for-spild
Entry preview:
Cf. for-spildness. Add
for-styntan
Entry preview:
For Cot. 48: 177 substitute Forstynt contudit, i. domavit, fregit, compressit, Wrt. Voc. ii. 135, 25. Forstyntaþ contundunt (virtutes tela sparorum, Ald. 204, 1), 96, 32: 20, 7
for-sacan
renounce ⬩ abandon ⬩ forsake
Entry preview:
Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam
for-sweltan
To die away ⬩ perish ⬩ permŏri
Entry preview:
To die away, perish; permŏri Manig wíf forswilt for hire bearne many a woman dies because of her child, Bt. 31, 1; Fox 112, 11, note 17. Forswealt disparuit, Cot. 65: 190
for-weallen
Entry preview:
Substitute: <b>for-weallan;</b> pp. <b>-weallen</b> To boil away Wylle eft oþ ꝥ þæt eced sié forweallen, Lch. ii. 252, 23
forþ-stóp
went forth ⬩ proceeded ⬩ passed by
Entry preview:
went forth, proceeded, passed by, Ps. Lamb. 72, 7: Mk. Bos. 14, 35: 15, 29;
for-lǽtan
to let ⬩ permit ⬩ allow ⬩ suffer ⬩ to suffer ⬩ to let ⬩ grant ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ consuming ⬩ to leave alone ⬩ leave undone ⬩ abstain from ⬩ neglect ⬩ to leave out ⬩ omit ⬩ to spare ⬩ leave to ⬩ to leave ⬩ quit ⬩ to abandon ⬩ forsake ⬩ desert ⬩ abandon ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ die ⬩ to defend ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to leave of ⬩ give up ⬩ to abandon ⬩ abandon ⬩ to let go ⬩ to restrain ⬩ to release ⬩ restore ⬩ to give up ⬩ relinquish ⬩ to remit ⬩ forgive ⬩ to lose ⬩ to put away ⬩ dismiss ⬩ lay aside ⬩ to send
Entry preview:
Gl. 967. to send forth words Hé egeslicne cwide ofer þæt folc forð forlǽteð, Cri. 1518. Þá ídlan word hé út forlét, Bl. H. 59, 19. Þǽr ic hearme word út forlǽte, Ps. Th. 140, 5
for-sewennes
Entry preview:
Ðá swelcan mon sceal forsión mid eallum forsewennessum (-sewenissum, v. l.) ... for ðǽm ðætte sió forsewennes (-sewenis, v. l.) him ege on gebringe, Past. 265, 19.
for-clýsan
To close ⬩ shut up ⬩ occlūdĕre
Entry preview:
To close or shut up; occlūdĕre Ðis sceal to ðám eárum [MS. ðan earen] ðe wind oððe wæter forclýst this shall [do] for the ears which wind or water closes up, Lchdm. iii. 92, 24
Linked entry: clýsan
for-drencan
Entry preview:
Heó gelaðode þá cwelleras swilce for cýððe and fordrencte hí mid wíne. Hml. S. 29, 327. Holofernis fordræncte hine sylfne mid þám strangum wíne ... and ealle his þegnas wǽron fordræncte, Hml. A. 111, 294. Add:
for-gildan
To pay for ⬩ make good ⬩ repay ⬩ requite ⬩ recompense ⬩ reward ⬩ reddĕre ⬩ exsolvĕre ⬩ compensāre ⬩ retrĭbuĕre
Entry preview:
Forgildan hý hine be his were let them pay for him according to his value, L. Ath. i. 1; Th. i. 198, 24. Ðæt hine man forgulde that a man should pay for him. L. Ath. v. § 6, 3; Th. i. 234, 11: Ps. Th. 65, 13.
Linked entries: for-geldan for-gieldan
for-lǽting
leaving ⬩ quitting ⬩ leaving off ⬩ intermission
Entry preview:
leaving, quitting, Similar entries v. for-lǽtan, VI 2 a Gif þú gesihst beón fleón on húse þínum forlǽtincge getácnaþ, Lch. iii. 214, 9. leaving off, intermission Búton forlǽtincge sine intermissione, Angl. xiii. 439, 1049: 444, 1121
Linked entry: -lǽting
for-wiernan
Entry preview:
Take here <b>for-weornan, -wernan, -wyrnan</b> in Dict. and add: to refuse something (gen.) to a person (dat.), deny Hé þæs teóþan dǽles Gode forwyrneþ, Bl. H. 51, 5. Hié him þára béna forwierndon, Ors. 2, 2; S. 64, 27.
for-wyrcan
Entry preview:
Crw. 20, 27 (see note p. 113 on crimes for which forfeiture of land was a penalty). Hæbbe hé hit ... bútan hé hit forwyrce, Cht. E. 238, 24. Hit wæs his lǽn ðæt hé on sæt, hé ne meahte ná his forwyrcan, C. D. ii. 134, 35.
fór-weard
Forward ⬩ fore ⬩ antĕrior
Entry preview:
Forward, fore; antĕrior Is se fugel fæger fórweard hiwe the bird is fair of hue in front [forward ]. Exon. 60 a; Th. 218, 8; Ph. 291. Fórweard heáfod the forehead; frons [obcăput, Wrt. Voc. 64, 26].
Linked entry: fore-weard
for-swíþan
Entry preview:
Add:: to overcome, conquer ꝥte stronga ðu forsuíðes ut fortia confundas, Rtl. 50, 13. ꝥ forswíðeð middangeard vincit mundum, 28, 1, 3. ꝥte ðá ðe ué giðoligað foresuíðe ué ut ea quae patimur vincamus, 7, 40.
Linked entry: fore-swíþan
for-fang
Entry preview:
Add: ¶ for-fang occurs in a list of emoluments accruing to the king (Edward the Confessor) and granted by him to Westminster
forþ-cyme
may come forth or forward
Entry preview:
may come forth or forward, Exon. 125 a; Th. 480, 28; Rä. 64, 8;
for-weorþan
To become nothing ⬩ to be undone ⬩ to perish ⬩ die ⬩ ad nihilum devĕnīre ⬩ pĕrīre ⬩ interlre ⬩ deficére
Entry preview:
Ða wénunga ic forwurde on eáþmódnesse mínre tunc forte pĕrissem in hŭmĭlĭtāte mea, Ps. Lamb. 118, 92. Ðæt hí forwordene weorþen syððan, on worulda woruld and to wídan feore ut intĕreant in sēcŭlum sēcŭli, Ps. Th. 91, 6
Linked entries: ge-forwearþan for-wurþan
for-wyrht
Entry preview:
Först. 74, 4