ge-brengnis
Entry preview:
victus, but the passage refers to an offering
trég
A tray ⬩ trough
Entry preview:
A tray, trough Trég alueolum, Wrt. Voc. i. 290, 70. Nim ðæt reáde ryden, dó on tríg; hǽt stánes swíþe háte, lege on ðæt trig innan, Lchdm. ii. 340, 5-6. Bye us vessel . . . Dysschys, cuppys, and sawsers, Bolles, treyes, and platers, Rich. 1490
Linked entry: tríg
un-gemet
Entry preview:
Grff. ii. 898-9
snytro
Entry preview:
Prudence, wisdom, sagacity Snytru sapientia Mk. Skt. Lind. Rush. 6, 2. Hwǽr com heora snyttro what has become of their wisdom? Blickl. Homl. 99, 31. Wera snytero Cd. Th. 295, 25; Sat. 492. Se þurh snytro spéd smiðcræftega wæs 66, 14; Gen. 1084. Ic eom
a-wacan
to AWAKE ⬩ expergisci ⬩ expergefieri ⬩ evigilare ⬩ to wake into being ⬩ to arise ⬩ be born ⬩ oriri ⬩ provenire ⬩ nasci
Entry preview:
Awóc Pharao expergefactus est Pharao, 41, 4, 7. to wake into being, to arise, be born; oriri, provenire, nasci Twá þeóda awócon two nations arose, Cd. 124; Th. 158, 11 ; Gen. 2615
Linked entry: a-wóc
ge-lócian
To look ⬩ behold ⬩ see ⬩ respĭcĕre ⬩ aspĭcĕre
Entry preview:
Eágan his ofer þeóda gelóciaþ ŏcŭli ejus sŭper gentes respĭciunt, 65, 6. Gelóca on cýðnysse ðíne respĭce in testāmentum tuum, Ps. Spl. C. 73, 20
frécne
Entry preview:
., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23.
scearpe
A scarification
Entry preview:
Wið onfealle: genim hæslenne sticcan oððe ellenne, wrít ðínne naman on, ásleah þrý scearpan on, gefylle mid ðý blóde ðone naman, weorp ofer eaxle oððe betweoh þeóh on yrnende wæter . . .
ríþ
Entry preview:
a small stream Ríþ rivus ... lytel ríþ rivulus, Wrt. Voc. i. 54, 20-27 : rivus, 80, 62. Burne ł ríþe latex, Hpt. Gl. 447, 4. Norþ tó blacan ríþe, andlang ríþe, Cod. Dip. B. i. 296, 33. On fúlan ríþe, andlang ríþe, Cod. Dip. Kmbl. i. 257, 32. On áne ríþe
leán
- Wulfst. 168, 17 .]
To blame ⬩ reproach ⬩ disapprove ⬩ scorn
Entry preview:
To blame, reproach, find fault with, disapprove, scorn Ne leá ic ðé ná ðæt ðú ǽgðer lufige I blame thee not for loving either, Shrn. 197, 2. Hý nǽfre man lyhþ se ðe secgan wile sóð æfter rihte a man that will rightly tell the truth will never blame them
á-wacan
to spring ⬩ arise
Entry preview:
Hú fela þeóda áwócon of his iii. bearnum?, Sal. K. 182, 24, 26. Add
Linked entry: wacan
scelfan
To shake, quiver, totter
Entry preview:
To shake, quiver, totter On ðyssum stapelum sceall ǽlc cynestól standan mid rihte on cristenre þeóde, and áwácie heora ǽnig, sóna se stól scylfþ ... áwácie se cristendóm, sóna scylfþ se cynedóm, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 1-7: Wulfst. 267, 18.
ge-síþscipe
A fellowship ⬩ society ⬩ societas
Entry preview:
A fellowship, society; societas Nam he twegen bisceopas of Britta þeóde on gesíþscipe ðære hálgunge adsumtis in societatem ordinationis duobus de Brittonum gente episcopis, Bd. 3, 28; S. 560, 27.
furðra
FURTHER ⬩ greater ⬩ superior ⬩ ultĕrior ⬩ mājor ⬩ prior
Entry preview:
FURTHER, greater, superior; ultĕrior, mājor, prior Nys se þeówa furðra ðonne se hláford non est servus mājor dŏmĭno suo, Jn. Bos. 13, 16. Hwilc cræft ðé geþúht betwux ðás furðra wesan quæ ars tĭbi vĭdētur inter istas prior esse? Coll. Monast.
eald-spræc
Entry preview:
An old form of words, a proverb, byword þú hæfst ús gedón tó ealdsprǽce, þæt óðre þeóda nyton hwæt hý elles sprecon búton úre bysmer posuisti nos in similitudinem gentibus, Ps. Th. 43, 16
for-stelan
To steal with violence ⬩ rob ⬩ deprive ⬩ fūrāri ⬩ surrĭpĕre ⬩ prīvāre
Entry preview:
Ðǽr þeófas hit delfaþ and forstelaþ ubi fūres effŏdiunt et fūrantur, Mt. Bos. 6, 19, 20. Ǽr he ætbræd me míne frumcennedan and nú óðre síþe forstæl míne bletsunga prīmogĕnĭta mea ante tŭlit et nunc sĕcundo surrĭpuit benedictiōnem meam, Gen. 27, 36.
-hád
- 1070 ;
- Erl. 209, 35
twigilde
Entry preview:
Gif þeów steleþ, ii-gelde gebéte, L. Ethb. 90; Th. i. 24, 17. Béte hé ðam teónde twygylde, and ðam hláforde his were, L. Eth. i. 1; Th. i. 280, 20. Béte hé ðam teónde twygylde, and ðam hláforde his wer, L.C.S. 30; Th. i. 394, 6.
ge-sægdnis
Entry preview:
Þeós gesægednes gehǽleð þá sáwle debemus Deo quotidianas carnis ejus et sanguinis hosíias immolare. Haec victima animam salvat, Gr. D. 348, 18. Nolite dare sanctum canibus, is ðý hálga gesægdnisse æt hundum nére gesald, is unwyrðum monnum, Mt.
Hagustaldes-eá
Entry preview:
Sum Godes þeów of þám bróþrum þǽre cyricean æt Heagostealdes-eá (Hæge*-*stealdes-, Agostaldes-, v. ll. ) quidam de fratribus Hagustaldensis ecclesiae, Bd. 3, 2; Sch. 196, 19.