wíd-cúþ
Entry preview:
Widely known, well known, of persons, noted Wídcúþes wíg, Beo. Th. 2088 ; B. 1042. Húnferð, wídcúðne man, 2983; B. 1489. Sume beóþ swíðe æþele and wfdcúþe on heora gebyrdum hunc nobilitas notum facit. Bt. 11. 1; Fox 30, 32.
ge-wriþen
Entry preview:
Bound, obliged, under obligation to do Swá micele beón eádmódra gehwylc scyl of gyfe swá micele hyne gewriþenra ( obligatiorem ) beón besceáwað on ágyldendum gesceáde, Scint. 155, 7. Gewriþenre, 21, 2
þrym-líc
Magnificent ⬩ splendid ⬩ glorious
Entry preview:
Þrecwudu þrymlíc, Beo. Th. 2496; B. 1246. Lidweardas þrymlíce, Andr. Kmbl. 489; An. 245. Ðrymlíc swǽsendo, Judth. Thw. 21, 7; Jud. 8.
burg-hleoþ
Entry preview:
beorg-hliþ, q. v
lippa
A lip
Entry preview:
Áwergode beón heora tungan and lippan, Wanl. Catal. 137, 51. Wið lippe sár. Eft sóna ðes lǽcedóm sceal ðan manne ða hyra lippa beóþ sáre oððe hyra tunga ... smire mid ða lippa, Lchdm. iii. 100, 15-21
stæl
a place ⬩ place ⬩ stead ⬩ stead ⬩ situation ⬩ condition
Entry preview:
P. 2; Th. ii. 304, 23: Beo. Th. 2963; B. 1479. Ic eom gesceádwísnes and is eom ǽlcum manniscum móde on ðam stale ðe seó háwung byþ ðam eágum, Shrn. 178, 9. Gé beóþ mé talade on bearna stæl, Exon. Th. 366, 13; Reb. 11: Cd.
Linked entry: æt-steal
ge-inbryrdan
Entry preview:
Beóð geinbryrde compungimini, Ps. Vos. 4, 5. Add
ge-hremmed
Hindered ⬩ impĕdītus
Entry preview:
Hindered; impĕdītus Gehremmed beón impĕdīri, R. Ben. 52
þweor-líc
reversed ⬩ contrary ⬩ opposite ⬩ adverse ⬩ perverse ⬩ evil ⬩ depraved
Entry preview:
Ðonne ðwyrlícra manna heortan beóð geemnode, 362, 26. Þwyrlícra pravorum, R. Ben. Interl. 107, 11
and-fenge
Entry preview:
Úre gebeda beóð andfenge, 45, 21; Bl. H. 113, 28. Andfænge, Shrn. 74, 2. Eádigra fædra and Gode &fengra, Bd. 4, 17; Sch. 433, 7. Ic beó andfengra mínum cyninge, Hml. Th. i. 594, 12. Byð his dǽdbót Gode andfengre, Wlfst. 155, 14.
for-bearnan
To burn up ⬩ consume by fire ⬩ combūrĕre
Entry preview:
Hí forbearndon Beorn ealdorman they consumed Beorn alderman, Chr. 779; Erl. 55, 36: 1052; Erl. 185, 4
un-gefrédelíce
With insensibility ⬩ callously
Entry preview:
With insensibility, callously Hié beóð tó ðreágeanne and tó swinganne mid swá micle máran wíte suá hié ungefrédelícor beóð áheardode on hiera unðeáwum tanto acriori invectione feriendi sunt, quanto majori insensibilitate duruerunt, Past. 37; Swt. 265
Linked entry: ge-frédelíce
micel-ǽte
Entry preview:
Ne beó hé druncengeorn, ne beó hé tó slápol, ne beó hé tó micelǽte, Ll. Th. ii. 416, 15. Add
ge-untreówsían
Entry preview:
Beóð manega geuntrýwsode, Mt. 24, 10. Add
mægden-cild
Entry preview:
Beó hit hysecild, beó hit mǽdencild sit masculus infans, sit femina, Ll. Th. ii. 190, 22. Add
hlís-eádig
Successful in acquiring fame, ⬩ famous, ⬩ renowned
Entry preview:
Successful in acquiring fame, famous, renowned Biþ hlíseádigra se ðe hit selþ ðonne se ðe hit gaderaþ: eác ða welan beóþ hlíseádigran ðonne ðonne hie mon selþ ðonne hie beón ðonne hí mon gaderaþ.
ing
Entry preview:
In the Runic poem 22 ; Kmbl. 343, 27 it is taken as the name of a prince of the East Danes Ing wæs ǽrest mid Eást Denum gesewen secgum ; óþ hé siððan eft ofer wǽg gewát. Ðus heardingas ðone hæle nemdon. This name [cf. Gothic form] may be the same as
á-syndran
to separate objects already connected ⬩ to distinguish ⬩ to except ⬩ to place at a distance ⬩ to prevent intermixture ⬩ keep apart ⬩ to prevent association ⬩ participation ⬩ cut off
Entry preview:
Swá hí swíþor beóþ ásyndrode fram.
án-rǽd
One-minded ⬩ unanimous ⬩ agreed ⬩ persevering ⬩ resolute ⬩ prompt ⬩ vehement ⬩ unanimus ⬩ firmus consilii ⬩ confidens ⬩ audax ⬩ vehemens
Entry preview:
Eft wæs ánrǽd mǽg Hygeláces Hygelac's kinsman was resolute again, Beo. Th. 3062 ; B. 1529: Byrht. Th. 133, 2; By. 44
freó
Entry preview:
Ðá ðe beóð mid synscipe gebundene ..., ðá ðe beóð frió ðára benda, Past. 177, 21. Freó, 393, 21. Ic wolde beón þí freóra Gode tó þáwianne, Solil.