Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

pínian

(v.)
Entry preview:

Ic biddo ðec ꝥte ðú mec ne pínia obsecro te ne me torqueas, Lk. L. 8, 28. Ðú cuóme hider ǽr tíd tó pínenne (torquere) úsih, Mt. L. 8, 29. Add

þorfnian

(v.)
Grammar
þorfnian, (?) to suffer lack of
Entry preview:

(gen. ) Ne ondrǽd ðú ðé deáð tó swíðe . . . Ne forgit ðú hine ðeáh ealne weg, ðý lǽs ðú þolie (þornige, v.l. v. Verc. Först. 174) ðæs écan lífes, Prov. K. 17

Linked entry: þornian

hafecere

(n.)
Grammar
hafecere, es; m.

A hawker

Entry preview:

A hawker Wé lǽraþ ðæt preóst ne beó hunta ne hafecere we enjoin that a priest be not a hunter, nor a hawker, L. Edg. C. 64; Th. ii. 258, 7

ofer-stealla

(n.)
Grammar
ofer-stealla, an; m.

A survivor

Entry preview:

A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13

ge-helpan

(v.)
Entry preview:

To be of use or service, avail :-- Megene ne gehelpaþ vires non suppetunt Kent. Gl. 931. Ne ǽniht gehalp nec quicquam profecerat, Mk. L. R. 5, 36

ge-grétan

Entry preview:

Seó ǽ ne gegrét þone rihtwísan mid nánum yfele, ac heó gewítnað þá unrihtwísan, Hml. S. 17, 19. Ꝥte ðú mec ne gegroeta ł ne pínia ne me torqueas, Lk.

húru-þinga

(adv.)
Grammar
húru-þinga, adv.

Especially ⬩ at least ⬩ at any rate

Entry preview:

Swilce hé swutellíce cwǽde 'Gif gé noldon Gode lybban on cildháde, ne on geógoþe, gecyrraþ nú húruþinga on ylde to lífes wege,' ii. 78, 13

magu-timber

(n.)
Grammar
magu-timber, es; n.

A child ⬩ progeny ⬩ all those who are born

Entry preview:

Icel. manns-efni (efni material, stuff) a promising young man.] progeny, all those who are born Ne sý ðæs magutimbres gemet ofer eorþan gif hí ne wanige se ðás worulde teóde there would be no bounds upon earth to those who are born, if they waned not

sibling

Entry preview:

Swilce hí þonne lufian heora siblingas, ðe ǽr on lífe ne hí sylfe ne heora mágas ne lufedon, i. 332, 30. Add

hédd-ern

Grammar
hédd-ern, hýdd-ern, es; n.

A storehouse

Entry preview:

Besceáwiaþ ða hrefnas ðæt hig ne sáwaþ ne ne rípaþ nabbaþ hig héddern ne bern considerate corbos quia non seminant neque metunt quibus non est cellarium neque horreum, Lk. Skt. 12, 24.

Linked entry: hýdd-ern

un-forhtmód

(adj.)
Grammar
un-forhtmód, adj.

Fearless

Entry preview:

Sixtus unforhtmód tó his preóstum clypode: 'Míne gebróðra, ne beó gé áfyrhte, and eówer nán him ne ondrǽde ða scortan tintregunga,' 416, 6

Linked entry: forht-mód

sǽ-fisc

Entry preview:

Ne þicgen hié fenfixas ne sǽfixas, Lch. ii. 254, 22. Add

swencan

Grammar
swencan, (a)
Entry preview:

Eówer fæder eów biddeð ꝥ gé ne scylen eów swencan on þone síþ rogat pater noster ne fatigari debeatis, Gr. D. 39, 16. Hié beóð bealdran ðá gódan tó swenceanne, Past. 361, 14. Add

þorfan

(v.)
Grammar
þorfan, p. te

To need

Entry preview:

To need Ne ðorfeþ (-æþ,) (Lind.) non indiget, Jn. Skt. Rush. 13, 10. Ne ðo[r]feþ ða ðe hálo sint tó léce non egent qui sani sunt medico, Lk. Skt. Lind. 5, 31

plóg

(n.)
Grammar
plóg, es ; m.
Entry preview:

.), the word sulh being used to denote the implement :-- Ic hit (property ) ágnian wille tó ágenre ǽhte, ðæt ðæt ic hæbbe, and nǽfre ðé myntan ne plot ne plóh, ne turf ne toft, ne furh ne fótmǽl, L. O.; Th. i. 184, 6

andig

Entry preview:

Ne hé ne beó andig (æfestig, v. l. ), R. Ben. 120, 13. Andig zelotypus, An. Ox. 364. Andiges invidi, 2708. Andigum invido, Scint. 75, 11. Add

dirn-licgan

(v.)
Entry preview:

Ꝥ ðú ne dernelice ne adulteris, Mk. L. R. 10, 19. Dyrnlicendra mecharum, Wrt. Voc. ii. 55, 12

Linked entry: dirne-licgan

un-geþwǽrness

Entry preview:

Add: violence, cruelty Þætte se nama ðiǽre Rómániscan ðeóde fram fremdra ðeóda ungeþwǽrnesse fornumen beón ne sceolde ne nomen Romanae prouinciae exterarum gentium improbitate obrutum uilesceret, Bd. l, 12; Sch. 33, 4

ge-ǽwnod

Entry preview:

Ne hí ne beóþ geǽwnede neque nubentur An. Ox. 1265. Geǽwnedra conjugatorum 1006. Add

fremsumnes

(n.)
Grammar
fremsumnes, -ness, -nys, -nyss, e; f. [fremsum, -nes, -ness]

Kindness ⬩ benefit ⬩ benignity ⬩ liberality ⬩ benignĭtas ⬩ bĕnĕfĭcium

Entry preview:

Kindness, benefit, benignity, liberality; benignĭtas, bĕnĕfĭcium For fremsumnysse pro benignĭtāte, Bd. 1, 27; S. 493, 7: Ps. Spl. C. 84, 13. Ðú geáres hring mid gyfe bletsast, and ðíne fremsumnesse wylt folcum dǽlan bĕnĕ-dīces cŏrōnce anni benignĭtātis