Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leófan

(v.)
Grammar
leófan, p. leáf; pl. lufon.
Entry preview:

Grein suggests that this verb is found in the following passage:— Éðelweardas lufan lífwelan ðenden hié lét metod, Cd. 174; Th. 219, 17; Dan. 56.

under-ládteów

(n.)
Grammar
under-ládteów, es; m.

A subordinate ruler

Entry preview:

C.) gesetton ðe hié consulas héton ðæt heora ríce heólde án geár án monn igitur regibus urbe propulsis, Romani consules creaverunt, Ors. 2, 2; Swt. 68, 2

Linked entry: lád-teów

wyrtwalian

(v.)
Grammar
wyrtwalian, p. ode.
Entry preview:

to plant Ongelǽdde wyrtwælæs (plantabis) hié on dúne yrfeweærdnesse ðíne, Cant. Moys. 21 ( = Ex. 15, 17). Wirtwæledæst plantasti, Ps. Spl. T. 43, 3.

wǽta

Grammar
wǽta, wǽte;
Entry preview:

Add Gif hié cumað of biterum and yfelum wǽtum, Lch. ii. 178, 13. <b>III a.

repan

(v.)
Grammar
repan, (?); ;p.; ræp, ;pl.; rǽpon

To reap

Entry preview:

; To reap; Hié reopaþ ;metent,; Ps. Surt. 125, 5. Manig men rǽpon heora corn onbútan Martines mæssan and gyt lator, Chr.1089; Erl. 226, 19. [I gaf hem red þat ropen sykel Þat I ne sewe neure, To seise to me with her Piers P. 13, 374.]

Linked entries: reopan wín-repan

brim-líðende

(v.; part.)
Grammar
brim-líðende, part. [brim, líðende; part. of líðan
to go, sail
]

to go, sailSea-faring per æquora navigans

Entry preview:

Hie ymb brontne ford brimliðende ne letton they have not hindered sea-faring [men] about the deep ford, Beo. Th. 1141; B. 568

ge-lǽdan

Entry preview:

Tó deáðe hié þé willaþ gelǽdan, ac hí ne magon, 237, 7. Hié wǽron fram synnum álésde, and tó þǽm écean lífe gelǽdde, 135, 5. the subject a thing Hiera hátheortnes hié on færspild gelǽd (-lǽt, v. l. ), Past. 295, 20.

hwý

Entry preview:

hiene swá unweorðne on his ylde dyden, Ors. 5. 4 ; S. 224, 26.

íþ-ness

Entry preview:

Swá him ðiós stillnes and ðiós iéðnes má lícað, swá him lǽs lícað ðæt ðæt hié tó gelaðode sindon quo non sunt molesta quae tenent, eo minus amabilia fiant quae vocant, Past. 351, 7.

on-wealh

Entry preview:

Ðæt hié ðá sibbe anwealge oninnan him gehealden, Past. 355, 12. Ðæt hié hiora tóhopan anwealgne gefæstnigen tó ðǽm écum gódum, 393 31. Hí sprǽcon fullum and onwelgum wordum plena ad integrum verba formabantur, Gr. D. 241, 14.

tó-hweorfan

(v.)
Grammar
tó-hweorfan, p. -hwearf, pl. -hwurfen; pp. -hworfen

To go in different directions,to part,separateto disperse

Entry preview:

Ecgbryht lǽdde fierd wiþ Norþanhymbre, and hié him eáþmēdo budon, and hié on ðam tóhwurfon, 827; Erl. 64, 9. Siendon wé tówrecene geond wídne-grund, heápum tóhworfene (-hworfne, Exon.

swic-dóm

(n.)
Grammar
swic-dóm, es; m.
Entry preview:

Se cyning swíðor micle wénende wæs ðæt hié ðonon fleónde wǽren ðonne hié ǽnigne swicdóm cýþan dorsten the king thought it was far more probable that they were fleeing thence, than that they would venture to practise any ruse, Ors. 2, 4; Swt. 76, 16.

un-sib

(n.)
Grammar
un-sib, un-sibb, e; f.

unfriendlinessunkindlinessenmitystrifehostilitieswardivisionvariancedisagreementdisunion

Entry preview:

hiera sundorsprǽce tó unsibbe bróhton their colloquy led to no agreement; infecto pacis negotio, Ors. 4, 10; Swt. 202, 13

sægen

(n.)
Grammar
sægen, sæcgen, segen, e; f.

a saying, statement, assertiontradition, report, story a narration, relation

Entry preview:

Hé ðá Alexander áhleóp, and hiene for ðære sægene ofslóg, Ors. 3, 9; Swt. 130, 30. Heora biscopas from hiora godum sǽden ðæt hié ðæt gefeoht forbuden. Ac Papirius ða biscepas for ðære sægene swíðe bismrade, 3, 10; Swt. 140, 2.

Linked entries: segen sæcgen

bég

(n.)
Grammar
bég, es; m.

A braceletringcrownarmillacorona

Entry preview:

A bracelet, ring, crown; armilla, corona Hie feredon brýd and bégas they conveyed bride and bracelets Cd. 90; Th. 112, 25; Gen. 1876. Hí on beorg dydon bégas [MS. beg] and siglu they placed in the mound rings and jewels Beo. Th. 6308, note; B. 3164

Linked entry: béh

milite

(n.)
Grammar
milite, pl.
Entry preview:

Soldiers Þá genámon hié þá milite . . . Wǽron þá milite þæs geréfan men, Nap. 45.

sceþ-wræc

Entry preview:

Substitute for the passage Eálá hú swíþe eádge wǽron þá æþelan cennend(ẹ) Sancte Ióhannes, þǽm ne sceþede nǽnig scyld þisse sceþwracan worlde, ne hié nǽnigo firen ne gewundode beati, quos in saeculo isto aliqua culpa non percutit, nullum vulnerat crimen

ge-bendan

(v.)
Grammar
ge-bendan, to put in bonds.
Entry preview:

Hiene þá burgleóde gebundon . . . Ac hé fealh of þǽm bendum þe hiene mon gebende (lapsus e vinculis), Ors. 5, 11; S. 236, 13. Man þá hálgan hæfte and gebende, Hml. S. 23, 105. Gebænde, Wlfst. 14, 6. xi síðan hund þúsenda hí lǽddon gebende, 296, 26.

ge-fultuman

Entry preview:

Sió heriug ús gefultume ðæt wé hié wiðermóde ne gedón mid ðǽre tǽlinge, Past. 213, 1

ge-mang

Grammar
ge-mang, among.
Entry preview:

Þunor ofslóg fela þúsend monna gemong þǽm gefeohte, 6, 13; S. 268, 17: 2, 2; S. 66, Gemang þǽm gefeán hié hié selfe oferdrencton, 5, 3 ; S. 222, 5.