ge-weorpan
to throw ⬩ cast ⬩ jacere ⬩ projicere ⬩ to turn one's self away ⬩ go away ⬩ depart ⬩ pass by ⬩ averti ⬩ abire ⬩ transire
Entry preview:
Th. 87, 5. to turn one's self away, go away, depart, pass by; averti, abire, transire Winter sceal geweorpan, weder eft cuman, sumor hát winter shall pass by, fair weather again shall come, hot summer, Exon. 90 a; Th. 338, 11; Gn. Ex. 77
Linked entry: ge-worpan
ge-cwémnes
A pleasing ⬩ satisfaction ⬩ appeasing ⬩ plăcātio ⬩ beneplăcĭtum
Entry preview:
A pleasing, satisfaction, appeasing; plăcātio, beneplăcĭtum He ne selþ Gode gecwémnesse his non dăbit Deo plăcātiōnem suam, Ps. Lamb. 48, 8. On gecwémnesse folces ðínes in beneplăcĭto pŏpŭli tui, 105, 4. Tíma gecwémnysse tempus beneplăcĭti, Ps.
Linked entry: ge-cwémednes
gifol-ness
Entry preview:
Liberality, munificence Sint tó manienne ðá ðe mildheortlíce sellað . . . ðý lǽs sió gídsung ðæs lǽnan lofes ádwǽsce ðæt leóht ðǽre giofolnesse, oððe eft sió giofolness sié gemenged wið unrót-nesse, oððe eft for dǽm giefum his mód fægnige ne dationis
Linked entry: gifelness
un-wrǽst
Weak ⬩ poor ⬩ sorry ⬩ miserable ⬩ wretched
Entry preview:
Hí hí selfe léton ǽgþer ge for heáne ge for unwrǽste, Ors. 3, 1; Swt. 98, 23
Linked entry: wrǽst
feld-more
A parsnip ⬩ carrot ⬩ pastĭnāca
Entry preview:
Wyrtdrenc of feldmoran sele drincan give to drink a herb-drink of parsnip, L. M. 1, 48; Lchdm. ii. 122, 15. Dó on eala feldmoran put parsnip in ale, 1, 66; Lchdm. ii. 142, 5: 3, 32; Lchdm. ii. 326, 17: iii. 22, 18.
ge-restan
To rest, remain, rest [one's self]
Entry preview:
To rest, remain, rest [one's self] Ðæt he hine gerestan meahte ad quiescendum membra, Bd. 2, 6; S. 508, 9. Forðon ic ǽfre ne mæg ðære mód-ceare mínre gerestan for I can never rest from my mind's sorrow, Exon. 115 b; Th. 444. 1; Kl. 40.
sár-cwide
injurious or affronting speech, reproach, bitter words ⬩ a lament
Entry preview:
Th. 458, 2; Hy. 4, 94, Ic worn for ðé hæbbe sídra sorga and sárcwida, hearmes gehýred, and mé hosp sprecaþ, tornworda fela, 11, 14; Cri. 170. a speech in which grief is expressed, a lament Ic nyste ǽr ðú ðé self hit mé gerehtest mid ðínum sárcwidum I
drync
Drink, a drink, draught ⬩ potus, haustus
Entry preview:
Drync ðú selst us potum dabis nobis, Ps. Lamb. 79, 6: Andr. Kmbl. 44; An. 22: Exon. 29 a; Th. 88, 12; Cri. 1439. Of mistlícum dryncum from various drinks, Bt. 37, 1; Fox 186, 17
Linked entry: drinc
IC
I
Entry preview:
For Wulfgáres sáwle ðe ic hit selle for Wulfgars's soul [I] who give it, Chart. Th. 496, 24
til-módig
Entry preview:
Ic ðé ( Abraham ) bidde ðæt dú tilmódig treówa selle, ðæt ðú wilie mé wesan freónd fremena tó leáne ðara ðe ic ðé gedón hæbbe, 170, 22; Gen. 2817.
or-leahter
Entry preview:
Danger, peril Hwæt is ús sélre tó dónne þe on swá pleólicum orleahtre ( in tam graui discrimine) synd becumene?, Chrd. 2, 8.
tǽlend
a reprover ⬩ a scorner, mocker, derider
Entry preview:
Skt. p. 2, 17. a slanderer, backbiter, detractor Swíþe seldon ǽnig man wile beón andetta, ðæt hé æféstig sý oððe tǽlend, Blickl. Homl. 65, 4. Ðone tǽlend detrahentem, Ps. Lamb. 100, 5. Mid télendum cum detractoribus, Kent.
Linked entry: télend
eard-fæst
Entry preview:
Dele 'earth-fast,' and add: domiciled: of human beings On ðǽre dene Drihten selfa þára eádmétta eardfæst wunigað (cf. Crist eardað on þǽre dene eádmódnesse, Bt. 12; F. 36, 22), Met. 7, 38.
ge-grówan
Entry preview:
D. 198, 28. of soil, to produce, bear Se æcer syððan gegreów .c. síða sélor þonne hé ǽr dyde, Shrn. 137, 25. Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan, Past. 337, 11
frig
Free ⬩ noble ⬩ līber ⬩ ingĕnuus ⬩ nōbĭlis
Entry preview:
Gif hwá his ágenne geleód bebycgge, þeówne oððe frigne if any one sell his own countryman, bond or free, L. In. 11; Th. i. 110, 4: L. Win. 14; Th. i. 40, 9: L. C. S. 20; Th. i. 388, 3.
for-swerian
Entry preview:
To perjure one's self :-- Ná swerian þe [lǽs] hé hine forswerige (v. preceding passage ), R. Ben. I. 20, 8. Ne ǽnig man hine sylfne mid máne ne forswerie, Wlfst. 70, 10. Þú wylt besyrwian óðerne and þé sylfne forswerian, Hml.
ge-sceádwíslíce
Entry preview:
Add: distinctly, clearly Þæt ic wille gescád-wíslecor gesecgean, þæt hit mon geornor ongietan mæge quod utrum ita sit, apertissime expedire curabo, Ors. 2, l ; S. 60, 9. discreetly, prudently, sagaciously Gif hé self wénð ðæt hé sié wís and gescádwíslíce
ge-drinc
Entry preview:
Substitute: Drinking, with the idea of quenching thirst Gif hé hyne sylfne mid þǽm ǽspryngum Godes worda gelecð, and his mód mid þǽre swétnesse þæs gástlican gedrinces gefylleð, hé seleð þæs þonne dryncan his þyrstendum móde. Ll.
cúþ
Entry preview:
Cúðra manna cognatorum, Nar. 37, 5, v. dæg-, mǽg-, seld-cúþ
micel
Entry preview:
Ðonne hé ús seleð micel siolfor, ðonne hé ús selð micle getyngnesse, Past. 369, 13. Æt mǽstra hwelcre misdǽde, Ll. Th. i. 58, 6. add: Hé micel þæs moncynnes sum ácwealde, sum on Mæcedonie lǽdde, Ors. 4, 11; S. 208, 15.