Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

geár

Grammar
geár, <b>; II 1.</b> add (1 a):
Entry preview:

a period of thirteen lunar months Æfter þǽre sunnan ryne beóð þreó hund daga and fíf and syxtig daga, and æfter þæs mónan ryne beóð þreó hund daga and feówer and fíftig ... þǽre sunnan gér hæfd endlufon dagas má þonne þæs mónan gér, Angl. viii. 305,

þerende

(v.; adj.)
Grammar
þerende, inruens, Wrt. Voc. ii. 111, 12, (se) þe rende (? from rennan),
Entry preview:

or(?) þéwende

á-beþecian

(v.)
Grammar
á-beþecian, -bedecian, v. á, <b>B. IV.</b>.

hunig-swéte

Grammar
hunig-swéte, For Th. An. 45, 4' substitute: Hml. Th. ii. 118, 22,
Entry preview:

and add: lit. Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Huniswéttre mellite (dulcedinis gustum), An. Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183. Orþiende wyrtbráþa swétnyssa líflicra hunigswéte spirans odorum balsama vitalium

míl-gemearc

Grammar
míl-gemearc, Add: ge-mearcian; <b>Ia.</b>

tíþe

Grammar
tíþe, better tygþe, týþe (the form in the Pastoral Care has y).
Entry preview:

Efne swá hé his bæd, swá hé wæs týðe (þǽrrihte hé hit beget, v.l.) ita dum peteret impetravit, Gr. D. 79, 33. Add

ge-beótian

(v.)
Grammar
ge-beótian, p. ode, ede; pp. od, ed [ge-, beotian, II. to boast, vow, promise]

To promise in a boastful mannerto vowglōriōse pollĭcēri

Entry preview:

To promise in a boastful manner, to vow; glōriōse pollĭcēri Gebeótode án þegena, ðæt he mid sunde ða eá oferfaran woldon one of the officers vowed that he by swimming would cross over the river, Ors. 2, 4; Bos. 44, 2, 4.

Linked entry: beótian

wer-lád

(n.)
Grammar
wer-lád, e; f. A 'lád' (q. v.) in which the number of those who supported the accused by their oaths is determined by the 'wer' of the accused. [See passages under wer, <b>IV,</b> wer-gild, <b>III,</b> and L. H. I. 64, 4; Th. i. 566, 18: Si quis de homicidio accusetur, et idem se purgare velit, secundum natale suum perneget, quod est werelada.]
Entry preview:

S. 39; Th. i. 400, 1. ¶ the equivalent Latin forms werelada negare or pernegare occur several times in L. H. I.; see 12, 3; Th. i. 523, 7: 66, 1; Th. i. 569, 4: 74, 1; Th. i. 578, 22: 92, 14; Th. i. 604, 14.

Linked entry: lád

BEORNAN

(v.)
Grammar
BEORNAN, byrnan; ic beorne, byrne, ðú beornest, beornst, byrnest, byrnst, he beorneþ, beornþ, byrneþ, byrnþ, pl. beornaþ; p. ic, he bearn, barn, born, ðú burne, pl. burnon; pp. bornen.

To BURNbe on fireardereexarderecomburiTo BURNurerecomburere

Entry preview:

To BURN, be on fire; ardere, exardere, comburi Ðonne beorneþ [byrneþ, Spl.] eorre his cum exarserit ira ejus Ps. Surt. 2, 13. Se ðe ǽfre nú beorneþ on bendum he who now ever burns in bonds Cd. 222; Th. 290, 12; Sat. 414.

ge-landa

Grammar
ge-landa, Take here <b>ge-londa</b> in Dict., and add
Entry preview:

Contribulus, i. ciues, consanguineus mǽg, gelanda, Wrt. Voc. ii. 134, 76. Fratres gebróþor, et aliquando gemǽgas, aliquando gelondan, quas Latin i paternitaies interpretantur, 39, 47. Fratres gebróþru vel gelo[n]dan vel siblingas, i. 52, 3

fór-steal

(n.)
Grammar
fór-steal, -steall, -stal, fóre-steall, es; m. [fór, fóre before; steal from stellan to leap, spring; therefore, at least originally, an assault, consisting in one man springing or placing himself before another, so as to obstruct his progress, Thorpe's Glos. to A. Sax. Laws] .

an assaultassultus sŭper ălĭquem in via rēgia factusviæ obstructiothe fine for an assaultmulcta pro assultu

Entry preview:

Eth. v. 31; Th. i. 312, 8: vi. 38; Th. i. 324, 21. In L.

Linked entries: fóre-steall fór-stal

CWEÐAN

(v.)
Grammar
CWEÐAN, to cweðanne; part. cweðende ; ic cweðe, ðú cweðest, cweðst, cwæðst, cwiðst, cwyðst, cwíst, cwýst, he cweðeþ; cweþ, cwiþ, cwyþ, pl. cweðaþ ; p. ic, he cwæþ, ðú cwǽde , pl. cwǽdon; impert. ¨ cweþ, cweðe , pl. cweðaþ, cweðe; subj. cweðe, pl. cweðen; p. cwǽde, pl. cwǽden ; pp. cweden

To say, speak, call, proclaim dicere, loqui, vocare, indicere

Entry preview:

Ðæt is wel cweden that is well spoken, 15b ; Th. 34, 24; Cri. 547

Linked entries: a-cweðan cwýst ðú

wlite

(n.)
Grammar
wlite, es; m.: wlitu, e (and? an;
Similar entries
v. wlita, II.
); f.

aspectcountenancelooksappearanceshapeformgood looksbeautiful appearancebeautygloryornament

Entry preview:

Ath. v. 6, 1; Th. i. 232, 25. Be his (a slave's ) wlites weorðe, 2; Th. i. 234, 6. Be his wlite, L. In. 26; Th. i. 118, 20. Mid wlite and mid wæstmum fæger fair in face and form, Blickl. Homl. 113, 16.

Linked entries: wlita wlitu

blótan

(v.)
Grammar
blótan, ic blóte, ðú blótest, blétst, he blóteþ, blét, pl. blótaþ; p. ic, he bleót, ðú bleóte, pl. bleóton; pp. blóten; v. a.

To sacrifice, to kill for a sacrificeimmolare, sacrificaresacrificare

Entry preview:

Úre yldran on ðam mónþe bleóton á our forefathers always sacrificed in this month, Hick. Thes. i. 219, 57.

Linked entry: a-blótan

for-seón

(v.)
Grammar
for-seón, -sión; ic -seó, ðú -sihst, -sixst, he -sihþ, -syhþ, pl. -seóþ; p. -ic, he -seah, ðú -sáwe, -seáge, pl. -sáwon, -ségon; impert. -seoh; subj. he -seó; pp. -sewen

To overlookdespisecontemnscornbe ashamed ofneglectrejectrenouncedespĭcĕretemnĕrecontemnĕrespernĕreerŭbescĕreneglĭgĕreposthăbērerejĭcĕre

Entry preview:

Ic forseó temno, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 17. Ic fracuþe forseó feóndas míne ĕgo vĭdēbo inĭmīcos meos. Ps. Th. 117, 7. Ic forseó posthăbeo, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 31. Ðú forsihst [-sixst.

Linked entry: for-sión

be-healdan

(v.)
Grammar
be-healdan, bi-healdan, ic -healde, ðú -healdest, -hylst, he -healdeþ, -hylt, -hilt, pl. -healdaþ; p. ic, he , -heóld, ðú -heólde, pl. -heóldon; pp. -healden; v. trans. [be near, healdan to hold, observe] .

to hold by or nearpossessobserveconsiderbewareregardmindtake heedbehaveto meansignifytenereinhabitareservarecuraregerereto BEHOLDseelook onobservareaspicerevidere

Entry preview:

He gemetfæstlíce and ymbsceáwiendlíce hine sylfne on eallum þingum beheóld se modeste et circumspecte in omnibus gereret Bd. 5, 19; S. 637, 5.

Linked entries: be-held bi-healdan

ETAN

(v.)
Grammar
ETAN, to etanne; part. etende; ic ete, ðú etest, etst, itst, ytst, ætst, he, heó, hit, yt, ytt, et, ett, eteþ, ieteþ, iteþ, yteþ, pl. etaþ; p. ic, he æt, ðú ǽte, pl. ǽton; subj. indef. ic ete, æte, pl. eten; p. ǽte, pl. ǽten; pp. eten; v.a.

EAT, consume, devourĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre

Entry preview:

Ic ete ĕdo, ðú etst [ytst MS. D.] es, he et [ett MS. C; ytt D.] est; we etaþ ĕdĭmus, gé etaþ ĕdiĭtis, hí etaþ ĕdunt, Ælfc. Gr. 32; Som. 36, 18, 19. ÐÚ itst oððe drincst thou eatest or drinkest, Bt. 14, 1; Fox 42, 14.

CNEDAN

(v.)
Grammar
CNEDAN, ic cnede, ðú cnidest, cnist, he cnit, pl. cnedaþ; p. ic, he cnæd, ðú cnǽde, pl. cnǽdon; pp. cneden

To KNEAD,fermentsubigerefermentare

Entry preview:

To KNEAD, ferment; subigere, fermentare Cnede to ðam [MS. ðan] hláfe to knead bread Lchdm. iii. 134, 21. Óþ-ðæt sie cneden donec fermentaretur Lk. Skt. Rush. 13, 21

un-rím

(adj.)
Grammar
un-rím, and un-ríme; adj.

Innumerableincalculablenot to be numberedan immense, incalculable good

Entry preview:

Ðǽr is máðma hord, gold unríme, Beo. Th. 6016; B. 3012. Mid ða unríman mænigeo innumerabilis multitudo, Bd. 5, 12; S. 628, 4. Wǽron on ðyssum felda unríme gesomminge erant in hoc campo innumera conventicula, S. 629, 24.

ACAN

(v.)
Grammar
ACAN, ic ace, ðú æcest, æcst, he æceþ, æcþ, pl. acaþ; p. óc, pl. ócon; subj. ic, ðú, he ace; pp. acen; v. n.

To AKEpaindolere

Entry preview:

To AKE, pain; dolere Gif mannes midrif [MS. midrife] ace if a man's midriff ake, Herb. 3,6; Lchdm. i. 88, 11: Herb. Cont. 3, 6 ; Lchdm. i. 6; 3, 6. Acaþ míne eágan my eyes ake, Ælfc. Gr. 36, MS.