gold-geweorc
Entry preview:
Gold-work, what is made of gold Ðǽr wæs ðære sunnan anlýcnys geworht of golde and heó wæs on gyldenum scryd and æt ðam wǽron gyldene hors ... ðá eode ðǽr egeslíc deóful út of ðam goldgeweorce and ðæt goldgeweorc eall todreás swá swá weax gemylt æt fýre
seón
- Lchdm. ii. 26, 11
Entry preview:
Eal ðæt folc wæs on blǽdran and ða wǽron berstende and ða worms út siónde ( ulcera manantia ). Ors. 1, 7 ; Swt. 38, 7
ge-bylded
Emboldened ⬩ encouraged ⬩ animated ⬩ corrōbĕrātus ⬩ anĭmātus
Entry preview:
Hý wǽron gebylde they were encouraged, Ors. 4, 1; Bos. 77, 25. We us bletsiap gebylde ðurh God we bless ourselves emboldened by God, H. R. 105, 17
gefér-lǽcan
To keep company or fellowship ⬩ accompany ⬩ associate ⬩ assŏciāre
Entry preview:
Ðǽr beóþ geférlǽhte on ánre súsle, ða ðe on lífe on mándǽdum geþeódde wǽron there shall be associated in one torment those who in life were united in evil deeds, Homl. Th. i. 132, 20 : 414, 34
geond-féran
To go through, traverse ⬩ pertransīre, peragrāre
Entry preview:
Gewunede he swýðost ða stówe geondféran, and in ðám túnum godcunde láre bodian, ða ðe in heágum mórum and in hréðum feor gesette wǽron solēbat autem ea maxĭme lŏca peragrāre, illis prædĭcāre in vicŭlis, qui in arduis aspĕrisque montĭbus procul posĭti,
ge-scyrtan
to shorten, contract, lessen ⬩ abbreviare, minuere ⬩ to become short, be lessened, fail
Entry preview:
Búton ða dagas gescyrte wǽron ... ða dagas beóþ gescyrte, Mt. Bos. 24, 22. Heáp wæs gescyrted the crowd was diminished, Elen. Kmbl. 282; El. 141. to become short, be lessened, fail Ðætte gescyrte deficere, Jn. Skt. p. 3, 12: Lind. 2, 3
sige-leás
Entry preview:
without victory, unsuccessful in conflict, defeated Engle nú lange [wǽron] eal sigeleáse the English now for a long time have been deserted by victory, Wulfst. 162, 15. Hý sigeleáse (defeated) ðone grénan wong ofgiefan sceoldan, Exon.
þeóte
Entry preview:
Ealle heofones þeótan wǽron mid wætere gefylde, Wulfst. 206, 17. In stefne ðeótena ( cataractarum ) ðínra, Ps. Surt. 41, 8. Þeótum fistulis, Wrt. Voc. ii. 108, 67: 35, 59. Hé wundorlíce mid þeótum wæter út áteáh, Homl. Skt. ii. 27, 32.
wiþ-ferian
To carry off ⬩ to rescue
Entry preview:
Ðú áwurpe hí ðá hí wéndan, ðæt hí wǽron álýsde, láðum wiðferede dejecisti eos dum allevarentur, 72, 14
yfel-dǽde
Entry preview:
Ðæra manna naman ðe wǽron entas and yfeldǽde, Homl. Th. i. 22, 31
efen-hlytta
Entry preview:
Neód is þæt hí beón efenhlyttan þæs edleánes, þonne hí wǽron geféran ðǽre ðrowunge, Hml. Th. i. 84, 19. Geférscipes efenhlyttum sodalitatis consortibus, Hpt. Gl. 506, 41. with prep. Efenhlytta on martyrdóme hé wæs consors martirio fuit, Hy.
feónd-scipe
Entry preview:
Ꝥ wé wǽron ealle swá on ánum freóndscype swá on ánum feóndscype that we should all be united alike in friendship and in enmity, Ll. Th. i. 234, 22.
fore-genga
an attendant ⬩ a predecessor ⬩ a leader ⬩ ruler
Entry preview:
Mid ðǽre láre ðe ic leornode æt ðám hálgum fæderum ðe wǽron úre foregengan, Hex. 34, 7. Hí gesáwon heora foregengan swá dón, Hml.
Linked entries: fore-genge for-genga
ge-nesan
Entry preview:
Add: to escape from an evil in which one is involved. absolute Þæt ealde wundor þǽra þreóra cnihta þe áworpene wǽron in þone byrnende ofen, and swá þeáh ungederede genǽson antiquum trium puerorum miraculum, qui projecti in ignibus laesi non sunt, Gr.
incer
Entry preview:
ac wǽron æt þisse wydewan háme and þǽr þus incer líf leofodon, Guth. 64, 7. ¶ plural and dual forms used of the same persons :-- Ic geseó þæt eówer mód is áwend, for ðan ðe gé eówre spéda þearfum dǽldon: gáð nú tó wuda, and heáwað incre byrðene gyrda
wendan
Entry preview:
, Met. 4, 34. with idea of hostility, to turn on or against Hé wende on þá áne þe him getriéwe wǽron bellum vertit in socios, Ors. 3, 7; S. 114, 1
sceáþ
A sheath
Entry preview:
Ða sweord on heora sceáðum behýdde wǽron gladii reconduntur in vaginas, Prud. 72 a. Brugdon scealcas of sceáþum scírmǽled swyrd, Judth. Thw. 24, 38; Jud. 230. Scǽþum, Cd. Th. 120, 9; Gen. 1992. Hé áwende his swurd intó ðære sceáþe, Homl.
Linked entry: scéþ
ge-ánlǽcan
to unite ⬩ unite ⬩ To join together ⬩ to get together, collect, assemble
Entry preview:
Wǽron þá fyrmestan heáfodmenn Hinguar and Hubba, geánlǽhte, þurh deófol, Hml. S. 32, 30. intrans. To join together in an undertaking Geánlǽhtan conspiraverant Wrt.
tó-gangan
to go in different directions, ⬩ to part ⬩ to go away, ⬩ pass away
Entry preview:
M. 372, 20) wǽron digredientes ab invicem, S. 607, 36. to go away, pass away Ne tógongeþ gumena hwylcum eáþe ðæt ic ðǽr ymb sprice what I speak of does not easily pass away from any man (it is a bow that speaks, and the reference is to a wound from a
Linked entry: tó-gán
bǽr
a bier ⬩ a litter,
Entry preview:
Þá þe under þá bǽre (feretro caballario) gesette wǽron, Bd. 4, 6; Sch. 383, 1. Bére pillentes (pilens=pilentum), Wrt. Voc. ii. 117, 34