Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

reódan

(v.)
Grammar
reódan, p. reád.

to redden, stain with bloodto redden a person by causing blood to flow from a wound, to wound, kill

Entry preview:

Kmbl. 2006;An. 1005. to redden a person by causing blood to flow from a wound, to wound, kill Næs ðeós eorþe besmiten beornes blóde ðe hine bil rude (cf. ne seó eorþe besmiten mid ofslegenes monnes blóde, Bt. 15;Fox 48, 15),Met. 8, 34.

Linked entry: on-reódan

reód

(n.)
Grammar
reód, es; n.

Red, red colouring

Entry preview:

Voc. ii. 37, 49

sester

(n.)
Grammar
sester, seoxter, es; m.
Entry preview:

a vessel, jar, pitcher Sester amfora, Wrt. Voc. i. 24, 36: 83, 23. hét heora ǽlcne geniman ánne æmtigne sester . . . Hig slógon tógædere ða sestras ( lagenas ). Jud. 7, 16-19.

Linked entry: seolfor-gewiht

set

(n.)
Grammar
set, es; n.
Entry preview:

A seat. of the sun, the place where the sun sets Miððý sete eode sunne cum occidisset sol, Mk. Skt. Rush. 1, 32. Gewát sunne sete glídan, Andr. Kmbl. 2498 ; An. 1250 : 2610 ; An. 1306. sete sígeþ, Menol. Fox 221; Men. 112.

Linked entries: seotu set-gang siota

seten

(n.)
Grammar
seten, [n]e; f.
Entry preview:

V. he was to be compensated for the cultivation of the land (?), L. In. 68; Th. i. 146, 8. a cultivated place. v. land-seten, I. and feldsætennum campo, Ps. Lamb. 77, 12. V. planting, cultivation, v. land-seten, II.

Linked entry: setin

set-gang

(n.)
Grammar
set-gang, es; m.
Entry preview:

Setting of the sun Ofer setgong super occasum, Ps. Surt. 67, 5 : 49, 2 : 103, 19

séðan

(v.)
Grammar
séðan, p. de
Entry preview:

To declare true, affirm, attest, prove Ic séðe testificor, Ælfc. Gr. 25 ; Zup. 146, 3. Ealle hálige gewritu sóðlíce séðaþ, ðæt se is Hǽlend Crist, Homl. Th. ii. 414, 9. árás on ðam þriddan dæge, swá swá gewritu séðaþ, 598, 4.

séðend

(n.)
Grammar
séðend, es; m.
Entry preview:

One who affirms or asserts Séðend stipulatorem (cf. trymmend stipulatorem, Wrt. Voc. ii. 88, 2), Hpt. Gl. 527, 34

setl

(n.)
Grammar
setl, sedl, seðl, seotl, sotl, seatl, sitl (-el, -ol, -ul), es; pl. setl, setlu, sotelas, setlas (
Entry preview:

Se wæs setles yldest (onsetle yldost, MS. B.) he had the chief seat , Bd. 5, 13; S. 633, 4. Sæt Agustinus on sotole, 2, 2 ; S. 503, 15. hét him úte setl gewyrcean, 1, 25; S. 486, 38. wið his sylfes sunu setl getǽhte, Beo. Th. 4031; B. 2013.

setlan

(v.)
Grammar
setlan, p. [e]de.
Entry preview:

To settle, seat, put in a position of rest Wǽglíðende setlaþ sǽmearas, and ðonne in ðæt églond up gewítaþ, Exon. Th. 361, 5 ; Wal. 15. intrans. To settle, take a position of rest, of the sun, to set. v. setlung and the Mid. E. forms

Linked entry: setlung

setl-gangende

(adj.)
Grammar
setl-gangende, adj. (ptcp. )
Entry preview:

Setting Setlgangendre sunnan occi-denti, Bd. 5, 23; S. 645, 27

setlung

(n.)
Grammar
setlung, e; f.
Entry preview:

a taking of a seat, a sitting down Ðú understóde setlunge míne and ǽriste míne tu cognovisti sessionem meam et resurrectionem meam, Ps.

setness

(n.)
Grammar
setness, e; f.
Entry preview:

an ordinance, a regulation, an institution Ðis is seó gerǽdnes ðe Eádulf hæfþ gerád setnesse, Cod. Dip. Kmbl. iii. 295, 32. forlǽtaþ Godes bebod and healdaþ manna laga (setnesse, Lind.: setnisse, Rush. traditionem ), Mk. Skt. 7, 8, 3, 13.

(v.)
Entry preview:

be Him ábrogden hiora sceamu, Ps. Th. 108, 28. Hwæt hér gedón. Blickl. Homl. 179, 34. Hwǽðer hit sig ðe sóð ðe leás. Gen; 42, 16. Ðæs sig Metode þanc. Beo. Th. 3561; B. 1778. Ðæt witen hwæt hit sié, Past. 8; Swt. 53, 13.

sib

(n.)
Grammar
sib, sibb, e; f.
Entry preview:

Gl. 469, 55. Gif hwá sibleger gewyrce, gebéte ðæt be sibbe mǽðe ( according to the degree of relationship ), L. C. S. 52 ; Th. i. 404, 25. Sameramis gesette ðæt nán forbyrd nǽre æt geligere betwuh nánre sibbe, Ors. 1, 2; Swt. 30, 35.

Linked entry: syb

sib

(adj.)
Grammar
sib, sibb, adj.
Entry preview:

Sib (dial. e. g. Lancashire, Scottish), related; also absolute, one related, a relation (In god-sibbas the word is inflected as a noun, cf. Icel. sifr a near relation. In the passage below, Lk. 14, 12, the form may be taken as a weak noun, cf.

sib-æðeling

(n.)
Grammar
sib-æðeling, es; m.
Entry preview:

A prince and kinsman Sibæðelingas (Beowulf and Wiglaf; a few lines before the former is spoken of as the mǽg of the latter). Beo. Th. 5409; B. 2708

sibban

(v.)
Grammar
sibban, (?); p. sifde (?)
Entry preview:

To rejoice Sifeþ gaudet, Bd. 5, 23; S. 646, 35 note

Linked entry: sifeþ

sibbian

(v.)
Grammar
sibbian, p. ode
Entry preview:

lǽraþ, ðæt nán sacu, ðe betweox preóstan , ne beó gescoten worldmanna sóme, ac séman and sibbian heora ágene geféran, L. Edg. C. 7; Th. ii. 246, 4. Ðá wǽron on ðam tíman ungeþwǽre preóstas, ða wolde sibbian, Homl. Th. ii. 516, 5

sib-cwide

(n.)
Grammar
sib-cwide, es ; m.
Entry preview:

A speech professing peace and friendliness, fair words Ða leásan men, ða ðe mid fungan treówa gehátaþ fægerum wordum . . . hafaþ on gehátum hunigsmæccas, sméðne sybcwide, Fragm. Kmbl. 54; Leás. 29