Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-feterian

(v.)
Grammar
ge-feterian, -fetrian; p. ode, ade; pp. od ad

To fetterbindcompĕdīrevincīre

Entry preview:

He gefeterode fét and honda bearne sínum he fettered the feet and hands of his child, Cd. 140; Th. 175, 27; Gen. 2902. Ða wǽron gefeterade fæste togædre who were fettered fast together, Exon. 113 b; Th. 435, 7; Rä. 53, 4

Linked entry: ge-fetrian

fǽge

feydamned

Entry preview:

Add: doomed to death, fey Þonne ꝥ wíf seó mid bearne . . . cweþe heó: ' Ic gonge . . . mid cwican cilde, nalæs mid cwellendum, mid fulborenum, nalæs mid fǽgan (with one that will be born alive, not with one that is to be still-born), Lch. iii. 66, 30

meówle

(n.)
Grammar
meówle, an; f.

A maiddamselvirginwoman

Entry preview:

Meówle, seó hyre bearn gesihþ brondas þeccan, Exon. 87 b; Th. 330, 5; Vy. 46. Secg oððe meówle man or maid, 102 b; Th. 387, 15; Rä. 5, 5. Ceorles dóhtor, módwlonc meówle, 107 a; Th. 407, 18; Rä. 26, 7.

un-gewunelíc

(adj.)
Grammar
un-gewunelíc, adj.

unusualunwontedunfrequenteduninhabitable

Entry preview:

Hwílum gebyrede swíþe ungewunelíc and ungecyndelíc yfel, ðæt ða bearn sieredon ymbe ðone fæder, Bt. 31, 1; Fox 112, 12. Hwæthwegu ungewunelíces novum aliquid inusitatumque, 7, 2; Fox 16, 27. Ðá geseah hé ealle ða cytan mid heofonlíce leóhte gefylde.

Linked entry: un-gewynelíc

ge-drincan

(v.)
Entry preview:

Þá hé hæfde gedruncn ( quo hausto), Gen. 27, 25. to drink intoxicating liquor convivially or for pleasure Is tó wyrnanne bearn-eácnum wífe ꝥ hió áht sealtes ete . . . oþþe beór drince, ne swínes flǽsc ete . . ., ne druncen gedrince (get drunk), Lch.

ofen

(n.)
Grammar
ofen, ofn, es; m.

An oven, a furnace

Entry preview:

Gif hwylc wíf seteþ hire bearn on ofen in fornacem L. Ecg. C. 33; Th. ii. 156, 35. On ofon gisended, clibanum Lk. Skt. Rush. 12, 28. Hí gáþ on ðíne ofnas furnos, Ex. 8, 3. Ðæt man ða ofnas ontende, Homl. Skt. i. 5, 294

Linked entry: ofn

ge-wegan

Entry preview:

Add to bear, have a feeling, v. wegan; 3 Hé wynne gewigeð, Reim. 76. to weigh. to weigh in a balance, measure by weight In swá hwelce giwége giwegen gí bióðon eft giwegen bið iów in qua mensura mensi fueritis remetietur uobis, Mk.

hefe-lic

heavygraveseriousgrievousoppressivehard to dolaboriousgrievous

Entry preview:

I. 56, 17. hard to bear, grievous, oppressive Gewearð swíðe hefelic and swíðe wólberendlic geár, Chr. 1086; P. 217, 27. ꝥ Þæt heom hefelice ne þince þás þing, Angl. viii. 321, 43, 1083; P. 215, 25 (in Dict.). hard to do, laborious Gif hwylcum bréþer

Linked entries: hefig hefig-lic

dearnunga

(adv.)
Grammar
dearnunga, dearnenga, dearninga; adv. [dyrne secret, obscure]

Secretly, privately, clandestinelyclam, occulte, clandestīno

Entry preview:

H.] bearn gestriéne in case a man beget a child clandestinely, L. In. 27; Th. i. 120, 1, 2: L. Alf. 6; Th. i. 44, 17. Ðeáh heó dearnenga fordón wurde though she was secretly seduced, Cd. 30; Th. 39, 21; Gen. 629: 29; Th. 38, 5; Gen. 602.

Linked entries: deornunga dern-unga

FIRAS

(n.)
Grammar
FIRAS, fyras; gen. a; dat. um; pl. m.

Living beingsthe chief of living beingsmenmankindhŏmĭnesvĭrigĕnus hūmānum

Entry preview:

Fira bearn children of men, Cd. 21; Th. 26, 17; Gen. 408. Firum uncúþ unknown to men, Bt. Met. Fox 4, 78; Met. 4, 39. Teóde firum foldan freá Ælmihtig terram custos hūmāni gĕnĕris omnĭpŏtens creāvit, Bd. 4, 24; S. 597, 23

Linked entry: fyras

magu

(n.)
Grammar
magu, a; m.

A child,sona young persona servanta youngstrong mana man

Entry preview:

Ecgláfes bearn, 1003), Beo. Th. 2935; B. 1465. Mago Healfdenes (cf. sunu Healfdenes, 541), 3738; B. 1867: 4027; B. 2011. Eald fæder ongon his mago monian, Exon. 80 b; Th. 303, 28; Fä. 60. Ðínum magum (mágum?) lǽf folc and ríce, Beo.

hæft

(n.)
Grammar
hæft, es; m.

one seized or taken, a captiveone taken and enslaved, a slave, servanta prisoner, bondmanjoinedvinctus, captivus

Entry preview:

Under hæftum amid the captives, Cd. 220; Th. 284, 9; Sat. 319. one taken and enslaved, a slave, servant Ðá bebohtan bearn Iacobes Ioseph ðǽr hine grame hæfdon tó hæfte in servum venumdatus est Ioseph, Ps. Th. 104, 15.

Linked entry: hæftan

ǽrend-raca

(n.)
Grammar
ǽrend-raca, ǽrend-wreca, an; m. [ǽrend an errand; raca, wreca from reccan to tell, wrecan to utter]

A messengerambassadoran apostleangelnuntiusapostolusangelus

Entry preview:

Ǽrendraca unnytnesse a tale-bearer, Cot. 139. Gesibbe ǽrendracan messengers of peace; caduceatores vel pacifici, Wrt. Voc. 36, 6

Linked entries: ǽrend-wreca -raca

hliþ

Entry preview:

Add Siððan þú gehýrde on hliðes óran galan geác on bearwe, Bo. 21. Geworhton hí hlǽw on hliðe, sé wæs . . . wǽglíðendum wíde tó sýne, B. 3158.

heard-lic

boldwarlikeresolutesterndiregrievousharshseverepitiless

Entry preview:

Th. ii. 318, 37. hard to bear, dire, grievous. Similar entries Cf. heard; V Egeslic ǽled eágsýne wearð, heardlic hereteám, An. 1556. Heom þúhte heardlic (durum) ꝥ hí wǽron genýdede on ealdum móde ꝥ hí scoldon níwe wísan hycgan. Gr. D. 104, 21.

swǽfan

(v.)
Entry preview:

v. swǽlan) sumes onlíce efne ðam munte ðe nú monna bearn Etne hátaþ se swefle byrneþ, Met. 8, 46-50.

plegan

Grammar
plegan, [In p. 775, col. 2, l. 2 for 361, l. 391.]
Entry preview:

Add Sum cild plegode gýmeleáslíce and bearn under ánum yrnendum hweóle, Hml. Th. ii. 26, 24. Þá mǽdenu beforan þám leornungmannum hæfdon hí sylfe be handa heom betweónum and þá lange hwíle plegdon (diutius ludentes), Gr. D. 119, 14.

wearg

(adj.)
Grammar
wearg, werg, werig, wyrig; adj.

Evil, vile, malignant, accursed,

Entry preview:

Hé geládde wærge weorod adducto maligno exercitu, Bd. 4, 12; S. 580, 40. of evil spirits Ðú ( the serpent ) scealt werg ðínum breóstum bearm tredan brád[r]e eorðan, Cd. Th. 56, 3; Gen. 906. Se werga gǽst, Exon. Th. 129, 16; Gú. 422.

earfoþnes

(n.)
Grammar
earfoþnes, -ness, -niss, -nyss, e; f.

Difficulty, hardship, anxiety, tribulation, misfortune diffĭcultas, lăbor, angustiæ, tribŭlātio, infortūnium

Entry preview:

Mihte we ðý éþ geþolian swá hwæt earfoþnessa swá us on becóme we might the more easily bear whatsoever misfortunes come upon us, Bt. 10; Fox 30, 12

Linked entry: eærfoþnes

cyne-ríce

(n.)
Grammar
cyne-ríce, cyne-rýce, es; n.

A royal region or possession, a kingdom, realm regnum

Entry preview:

Féng his bearn to cyneríce his child succeeded to the kingdom, Chr. 975; Erl. 126, 5; Edg. 31: 1066; Erl. 201, 1: 1076; Erl. 215, 2. On ðý cyneríce be súþan Temese in the kingdom south of the Thames, 871; Erl. 76, 9.

Linked entry: cyning-ríce