geár
Entry preview:
a period of thirteen lunar months Æfter þǽre sunnan ryne beóð þreó hund daga and fíf and syxtig daga, and æfter þæs mónan ryne beóð þreó hund daga and feówer and fíftig ... þǽre sunnan gér hæfd endlufon dagas má þonne þæs mónan gér, Angl. viii. 305,
þerende
Entry preview:
or(?) þéwende
á-beþecian
hunig-swéte
Entry preview:
and add: lit. Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Huniswéttre mellite (dulcedinis gustum), An. Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183. Orþiende wyrtbráþa swétnyssa líflicra hunigswéte spirans odorum balsama vitalium
míl-gemearc
tíþe
Entry preview:
Efne swá hé his bæd, swá hé wæs týðe (þǽrrihte hé hit beget, v.l.) ita dum peteret impetravit, Gr. D. 79, 33. Add
ge-beótian
To promise in a boastful manner ⬩ to vow ⬩ glōriōse pollĭcēri
Entry preview:
To promise in a boastful manner, to vow; glōriōse pollĭcēri Gebeótode án þegena, ðæt he mid sunde ða eá oferfaran woldon one of the officers vowed that he by swimming would cross over the river, Ors. 2, 4; Bos. 44, 2, 4.
Linked entry: beótian
wer-lád
Entry preview:
S. 39; Th. i. 400, 1. ¶ the equivalent Latin forms werelada negare or pernegare occur several times in L. H. I.; see 12, 3; Th. i. 523, 7: 66, 1; Th. i. 569, 4: 74, 1; Th. i. 578, 22: 92, 14; Th. i. 604, 14.
Linked entry: lád
BEORNAN
To BURN ⬩ be on fire ⬩ ardere ⬩ exardere ⬩ comburi ⬩ To BURN ⬩ urere ⬩ comburere
Entry preview:
To BURN, be on fire; ardere, exardere, comburi Ðonne beorneþ [byrneþ, Spl.] eorre his cum exarserit ira ejus Ps. Surt. 2, 13. Se ðe ǽfre nú beorneþ on bendum he who now ever burns in bonds Cd. 222; Th. 290, 12; Sat. 414.
ge-landa
Entry preview:
Contribulus, i. ciues, consanguineus mǽg, gelanda, Wrt. Voc. ii. 134, 76. Fratres gebróþor, et aliquando gemǽgas, aliquando gelondan, quas Latin i paternitaies interpretantur, 39, 47. Fratres gebróþru vel gelo[n]dan vel siblingas, i. 52, 3
fór-steal
an assault ⬩ assultus sŭper ălĭquem in via rēgia factus ⬩ viæ obstructio ⬩ the fine for an assault ⬩ mulcta pro assultu
Entry preview:
Eth. v. 31; Th. i. 312, 8: vi. 38; Th. i. 324, 21. In L.
Linked entries: fóre-steall fór-stal
CWEÐAN
To say, speak, call, proclaim ⬩ dicere, loqui, vocare, indicere
Entry preview:
Ðæt is wel cweden that is well spoken, 15b ; Th. 34, 24; Cri. 547
wlite
aspect ⬩ countenance ⬩ looks ⬩ appearance ⬩ shape ⬩ form ⬩ good looks ⬩ beautiful appearance ⬩ beauty ⬩ glory ⬩ ornament
Entry preview:
Ath. v. 6, 1; Th. i. 232, 25. Be his (a slave's ) wlites weorðe, 2; Th. i. 234, 6. Be his wlite, L. In. 26; Th. i. 118, 20. Mid wlite and mid wæstmum fæger fair in face and form, Blickl. Homl. 113, 16.
blótan
To sacrifice, to kill for a sacrifice ⬩ immolare, sacrificare ⬩ sacrificare
Entry preview:
Úre yldran on ðam mónþe bleóton á our forefathers always sacrificed in this month, Hick. Thes. i. 219, 57.
Linked entry: a-blótan
for-seón
To overlook ⬩ despise ⬩ contemn ⬩ scorn ⬩ be ashamed of ⬩ neglect ⬩ reject ⬩ renounce ⬩ despĭcĕre ⬩ temnĕre ⬩ contemnĕre ⬩ spernĕre ⬩ erŭbescĕre ⬩ neglĭgĕre ⬩ posthăbēre ⬩ rejĭcĕre
Entry preview:
Ic forseó temno, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 17. Ic fracuþe forseó feóndas míne ĕgo vĭdēbo inĭmīcos meos. Ps. Th. 117, 7. Ic forseó posthăbeo, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 31. Ðú forsihst [-sixst.
Linked entry: for-sión
be-healdan
to hold by or near ⬩ possess ⬩ observe ⬩ consider ⬩ beware ⬩ regard ⬩ mind ⬩ take heed ⬩ behave ⬩ to mean ⬩ signify ⬩ tenere ⬩ inhabitare ⬩ servare ⬩ curare ⬩ gerere ⬩ to BEHOLD ⬩ see ⬩ look on ⬩ observare ⬩ aspicere ⬩ videre
Entry preview:
He gemetfæstlíce and ymbsceáwiendlíce hine sylfne on eallum þingum beheóld se modeste et circumspecte in omnibus gereret Bd. 5, 19; S. 637, 5.
Linked entries: be-held bi-healdan
ETAN
EAT, consume, devour ⬩ ĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre
Entry preview:
Ic ete ĕdo, ðú etst [ytst MS. D.] es, he et [ett MS. C; ytt D.] est; we etaþ ĕdĭmus, gé etaþ ĕdiĭtis, hí etaþ ĕdunt, Ælfc. Gr. 32; Som. 36, 18, 19. ÐÚ itst oððe drincst thou eatest or drinkest, Bt. 14, 1; Fox 42, 14.
CNEDAN
To KNEAD, ⬩ ferment ⬩ subigere ⬩ fermentare
Entry preview:
To KNEAD, ferment; subigere, fermentare Cnede to ðam [MS. ðan] hláfe to knead bread Lchdm. iii. 134, 21. Óþ-ðæt sie cneden donec fermentaretur Lk. Skt. Rush. 13, 21
un-rím
Innumerable ⬩ incalculable ⬩ not to be numbered ⬩ an immense, incalculable good
Entry preview:
Ðǽr is máðma hord, gold unríme, Beo. Th. 6016; B. 3012. Mid ða unríman mænigeo innumerabilis multitudo, Bd. 5, 12; S. 628, 4. Wǽron on ðyssum felda unríme gesomminge erant in hoc campo innumera conventicula, S. 629, 24.
ACAN
To AKE ⬩ pain ⬩ dolere
Entry preview:
To AKE, pain; dolere Gif mannes midrif [MS. midrife] ace if a man's midriff ake, Herb. 3,6; Lchdm. i. 88, 11: Herb. Cont. 3, 6 ; Lchdm. i. 6; 3, 6. Acaþ míne eágan my eyes ake, Ælfc. Gr. 36, MS.