Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-spild

Entry preview:

Cf. for-spildness. Add

for-styntan

Entry preview:

For Cot. 48: 177 substitute Forstynt contudit, i. domavit, fregit, compressit, Wrt. Voc. ii. 135, 25. Forstyntaþ contundunt (virtutes tela sparorum, Ald. 204, 1), 96, 32: 20, 7

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam

for-sweltan

(v.)
Grammar
for-sweltan, he -swilt; p. -swealt, pl. -swulton; pp. -swolten

To die awayperishpermŏri

Entry preview:

To die away, perish; permŏri Manig wíf forswilt for hire bearne many a woman dies because of her child, Bt. 31, 1; Fox 112, 11, note 17. Forswealt disparuit, Cot. 65: 190

for-weallen

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>for-weallan;</b> pp. <b>-weallen</b> To boil away Wylle eft oþ ꝥ þæt eced sié forweallen, Lch. ii. 252, 23

forþ-stóp

(v.; part.)
Grammar
forþ-stóp, pl. -stópon

went forthproceededpassed by

Entry preview:

went forth, proceeded, passed by, Ps. Lamb. 72, 7: Mk. Bos. 14, 35: 15, 29;

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Gl. 967. to send forth words Hé egeslicne cwide ofer þæt folc forð forlǽteð, Cri. 1518. Þá ídlan word hé út forlét, Bl. H. 59, 19. Þǽr ic hearme word út forlǽte, Ps. Th. 140, 5

for-sewennes

Entry preview:

Ðá swelcan mon sceal forsión mid eallum forsewennessum (-sewenissum, v. l.) ... for ðǽm ðætte sió forsewennes (-sewenis, v. l.) him ege on gebringe, Past. 265, 19.

for-clýsan

(v.)
Grammar
for-clýsan, he -clýseþ, -clýst; p. de; pp. ed [clýsan to close, shut]

To closeshut upocclūdĕre

Entry preview:

To close or shut up; occlūdĕre Ðis sceal to ðám eárum [MS. ðan earen] ðe wind oððe wæter forclýst this shall [do] for the ears which wind or water closes up, Lchdm. iii. 92, 24

Linked entry: clýsan

for-drencan

Entry preview:

Heó gelaðode þá cwelleras swilce for cýððe and fordrencte hí mid wíne. Hml. S. 29, 327. Holofernis fordræncte hine sylfne mid þám strangum wíne ... and ealle his þegnas wǽron fordræncte, Hml. A. 111, 294. Add:

for-gildan

(v.)
Grammar
for-gildan, -gyldan, -gieldan, -geldan; he -gildeþ, -gilt; p. ic, he -geald, ðú -gulde, pl. -guldon; subj. pres. -gilde, pl. -gilden; p. -gulde, pl. -gulden; pp. -golden

To pay formake goodrepayrequiterecompenserewardreddĕreexsolvĕrecompensāreretrĭbuĕre

Entry preview:

Forgildan hý hine be his were let them pay for him according to his value, L. Ath. i. 1; Th. i. 198, 24. Ðæt hine man forgulde that a man should pay for him. L. Ath. v. § 6, 3; Th. i. 234, 11: Ps. Th. 65, 13.

Linked entries: for-geldan for-gieldan

for-lǽting

(n.)
Grammar
for-lǽting, e; f.

leavingquittingleaving offintermission

Entry preview:

leaving, quitting, Similar entries v. for-lǽtan, VI 2 a Gif þú gesihst beón fleón on húse þínum forlǽtincge getácnaþ, Lch. iii. 214, 9. leaving off, intermission Búton forlǽtincge sine intermissione, Angl. xiii. 439, 1049: 444, 1121

Linked entry: -lǽting

for-wiernan

Entry preview:

Take here <b>for-weornan, -wernan, -wyrnan</b> in Dict. and add: to refuse something (gen.) to a person (dat.), deny Hé þæs teóþan dǽles Gode forwyrneþ, Bl. H. 51, 5. Hié him þára béna forwierndon, Ors. 2, 2; S. 64, 27.

for-wyrcan

(v.)
Entry preview:

Crw. 20, 27 (see note p. 113 on crimes for which forfeiture of land was a penalty). Hæbbe hé hit ... bútan hé hit forwyrce, Cht. E. 238, 24. Hit wæs his lǽn ðæt hé on sæt, hé ne meahte ná his forwyrcan, C. D. ii. 134, 35.

fór-weard

(adj.)
Grammar
fór-weard, adj.

Forwardforeantĕrior

Entry preview:

Forward, fore; antĕrior Is se fugel fæger fórweard hiwe the bird is fair of hue in front [forward ]. Exon. 60 a; Th. 218, 8; Ph. 291. Fórweard heáfod the forehead; frons [obcăput, Wrt. Voc. 64, 26].

Linked entry: fore-weard

for-swíþan

Entry preview:

Add:: to overcome, conquer ꝥte stronga ðu forsuíðes ut fortia confundas, Rtl. 50, 13. ꝥ forswíðeð middangeard vincit mundum, 28, 1, 3. ꝥte ðá ðe ué giðoligað foresuíðe ué ut ea quae patimur vincamus, 7, 40.

Linked entry: fore-swíþan

for-fang

Entry preview:

Add: ¶ for-fang occurs in a list of emoluments accruing to the king (Edward the Confessor) and granted by him to Westminster

forþ-cyme

(v.)
Grammar
forþ-cyme, subj. pres. of forþ-cuman.

may come forth or forward

Entry preview:

may come forth or forward, Exon. 125 a; Th. 480, 28; Rä. 64, 8;

for-weorþan

(v.)
Grammar
for-weorþan, -wurþan; ic -weorþe, ðú -weorþest, -wyrst, he -weorþeþ, -wyrþ, pl. -weorþaþ, -wyrþaþ; p. ic, he -wearþ, ðú -wurde, pl. -wurdon; pp. -worden

To become nothingto be undoneto perishdiead nihilum devĕnīrepĕrīreinterlredeficére

Entry preview:

Ða wénunga ic forwurde on eáþmódnesse mínre tunc forte pĕrissem in hŭmĭlĭtāte mea, Ps. Lamb. 118, 92. Ðæt hí forwordene weorþen syððan, on worulda woruld and to wídan feore ut intĕreant in sēcŭlum sēcŭli, Ps. Th. 91, 6

for-wyrht

Entry preview:

Först. 74, 4