Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hlytta

(n.)
Grammar
ge-hlytta, an ; m.
Entry preview:

Rdr. 44, 8. one chosen by lot Betweox midde gehlyttan inter medios cleros Ps. Rdr. 67, 14. Cf. efen-hlytta

Linked entries: ge-hlette hlyta

freólsung

(n.)
Grammar
freólsung, e; f.

A feastingcelebrating a feastsollennĭtas

Entry preview:

A feasting, celebrating a feast; sollennĭtas On middele freólsunga ðíne in mĕdio sollennĭtātis tuæ, Ps. Spl. 73, 5. Healdemon ǽlces Sunnan dæges freólsunge let a man keep every Sunday's festival, L. C. E. 14; Th. i. 368, 11: L.

sweoloþa

(n.)
Grammar
sweoloþa, an; m.
Entry preview:

Heat, burning Hé swá swíþe swǽtte swá hé inswoloþan middes sumeres wǽre quasi in media aestatis caumate sudaverit, Bd. 3, 19; S. 549, 30. Mid hǽtan and mid swoluðan ardore et aestu, Deut. 28, 22. v. preceding word

ge-wæd

(n.)
Grammar
ge-wæd, es; n.
Entry preview:

Þis sy[ndon ðá landgemǽro] tó miclan gráfe on Tenet ... andlang eá on middel gewæd and þonan west on Seolcingfleót, C. D. B. ii. 519, 14. Geuueada vada brevia, Wrt. Voc. ii. 123, 17

Linked entry: wæd

ge-treówfull

Entry preview:

Add: faithful, holding the true faith On middele getreówfulre gesomnunge in medio ecclesie, Ps. Rdr. 21, 23. Þá getreówfullan for Godes ege ealle lífes wiðerweardnesse forþyldigian scylun fideles pro Domino universa contraria sustinere debent, R.

nón

(n.)
Grammar
nón, m. (not n. )
Entry preview:

Se bere . . . nó tó middes dæges hám cóm, þonne him wæs beboden ꝥ hé tó nónes sceolde, ne hé hit nó ne ylde æt nón, þonne hé tó middes dæges sceolde hám cumin, Gr. D. 206, 20-23. Fram Sæternes-dæges nóne oð Mónandæges líhtincge, Wlfst. 117, 4.

min

Grammar
min, [For another explanation of this word see N. E. D. min, where minne is taken as the nominative form : but the word may be taken as belonging to the same declension as mid[d]
Entry preview:

; pl. midde, so min[n]; pl. minne. Holthausen rejects the word altogether, v. Beiblatt, xvi. 228.] add(?) On minnan linche, C. D. B. iii. 494, 31. Add Wið feóndes hond and . . wið malscrunge minra wihta, Lch. iii. 36, 14

ríce

(n.)
Grammar
ríce, es; n. <b>I a.</b>
Entry preview:

suíðor wilnað ðæt hé rícsige ofer monna unðeáwas ðonne ofer óðre góde menn summus locus bene regitur, cum is, qui praeest, vitiis potius quam fratribus dominatur, Past. 117, 9. v. ærce-, ærcebisceop-, Breoten-, feówer-, fiþer-, Franc-, heáfod-, land-, middel-ríce

fyrd-wíc

(n.)
Grammar
fyrd-wíc, es; n.

An army-stationa campcastra

Entry preview:

Hí feóllon on middele fyrdwíca heora cĕcĭdērunt in mĕdio castrōrum eōrum, Ps. Spl. C. 77, 32. To ðám fyrdwícum to the camps, Judth. 11; Thw. 24, 33; Jud. 220

middeweard

Entry preview:

Tó geménan hylle midde-weardne, v. 100, 21. ¶ as a noun :-- On middaweardan hire (heora) in medio eius ( eorum ), Ps. L. 54, 11, 16. Middeweardum, 136, 2. On middeweardum þínes freólsas, 73, 4. Add

merigen

Entry preview:

Drince on morgenne scenc fulne þises drences, tó middes mergenes stande eástweard, ii. 116, 7. Ofer ealle niht oð leóhtne mergen, R. Ben. 47, 9. add Swá swá ꝥ godspel sægð : 'Ne þenc þú be mergene,' Hml, S. 31, 57.

ge-laðung

(n.)
Grammar
ge-laðung, e; f.

A congregationassemblychurchcongrĕgātioconvŏcātioecclēsia

Entry preview:

On middele gelaðunge ic hérige ðé in mĕdio ecclēsiæ laudābo te, Ps. Spl. 21, 21. On Godes gelaðunge in God's church, Homl. Th. i. 412, 1, 21 : 502, 6. Ic gelýfe on ða hálgan gelaðunge I believe in the holy church, ii. 596, 21 : 598, 11.

Linked entry: laðung

weóce

(n.)
Grammar
weóce, an ; f.

The wick of a lampcandle

Entry preview:

Ðonne ðú blácernes behófige . . . wǽt mid ðínum scytefingre on midden, swylce ðú weócan settan wylle Techm. ii. 126, 3. Riscene weócan fila scirpea Germ. 391, 15. Wéocan accendilia Wrt. Voc. i. 66, 46: cicindilia 284, 26.

stellan

(v.)
Grammar
stellan, p. stealde, and stillan, styllan, stiellan; p. de
Entry preview:

T.) hí eft on middel ðæs unádwæscendlícan líges cum vim fervoris immensi tolerare non possent, prosiliebant in medium frigoris infesti; et cum neque ibi requiei invenire valerent, resiliebant rursus in medium flammarum inextinguibilium, Bd. 5, 12; S.

eást-weard

Entry preview:

middes mergenes stande hé eástweard, ii. 116, 8

heófan

(v.)
Grammar
heófan, p. de

To lamentgrievewailmourn

Entry preview:

Álegdon ðá tó middes mǽrne þeóden hæleþ hiófende hláford leófne warriors lamenting laid down in their midst the great prince, the lord beloved, Beo. Th. 6275; B. 3142

swól

(n.)
Grammar
swól, es; m. (?), n. (?)
Entry preview:

Oa swóle byrneþ þurh fýres feng fugel mid neste, 212, 23; Ph. 214. of the sun's heat Hé swá swíþe swǽtte swá hé in swóle ( caumate ) middes sumeres wǽre, Bd. 3, 19; S. 549, 30 MS.

for-déman

(v.)
Grammar
for-déman, to for-démanne; p. de: pp. ed

To condemndamndijudĭcāredamnārecondemnāre

Entry preview:

On middele sóþlíce godas he fordémþ in mĕdio autem deos dijūdĭcat, Ps. Spl. 81, 1. Ðá geseah Iudas ðe hyne belǽwde, ðæt he fordémed wæs, ðá ongan he hreówsian tunc vĭdens Iudas, qui eum tradĭdit, quod damnātus esset, pænĭtentia ductus, Mt.

Linked entry: for-déming

þóþer

(n.)
Grammar
þóþer, (-or, -r), es; m.
Entry preview:

Ðú leornodest be ánre línan wæs áwriten anlang middes ðæs þóþeres ... Ðú secgst ðæt ðú ymbe ða línan wite ðe on ðam þóðere átéfred wæs ... Ic wolde witan hweðer ðú eác wite ymbe ðone þóðer ðe seó lýne on áwriten is, Shrn. 174, 16-175, 1.

on-cirran

Grammar
on-cirran, <b>A. I a.</b>
Entry preview:

Add On midde niht oncierde ꝥ scip on wónne síðfæt þurh deófles beswicennesse, Shrn. 60, 8. <b>B. I c.</b> add :-- Thás spréce naenig mon on naenge óthre halfe oncaerrende sié, C.