Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þeówet-líc

(adj.)
Grammar
þeówet-líc, adj.
Entry preview:

Mid þeówetlícum móde seruili mente, Scint. 63, 13. Þeówtlícne líchoman servile corpus, Hymn. Surt. 50, 12. Gif wé ðeówtlícera weorca, ðæt sind synna, geswícaþ, Homl. Th. ii. 208, 6. Ðæt Sunnandæg freóls beó fram þeówetlícum weorcum, Wulfst. 292, 7

un-endebyrdlíce

(adv.)
Grammar
un-endebyrdlíce, adv.

In a disorderly mannerwithout orderirregularly

Entry preview:

Unendebyrdlíce inordinate, Scint. 101, 14: 191, 3

Linked entry: endebyrdlíce

á-barian

(v.)
Entry preview:

Gylt ábarian delictum denudare, Scint. 195, 2. For ábaredum (ábored, in marg.) ob detectum, apertum, revelatum, Hpt. Gl. 474, 78. Ábarude retectos, Germ. 393, 64

ang-ness

Entry preview:

Bróðer on angnyssum (angustiis) byð áfandud, Scint. 15, 4

Linked entry: agnes

ge-líþian

(v.)
Entry preview:

., and add Þæt yrre wédendra gelíþige ut iram saeuientium mitiget, Scint. 121, I.

gistian

(v.)
Grammar
gistian, p. ode
Entry preview:

Líf mánfull tó gystigenne of húse on hús uita nequam hospitandi de domo in domum (it is a miserable life to go from house to house, Ecclus. 29, 24), Scint. 153, 15

prician

(v.)
Entry preview:

Pricigende eáge út gelǽt teáras and sé þe pricaþ heortan forþbringð andgyt punguens oculum deducit lacrimas, et qui pungit cor profert sensum (Ecclus. 22, 19), Scint. 188, 13. intrans.

spornan

(v.)
Grammar
spornan, spurnan; p. spearn, pl. spurnon ; pp. spornen.

to strike with the foot, spurnto spurn, rejectstumbleto strike with the feet, tread

Entry preview:

On spornendum fét in offenso pede Scint. 187, 8. to spurn, reject Æfter ðæs mǽdenes sprǽce, ðe hine spearn mid wordum, Homl. Skt. i. 7, 64

Linked entry: spurnan

un-gedéfe

(adj.)
Grammar
un-gedéfe, adj.

Troublesomedisagreeable

Entry preview:

Mannum ungedéfum hominibus importunis, Scint. 38, 15. Ungeþeáwfæstan and ða ungedéfan þreán indisciplinatos et inquietos arguere, R. Ben. Interl. 15, 1

un-geþwǽrian

(v.)
Grammar
un-geþwǽrian, p. ode

To disagreebe at variancediffer

Entry preview:

Anda fram gódan willan ungeþwǽregaþ invidia a bona voluntate discordat, Scint. 143, 3. Hé ongeat ðæt hí on monegum ðingum Godes cyricean ungeþwǽredon vitam ac professionem minus ecclesiasticam in multis esse cognovit, Bd. 2, 4; S. 505, 22.

Linked entry: ge-þwǽrian

wan-hálness

(n.)
Grammar
wan-hálness, e; f.
Entry preview:

Wanhálnysse (debilitate) ealles líchaman, Scint. 38, 7. Dysig æfter untrumnysse his ongyt, and æfter wanhálnysse (inbecillitatem) gecyndes his wát, 97, 15.

Linked entries: hál-ness wan-hǽþ

woffian

(v.)
Grammar
woffian, p. ode

To raveblaspheme

Entry preview:

Woffigende blasphemantem, Scint. 9, 9

Linked entry: a-woffian

clúse

Entry preview:

Add: a bar, bolt Tóforan ásete tungan þínre clúsan swígean ( claustra silentii ), Scint. 214, 9. a place that may be locked up, closet; prison Clúsan (intra animi) conclave, An.

ge-wérgian

(v.)
Entry preview:

Geþanc metta on ídelnysse gewéregud ( lassata ) ne forspilð gebedes streacðe, Scint. 50, 11

hyþ

Grammar
hyþ, l.
Entry preview:

Swá hwæt on hýðþe and on temprunge byð hálwende hit ys quicquid cum modo (but commodo has been read) et temperamento fit, salutare est, Scint. 54, 19. Tó þám ꝥ hé him gedyde sume getǽse hýððe his geswinces ei laboris sui commodum dedit, Gr.

mán

Entry preview:

Mánu flagitia, Scint. 88, 15. Hwǽr syndon úre godas þe swylcra mána gyrnen swilce hiora wǽron, Ors. 1, 8; S. 40, 29. Add

ádlian

(v.)

to ail, &c.to make ill, cause disease

Entry preview:

Hé ádlað and hé swelt, 26: Scint. 41, 3. Míne eágan ádlodan languerunt Ps. L. 87, 10. Hálwende ádligendum líchaman, Hml. Th. i. 86, 22. to make ill, cause disease Gást ádliende spiritus pestilens, Rtl. 121, 38

æ-fæstnes

Grammar
æ-fæstnes, (ǽw-, eáw-, -fest-, -feast-).
Entry preview:

Ege Drihtnes ingehýdes ǽwfæstnyss religiositas Scint. 65, 9. Aefeastnisse religionis, Rtl. 96, 9. Gewítan fram ðám bígange úre ǽfestnysse, Bd. 1, 7; S. 477, 21. Hí áxode hine hwylcere eáwfæstnysse hé wǽre, Hml. S. 22, 204.

wuldor-full

(adj.)
Grammar
wuldor-full, adj. l.

gloriousvainglorious

Entry preview:

Similar entries v. wuldor (I a) Betere ys þearfa and behófigende him þænne wer wulderfull (gloriosus) and genihtsumigende hláfe, Scint. 178, 15. Wuldorfull, 180, 6

Linked entry: wuldor

un-wéned

(adj.)
Grammar
un-wéned, adj.

Unhoped forunexpected

Entry preview:

On unwénedum forþsíþe hé beóð gegripene inprouiso exitu rapiuntur, Scint. 181, 12

Linked entry: un-gewéned