hlýpgeate, C. D. iii. 180, 28. Tó ðám hlýpgete; of ðám hlýpgete á be wealle, 456, 8. Tó ðám wealle;
Indisc
Entry preview:
Add: as adjective Astriges, se Indisca cyning, Hml. Th. i. 524, 33. as subst. Indisca an Indian Ðá hǽðengyld þe ðás Indiscan wurðiað, Hml. Th. i. 456, 14. Þá Indiscan willað beón eówere gafolgylderas, ii. 482, 31. Þǽra Indiscra kyning ásende tó sécenne
hymele
Entry preview:
Add: The word translates several foreign plant-names Hymele volvula (cf. wudu-winde), Wrt. Voc. i. 289, 63. Hymele. Ðeós wyrt ðe man politricum and óðrum naman hymele nemneð byþ cenned on ealdum hússtedum, and eác on fuhtum stówun, Lch. i. 154, 23-26
neáh-west
Entry preview:
Add Anastasius wæs geþeóded tó Nonnoso, sé wæs práfost on ðám mynstre þe geseted is in þám munte Soracte, and hé him þeódde tó fore þǽre stówe neáwiste (propinquitate loci), Gr. D. 48, 26. Binnan ánes geáres fyrste næs gemét hǽðengild geond hundteóntig
swégan
Entry preview:
Add Swégdon sonauerunt (inimici tui, Ps. 82, 3), Bl. Gl. add Ne gehýre gé hú myrige lofsangas swégað on heofenum?, Hml. Th. ii. 98, 5. Benedicte ne mihte beón nán þing bedíglod, þá þá on his eáre swégdon eác þá word þæs munukes geþóhtes, Gr. D. 144,
synderlíce
Entry preview:
Add Þá þára áwyrgedra gásta gehwylc his ácsunge synderlíce gerehton hwæt hí gedón hæfdon cum singuli spiritus ad inquisitionem ejus exponerent quid operati fuissent, Gr. D. 189, 12. in the last passage, Boutr. Scrd. 19, 18, synderlíce translates singulariter
wyrt
Entry preview:
Swá swá wyrta felda ł blǽda wyrtena quemadmodum olera herbarum, Ps. L. 36, 2. <b>I a.</b> add :-- Gehwylce wyrte (þá wyrta, v.l. olera) þe hé ǽr mid stale gewilnode, hé him ꝥ sealde, Gr. D. 25, 15. 'Ne can ic nǽnigne óþerne cræft búton þone
for
Entry preview:
Add: <b>B.</b> (15) in respect to, as far as regards Ic ondette ealles mínes líchaman synna, for fel and for flǽsc ... and for ǽghwæt huesces oþþe heardes, Ll. Th. ii. 264, 3-7: Angl. xi. 98, 46-99, 55. (16) marking extent(?) :-- For án to
reðe
Right, just
Entry preview:
; Right, just; Ðú (God) eart hálig lǽce, rede and rihtwís, rúmheort hláford, Hy. Grn. 7, 63. Mé ðín se góda gást lǽdde ðæt ic on rihtne weg reðne férde ; spiritus tuus bonus deducet me in viam rectam,; Ps. Th. 142, 11. Ic on wísne weg worda ðínra, reðne
Linked entries: rede reðe-hygdig
réwet
Rowing ⬩ a ship ⬩ navigium
Entry preview:
Rowing Forhwí ne fixast ðu on sǽ? Hwílon ic dó, ac seldon, forðan micel réwyt mé ys tó sǽ quia magnum navigium mihi est ad mare, Coll. Monast. Th. 24, 3. On réwette swincende laborantes in remigando, Mk. Skt. 6, 48. Hí wǽron on réwute, Homl. Th. i. 162
Linked entry: rówet
sǽtere
a robber ⬩ latro ⬩ insidiator, seductor
Entry preview:
One that lies in wait, one that waylays. a robber; latro Þeáf and séttere fur et latro, Jn. Skt. Lind. 10, 1. Þeáfas and sétteras fures et latrones, 10, 8. fig. one who acts insidiously; insidiator, seductor Se sǽtere (insidiator), ðæt is se dióful,
Linked entry: sétere
weámódness
Anger, passionateness, irascibility
Entry preview:
Anger, passionateness, irascibility Se feórða leahtor is ira, ðæt is on Englisc weámódnyss, Homl. Skt. i. 16, 286: Wulfst. 68, 15. Ðonne hié berǽsaþ on suelce weámódnesse hié sindon tó oferbúganne qui in eodem furoris impetu declinandi sunt, Past. 40
ǽfen-þénung
evening service of the Church ⬩ serving of food in the evening, supper
Entry preview:
Add: evening service of the Church Ǽfenðénunge singe ánra gehwilc vespertinum officium canat unusquisque Angl. xiii. 422, 823. Hý scylon embe ðá nigoðan tíde heora mæssan gestandan and æfter ðám heora ǽfenþénunga. Hml. A. 141, 74. serving of food in
fylst
Entry preview:
Substitute: fylst, Fylstes mínes auxilii mei, Ps. Rdr. 61, 8. Swegen bæd him fylstes ongéán Magnus, Chr. 1048; P. 167, 13. Gefultuma mé nú ánegra ǽlces óðres fylstes bedǽled, Hml. S. 23 b, 442. Bútan Godes fylste, 11, 314: 21, 345. Mid freónda fylste
gealpettan
to devour, eat greedily
Entry preview:
to devour, eat greedily [? v. N. E. D. galp to gape; D. D. gaup to gape, devour] Þá ðe hér swíðost galpettað and on unrihttídum on oferfyllo bióð forgriwene, þá bióð þǽr on mǽstum hungre forþrycced those that here eat most greedily and are steeped in