drigan
To DRY, make dry, rub dry, wipe ⬩ siccāre, tergĕre, extergĕre
Entry preview:
To DRY, make dry, rub dry, wipe; siccāre, tergĕre, extergĕre Se háta sumor giereþ and drigeþ sǽd and bléda the hot summer prepares and dries seeds and fruits, Bt. Met.
Linked entry: drygan
leác
a leek
Entry preview:
Leáces sǽd, Lchdm. i. 104, 26. Gebeát ðæt leác [garlic]. L. M. 2, 32; Lchdm. ii. 234, 21. Leác, 1, 32; Lchdm. ii. 78, 7: iii. 16, 10. Nim forcorfen leác and cnuca hyt, 102, 13
Linked entry: léc
seáw
Entry preview:
Ys sǽd ðæt se earn wylle mid ðam seáwe ( of wood lettuce ) his eágan hreppan and wǽtan, i. 128, 12. Seáw ius, 80, 13: 128, 18. Ðæt seáw sele on cuclere súpan, ii. 120, 19. Gemeng wið huniges seáw mix with pure honey, 30, 7.
weg-bráde
Way-bread
Entry preview:
Wegbrǽdan sǽd, 82, 6. Of ðære rúwan wegbrǽdan, ii. 106, 13. Genim ða rúwan wegbrǽdan nioþowearde, 292, 10. Ða sméþan weg*-*brǽdan, 350, 7
beán
Entry preview:
Heó hafað sǽd swylce beána, Lch. i. 238, 19. Greáte beáne, iii. 56, 21. Alwan leáf swelc swá biþ þreó beána, ii. 228, 6. Ádríge beána, 70, 20. Beána gesodene, 44, 17. Healde hé hine wiþ beána, 214, 3.
swígan
Entry preview:
Hé oft ána sæt swígende múðe saepe solus residens ore tacito, Bd. 2, 9; S. 512, 13. Ðæt ánra manna gehwylc sceáwige hine sylfne swígende móde, Blickl.
steóra
Entry preview:
Swelce se stióra slépe on midre sǽ and forlure ðæt stiórróður ... Se biþ swíðe onlíc ðæm stióran ðe his stiórróðor forliést on sǽ quasi dormiens in medio mari et quasi sopitus gubernator amissoclavo ...
hreóh
Entry preview:
., tempestuous Sió hlúde ýd on ðǽre hreón sǽ procella saeviens, Past. 437, 16. Good scipstióra ongit micelne wind on hreóre sǽ ǽr ǽr hit geweorþe, Bt. 41, 3; F. 250, 14. fierce, cruel of pain, &c.
grund
Entry preview:
Áworpen tó sǽs grunde, Past. 31, 18. Grundas abys[s]i Kent.
spell
a story ⬩ narrative ⬩ account ⬩ relation ⬩ a historical narrative ⬩ history ⬩ a false or foolish story ⬩ a fable ⬩ an instructive talk ⬩ discourse ⬩ a philosophical argument ⬩ a sermon ⬩ homily ⬩ a saying ⬩ remark ⬩ sentence ⬩ statement of a single point ⬩ dictum ⬩ a saying that is to be repeated to another ⬩ a message ⬩ an announcement ⬩ speech ⬩ language of prose ⬩ a fable, tale ⬩ fabulatio, parabola ⬩ sermo, narratio, parabola, fabula, mythus ⬩ a saying
Entry preview:
Lyt swigode níwra spella ac hé sóðlíce sægde little of the story of what had just happened did he leave unsaid, but told truly, 5788; B. 2898: 6050; B. 3029. Fela spella him sǽdon ða Beormas of hiera ágnum lande, Ors. 1, 1; Swt. 17, 31.
Linked entry: spel
un-tóslegen
Not beaten to pieces
Entry preview:
Not beaten to pieces Þeáh ðæt scyp sí úte on ðære sǽ on ðám ýðum, hyt byð gesund untóslegen, gyf se streng áþolaþ, for ðam hys byð se óðer ende fæst on ðære eorðan and se óðer on ðam scype, Shrn. 175, 22
Linked entry: tó-sleán
ýþ-láf
Entry preview:
Ofer ýðláfe on sǽ lǽdan, Andr. Kmbl. 998; An. 499. Dǽlan on ýðláfe ealde mádmas, Cd. Th. 215, 18; Exod. 585
ge-scirdan
Entry preview:
, cf. ic eom synnum forwundod, Sae. 131 : or (?) evil (for myrce as epithet of the devil cf. mirki ménskaðo, Hel. 1062), ruined deófol deáðreów duguðum bereáfod, An. 1315. (?)
Linked entries: scirdan ge-scyrdan
ýst
Entry preview:
Métte hié micel ýst on sǽ, Chr. 877; Erl. 78, 18. Án mycel ýst atrocissimus turbo, Ors. 3, 5; Swt. 104, 22.
hǽlend
Entry preview:
Lazarus sæt mid Hǽlende, Bl. H. 67, 36. Didimus mid hondum Hǽlend genóm, Sae. 544. ¶ with other titles of the Deity :-- Úre Drihten Hǽlend . . . wæs Hǽlend Críst, Bl. H. 67, 4-5: Sat. 219: An. 1409. Úre Drihten Hǽlend Críst, Bl.
un-ámelt
Unmelted
Entry preview:
Unmelted Unámaelte (-melti, Erf.) smeoruue pice, saevo, Txts. 87, 1581
wiþ-scúfan
To push back ⬩ away ⬩ repel ⬩ drive away ⬩ refute ⬩ repellere ⬩ expellere ⬩ praecipitare
Entry preview:
Ús drífaþ ða ællreordan tó sǽ, wiþscúfeþ (repellit) ús seó sǽ tó ðám ællreordum, Bd. 1, 13; S. 481, 44. Hé oft stormas wiþsceáf (repellere consueverat), 2, 7; S. 509, 33. Gif hwylc monn his ágen wíf wiþscúfe (expulerit), 4, 5; S. 573, 17.
midd
Entry preview:
On midre sǽ 431, 30. On midde þá sǽ in cor maris, Ps. Th. 45, 2. On midde þá sceade deáðes in medio umbrae mortis, 22, 4. Betwih midde þreátas inter medios cleros, Ps. Vos. 67, 14.
earm-cearig
Miserable and sad ⬩ mĭser et tristis
Entry preview:
Miserable and sad; mĭser et tristis Hú ic, earm-cearig, íscealdne sǽ, winter wunade how I passed a winter, miserable and sad, on the ice-cold sea, Exon. 81 b; Th. 306, 27; Seef. 14: 76 b; Th. 287, 26; Wand. 20
flód-wudu
Flood-wood ⬩ a ship ⬩ mărīnum lignum ⬩ nāvis
Entry preview:
Flood-wood, a ship; mărīnum lignum, nāvis Swá we ofer cald wæter ceólum líðan, geond sídne sǽ flódwudu fergen as if we journey in vessels over the cold water, convey our ships through the wide sea, Exon. 20a; Th. 53, 21; Cri. 854