magister
A master
Entry preview:
Hí hæfdan magistras, Bd. 4, 2; S. 565, 34. Mægestras, Ex. 1, 11
Linked entry: mægister
ceáp
Entry preview:
Man orf þǽr tó ceápe hæfde, ... ðæt man on gehendnysse tó bicgenne gearu hæfde, Hml. Th. i. 406, 21. what is given for a commodity, price Tó ceápe syllan venumdare, Gen. 37, 27. Man hláf sealde tó ceápe, Hml. S. 23, 563.
for-sleán
To strike with violence ⬩ smite ⬩ break ⬩ slay ⬩ kill ⬩ destroy ⬩ vehementer fĕrīre ⬩ percŭtĕre ⬩ frangĕre ⬩ occīdĕre ⬩ interfĭcĕre
Entry preview:
He hí forslagen hæfde he had slain them, Bt. 16, 2; Fox 54, 2: Ors. 3, 7; Bos. 62, 10
Linked entry: for-slegenlic
langoþ
Longing ⬩ desire ⬩ discontent
Entry preview:
Hæfde him tó gesíþþe sorge and longaþ he had for company sorrow and discontent, l00 a; Th. 377, 14; Deór. 3. Forðon mec longeþas lyt gegrétaþ therefore longings visit me little, 37 a; Th. 121, 11; Gú. 287.
Linked entry: langaþ
leáf-ness
Leave ⬩ permission ⬩ licence
Entry preview:
Heó his leáfnysse hæfde ðæt ... she would have his permission to ... 1, 25; S. 486, 34. Nymðe þurh leáfnysse his ágenes abbudes nisi per demissionem proprii abbatis, 4, 5; S. 572, 38.
þǽr-tó
Entry preview:
Hé nówiht ágnes hæfde bútan his cyricean and ðǽrtó feówer æceras, Bd. 3, 17; S. 543, 32. marking association Ðá stód ðære sunnan cræt mid feówer horsum on áne healfe; on óðre healfe stód ðæs mónan cræt and ða oxan ðǽrtó, Homl. Th. ii. 494, 24.
twelf-wintre
Entry preview:
Hé hæfde áne dohtor neán twelfwintre filia unica erat illi fere annorum duodecim, Lk. Skt. 8, 42. Man ne sparige nánan þeófe ofer .xii. pæningas and ofer .xii.
un-gemetlíce
immoderately ⬩ beyond measure ⬩ excessively ⬩ too (much) ⬩ immensely ⬩ exceedingly ⬩ very greatly
Entry preview:
Sió eá hæfde ungemettlíce ceald wæter praefrigidus amnis, 3, 9; Swt. 124, 29. Ic eom swíþe ungemetlíce ofwundrod vehementer admiror, Bt. 13; Fox 40, 4., Isaac wundrode ungemetlíce swíðe Isaac ultra quam credi potest admirans, Gen. 27, 33
Linked entries: ge-metlíce ungemetelíce un-metlíce
fillan
throw down ⬩ to fell ⬩ destroy
Entry preview:
: Ic wiht (bellows) geseah . . . þegn folgade . . . and micel hæfde geféred þǽr hit felde (when he made the swollen bellows subside ?), Ra. 38, 4. fig. to be a stumbling-block to Gif honde þíne fælleþ þec, Mt.
for-ceorfan
to cut up ⬩ to cut off ⬩ to cut down
Entry preview:
Hé ðone læppan forcorfenne hæfde, Past. 199, 17.
ge-swǽs
Entry preview:
Hæfde Ióhannes hire (Mary) gýmene mid geswǽsum ðénungum, Hml. Th. ii. 256, 30. Geswǽsum gemetum blandis modis, Scint. 61, 10. Hé mid geswǽsum wordum ólehte þám mǽdene. Hml. S. 7, 83
ge-edstaþelian
Entry preview:
Hé ( Antichrist ) geedstaðelað níwe tempel þǽr þǽr Salamon hæfde ǽr árǽred þæt mǽre tempel, Wlfst. 195, 4
Linked entries: ge-endstalian ed-staþelian
grimme
Entry preview:
Hé hæfde styrne mód gegremed grymme, Gen. 61. where the agent suffers Ðǽr is máðma hord grimme geceápod ( dearly purchased ), B. 3012. Grimme gegongen, 3085. Banan heardlíce grimme ongieldað, Sal. 132: Gú. 959.
BRINGAN
To BRING, adduce, lead, produce, bear, carry ⬩ ferre, adducere, ducere, producere, offerre, proferre
Entry preview:
He ða býsene from Gode brungen hæfde he had brought the mandates from God, Cd. 30; Th. 41, 4; Gen. 651: 176; Th. 221, 3; Dan. 82
hrycg
a back ⬩ dorsum ⬩ spina ⬩ a ridge ⬩ rigg
Entry preview:
Se cyning hæfde his hrycg him tó hliépan ut ipse acclinis humi regem super adscensurum in equum dorso adtolleret, Ors. 6, 24; Swt. 274, 24.
niht
Entry preview:
Add Gyf ǽnig mann wǽre áne niht on helle, Wlfst. 146, 26. used to mark an occasion or a point of time Þǽre nihte þe hié ꝥ fæsten gefæst hæfdon, Bl. H. 205, 34. On þǽre æfterfylgendan niht, 215, 15.
nytness
Use ⬩ utility ⬩ advantage ⬩ profit
Entry preview:
Náwiht nytnesse ( nihil utilitatis ) hafeþ seó ǽfæstnys ðe wé óþ ðis hæfdon, Bd. 2, 13; S. 516, 3. Mid micelre nytnysse ( magna utilitate ) ǽghwæðeres folces, 3, 24; S. 557, 13 : 5, 10; S. 623, 38.
smolt
Serene, quiet, peaceful
Entry preview:
Wé hæfdon smolte niht nox serena reddita est nobis Nar. 23, 52. [With smeþe smylyng and smolt Gaw. 1763.]
Linked entry: smeolt
ge-fricgan
To learn by asking or by inquiry ⬩ hear of
Entry preview:
Ða ðe snyttrocræft ðurh fyrngewritu gefrigen hæfden they who had learned wisdom through ancient writings, Elen. Kmbl. 310; El. 155.
Linked entry: ge-frægen
CEORL
CHURL, countryman, husbandman ⬩ homo liber, rusticus, colonus ⬩ a man, husband ⬩ vir, maritus ⬩ a free man
Entry preview:
Ðú hæfdest fíf ceorlas thow hast had five husbands, 4, 18. a free man, as opposed to þeów, and to þrǽl a slave; or as opposed to þegen a thane or nobleman, as we say, 'gentle or simple:' — We witan ðæt, þurh Godes gyfe, þrǽl wearþ to þegene, and ceorl
Linked entry: ciorl