Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

úrig-lást

(adj.)
Grammar
úrig-lást, adj.

Making a dewy trackwalking the wet earth

Entry preview:

Making a dewy track, walking the wet earth Sum sceal on féþe on feorwegas nýde gongan, and his nest beran, tredan úriglást elþeódigra frécne foldan, Exon. Th. 329, 4; Vy. 29

wín-þegu

(n.)
Grammar
wín-þegu, e; f.

Wine-takingdrinkingfeasting

Entry preview:

.), drinking, feasting Sum bið gewittig æt wínþege, beórhýrde gód, Exon. Th. 297, 27; Crä. 74. Hié wlenco anwód æt wínþege, Cd. Th. 217, 4; Dan. 17

be-meldian

(v.)
Grammar
be-meldian, p. ode
Entry preview:

To denounce a person, disclose, reveal a secret Þéh hit sume hwíle forholen beó, hit warð á bemeldod (cf. hit bið æt sumum cyrre open, Prov. K. 30), Prov. M. 27

hál-fæst

Entry preview:

For 'Lye' substitute His sáule gyltas . . . onwreoða . . . suman swá gástlicum bréðer þe hálfæst sý and his sáule wundela gehǽlan cunne (spiritali seniori qui sciat curare sua vulnera ), R. Ben. 72, 6

fyrd-geatwe

(n.)
Grammar
fyrd-geatwe, -geatewe; gen. a; pl. f. [geatwe arms, trappings]

Warlike trappings or armsbellĭcōsus appărātus

Entry preview:

Warlike trappings or arms; bellĭcōsus appărātus Yr byþ fyrdgeatewa [fyrdgeacewa MS.] sum a bow is a part of warlike arms, Runic pm. 27; Hick. Thes. i. 135, 54

Linked entry: fird-geatwe

níw-fara

(n.)
Grammar
níw-fara, an; m.

A new-comera stranger

Entry preview:

A new-comer, a stranger Ic eom nífara hider on eorþan beforan ðé and ælþeódig incola ego sum apud te in terra, et peregrinus, Ps. Th. 38, 15

Linked entries: níw-gefara fara

fearr-hríþer

(n.)
Grammar
fearr-hríþer, es; n.

A bull

Entry preview:

A bull Sum fearhrýþer (cf. se fear, 6) þæs óþræs ceápes geférscipe oferhogode, Bl. H. 199, 4. Gif him þince ꝥ hé hæbbe ferrhrýðer, Lch. iii. 174, 21

heáh-gestreón

(n.)
Grammar
heáh-gestreón, es; n.
Entry preview:

Hæfde gumena sum goldes gefandod, heáhgestreóna, B. 2302. Ceól gehladenne heáhgestreónum, An. 362

for-gitan

(v.)
Grammar
for-gitan, -gytan, -gietan; ic -gite, ðú -gitest, -gitst, he -giteþ, -gitt, -git, pl. -gitaþ; p. ic, he -geat, -gæt, ðú -geáte, pl. -geáton, -gǽton, -géton, impert. -git , pl. -gitaþ; subj. pres. -gite, pl. -giton; p. -geáte, pl. -geáten; pp. -giten; v. trans. gen. acc. [for-, gitan to get]

To FORGETneglectoblīviscineglĭgĕre

Entry preview:

Ic forgeat to etanne mínne hláf oblītus sum comĕdĕre pānem meum, 101, 5: 118, 153, 176. Ǽ ðíne ic ne forgæt lēgem tuam non sum oblītus. Ps. Lamb. 118, 61, 109, 141. For hwí forgeáte ðú mín quāre oblītus es mei? 41, 10.

Linked entry: for-gietan

ge-tweógan

Entry preview:

Suá h[w]á sé ðe cuoeðas ... and ne getuíga in his hearte ah geléfe quicumque dixerit ... et non haesitauerit in corde suo sed crediderit, Mk.

an-gildan

(v.)
Grammar
an-gildan, p. -geald, pl. -guldon; pp. -golden

To pay forrepayatone forrependerepœnas dare

Entry preview:

To pay for, repay, atone for; rependere, pœnas dare Sum sáre angeald ǽfen-reste one sorely paid for his evening rest, Beo. Th. 2507; B. 1251: Ors. 6, 23; Bos. 124, 13

iung

(adj.)
Grammar
iung, adj.

Young

Entry preview:

Young Sum iung man, Th. Ap. 3, 23 : 4, 7 : Bd. 2, 12; S. 514, 27 : Ælfc. Gl. 45 ; Som. 64, 106; Wrt. Voc. 32, 41 : 64, 93 ; Wrt. Voc. 32, 28

god-dohtor

Entry preview:

'Ic þé wille biddan, Sum geréfman wǽre þára þe onfénge ánum mægdene æt fullwihte ... hé bæd þá ylcan his goddohter, ꝥ heó mid him þá niht wunode, Gr. D. 308, 17. Add

Linked entry: dohtor

for-dyttan

(v.)
Grammar
for-dyttan, part. -dyttende; p. -dytte; pp. -dytted, -dytt, -dyt

To close or shut entirely upstop upoppīlāreclaudĕreobstruĕre

Entry preview:

Ða wilspringas ðære miclan niwelnisse wurdon fordytte clausi sunt fontes abyssi, Gen. 8, 2

Linked entry: for-dettan

bǽtan

(v.)
Grammar
bǽtan, p.te

To spread a coveringto saddle a horse

Entry preview:

To spread a covering, to saddle a horse Bǽttan straverunt (vestimenta sua,)Mt. 21, 8, Wrt. Voc. ii. 73, 7. Ongan his esolas bætan (stravit asinum suum,) Gen. 22, 3; Gen. 2866. Cf.

beó

(v.)
Entry preview:

', and add: dat. pl. beón Sume gesceafta týmað búton hǽmede; þæt sind beón, Hml. Th. ii. 10, 16. Beón, gif hí man ácwellað, cwelle hig man Iaþe . . . and ete man ꝥ hunig ꝥ hig worhton, Ll. Th. ii. 164, I. Bián apes, Ps.

tíma

Grammar
tíma, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Add Sume gedwolmenn cwǽdon ꝥ ... wǽre sum tíma ǽr þan þe Críst ácenned wǽre, Hml. S. 1, 7. <b>II a.</b> add :-- Tó þám forewearde ðæt Eádsige hit hæbbe his lífes tíman, C.D. vi. 190, 15. <b>II b.

ridda

(n.)
Grammar
ridda, an; m.

a horsemanridera mounted soldier

Entry preview:

Ðá hlógon ða cempan sume, 500, 19-28

DRENG

(n.)
Grammar
DRENG, es; m.

A warrior, soldierbellātor, miles

Entry preview:

A warrior, soldier; bellātor, miles Forlét drenga sum daroþ of hands fleógan one of the warriors let fly a dart from his hand, Byrht. Th. 136, 10; By: 149

eald-wíf

(n.)
Grammar
eald-wíf, es; n.

An old woman anus, anŭla, vĕtŭla

Entry preview:

An old woman; anus, anŭla, vĕtŭla Sceal ic nú ealdwif cennan num vere parĭtūra sum anus, Gen. 18, 13: Ælfc. Gl. 88; Som. 74, 67; Wrt. Voc. 50, 48