Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

líman

(v.)
Grammar
líman, p. de
Entry preview:

To emit rays, beam, shine ꝥ ꝥ leóht þe þǽr lýmde betweoh þám þýstrum wæs beorhtre þonne dæges leóht ut diem vinceret lux ilia quae inter tenebras radiasset, Gr. D. 171, 5

Linked entries: á-líman límian

ufan-cumende

(adj.)
Grammar
ufan-cumende, adj.
Entry preview:

Coming from above Ꝥ ufancumende leóht, Gr. D. 285, 6

scínendlíc

(adj.)
Grammar
scínendlíc, adj.
Entry preview:

Clear, bright Beorht ł scínendlíc ł leóht lucidum , Ps. Lamb. 18, 9

clymmian

(v.)
Grammar
clymmian, he clymmaþ, clymmiaþ; ode; od [climan to climb]

To climbscandere

Entry preview:

To climb; scandere Leóht clymmaþ light ascends [climbeth ], Salm. Kmbl. 829; Sal. 414

Linked entry: climmian

byrðyn

(n.)
Grammar
byrðyn, e; f.
Entry preview:

A burthen; onus Mín byrðyn ys leóht meum onus est leve, Mt. Bos. 11, 30

ofer-sǽlþ

(n.)
Grammar
ofer-sǽlþ, e; f.

Pleasure or happiness that exceeds due bounds

Entry preview:

Pleasure or happiness that exceeds due bounds: — Gif ðú wilnast ðæt ðú wel mǽge ðæt sóðe leóht sweotole oncnáwan ðú for-lǽtan scealt ídle ofersǽlþa unnytne gefeán (cf. gif ðú wilnige ðæt sóðe leóht oncnáwan áfyr fram ðé ða yfelan sǽlþa and ða unnettan

smeócan

Entry preview:

Swá swá blácern þe bútan ele byð onǽled smeócan (fumigare) mæg leóht habban ná mæg, Scint. 51, 6. Add

linden

(adj.)
Grammar
linden, adj.
Entry preview:

Made of the lime-tree Scyld, leóht linden bord, Exon. 90 b; Th. 339, 16; Gn. Ex. 95

Linked entry: lind

swíþ-snel

(adj.)
Grammar
swíþ-snel, adj.
Entry preview:

Very quick Sum biþ swíðsnel, hafaþ searolíc gomen gleódǽda, leóht and leoþuwác, Exon. Th. 298, 8; Crä. 82

Linked entry: snell

-módness

(suffix)
Grammar
-módness, v.
Entry preview:

án-, eád- (eáþ-), glæd-, heáh-, heard-, leás-, leóht-, meagol-, ofer-, or-, rûm-, swíþ-, þole-, wác-, weá-, wiþer-módness

leóhtian

(v.)
Entry preview:

Add: to give light, shine Þá sceán þǽr fǽringa leóht inn æt þám eástende . . . þá wæs hit swá leng swá leóhtre, swá lange hit leóhtode, Vis. Lfc. 54. to grow light (cf. leóht; ), to dawn In þá dagunge, þá þá hit ǽrest leóhtode in ipso subsequentis lucis

ofer-niman

Entry preview:

Add: to take by surprise, overtake Mé leóht slǽp ofernam cum leuis mihi somnus obrepsisset, Bd. 5, 9 ; Sch. 592, 7

á-sánian

(v.)
Entry preview:

Add: to grow dull, to wane Þæt leóht ásánode on þá ylcan wýsan þe hit ǽr wæxende wæs, Vis. Lfc. 57

Linked entries: sǽne -sánian

irre-mód

(adj.)
Grammar
irre-mód, adj.

Of angry moodangry-minded

Entry preview:

Of angry mood, angry-minded Eode yrremód, him of eágum stód líge gelícost leóht unfæger, Beo. Th. 1456; B. 726

ed-niowunga

(adv.)
Grammar
ed-niowunga, adv.

Anewdēnuo

Entry preview:

Anew; dēnuo Ðe eów eágena leóht bóte gefremede edniowunga who healed anew the light of your eyes, Elen. Kmbl. 599; El. 300

a-sprincan

(v.)
Grammar
a-sprincan, p. -spranc, pl. -spruncon ; pp. -spruncen

To spring upariseoririexoriri

Entry preview:

To spring up, arise; oriri, exoriri Aspruncen is on þýstrum leóht exortum est in tenebris lumen, Ps. Spl. 111, 4: C. R. Ben. 7

Linked entry: a-spruncen

samod-fæst

(adj.)
Grammar
samod-fæst, adj.

Fast joined together

Entry preview:

Fast joined together Sceal onettan, se ðe ágan wile líf æt Meotude, ðenden him leóht and gǽstsomodfæst seón, Exon. Th. 96, 28; Cri. 1581

deorcung

(n.)
Grammar
deorcung, e; f.

Twilightcrepuscŭlum

Entry preview:

Twilight;crepuscŭlum Tweóne leóht vel deorcung crepuscŭlum, Ælfc. Gl. 94; Som. 75, 122; Wrt. Voc. 53, 3. Deorcunge, ǽfnunge crepuscŭlo, Mone B. 178

Linked entry: þeorcung

ofer-standan

(v.)
Grammar
ofer-standan, to stand, or
Entry preview:

be, above Þæt ofer his reliquias heofenlic leóht ealle niht wæs oferstandende ut super reliquias eius lux caelestis tota nocte steterit, Bd. 3, 11 ; Sch. 235, 9

þán

Entry preview:

Add: watered, having water (of land) 'Geýc mé ꝥ and syle mé þán land.' Þá sealde se fæder hire þán and leóht bufan and þán and leóht beneoðan ... Seó sáwel bideð æt ðám fæder þánes landes and wǽtes 'junge irriguam (terram)'. Dedit ei pater suus irriguum