Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ord-fruma

Entry preview:

Add Ic gecýðe be ǽlcum þǽra spella æt hwilcum ordfruman ic hý geáxode quibus haec auctoribus mihi comperta sint manifesto, Gr. D. 9, 6, 2. Add Þæt æðele cyn, engla ordfruman, þæt þe eft forwearð, Sat. 21

ge-unnan

Entry preview:

Cwæð þæt him geúðe God þæt hí ætsomne síðian móston, Hml. Th. ii. 152, 15

ge-hlýd

Entry preview:

On þǽre ylcan nihte wæs geworden mycel gehlýd ( strepitus ) on þám hrófe þǽre cirican, efne swylce hwylc man urne þǽr geond dwoliende. Þá áweóx and bræclade mára swég . . . swylce eall seó cyrice wǽre . . . tóworpen fram þám grundweallum, Gr.

ge-bétan

Entry preview:

Godes hálgan fela wundra worhtan . . . and þurh þæt mænigne man gebéttan, Wlfst. 84, 6. Gelǽred preóst ne scænde þone sámlǽredan, ac gebéte hine, gif hé bet cunne, Ll. Th. ii. 246, 19. Þæt ðá wítu þá gebétan þe hí brociaþ, Bt. 39, 11; F. 230, 8.

ge-lǽstan

Entry preview:

Þonne þú behát behǽtst, ne wanda þú þæt þú hit ne gelǽste, Deut. 23, 21. Ꝥ hé gelǽste eów þæt hé mid áðe swór, 29, 12: Ll. Th. i. 82, 6.

birhtu

(n.)
Grammar
birhtu, (-o).
Entry preview:

Sió birhtu þæs sóþan leóhtes, Bt. 33, 4; F. 132, 34. Birhtu his splendor ejus, Ps. Srt. ii. p. 189, 19. Ðæt andgit ðǽre incundan byrhto (birhto, v. l.), Past. 69, 22. Hé scínaþ beorhte swíþe mistlice birhtu, Bt. 33, 4; F. 132, 21.

Linked entry: beorhtu

efen-hlytta

Entry preview:

Neód is þæt hí beón efenhlyttan þæs edleánes, þonne hí wǽron geféran ðǽre ðrowunge, Hml. Th. i. 84, 19. Geférscipes efenhlyttum sodalitatis consortibus, Hpt. Gl. 506, 41. with prep. Efenhlytta on martyrdóme hé wæs consors martirio fuit, Hy.

hæppan

(v.)
Grammar
hæppan, (?); p. te
Entry preview:

, to slip Þá slóh sum hǽþen man to þám hálgan were, ac mid þám swenge hæpte ꝥ swurd him of handum (the sword slipped out of his hand), and ne mihte man hit nǽfre syððan findan (cf. þæt wǽpen wand áweg mid þám siege of þæs réðan handum, Hml.

hrǽcan

(v.)
Entry preview:

Wiþ þæs magan springe, þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, oððe him on þám magan súgeð, Lch. ii. 192, 3. Þám men þe . . . on magan untrum sié oþþe bitere hrǽce, 62, 16.

á-wunian

(v.)
Entry preview:

Seó beorhtnys þǽr áwunode oð dæg, 86, 22. Seó studu gesund ástód and áwunade (remansit), Bd. 3, 10;Sch. 234, 16. Þá bróhton bán úte áwunedon (permanerent), 3, 11;Sch. 237, 1. Þæt hí on þám geleáfan áwunedan (persistere curarent), 2, 17;Sch. 181, 14.

on-bryrdan

Entry preview:

Þæt hé ús onbrirde and on þæt tihte þæt wé ǽrest wel willen, Solil. H. 30, 9. Hé þurh gǽstes blǽd breóstum onbryrded beald reordade, Ph. 550. Add Mid onbryrdum móde andettan compuncto animo confiteri, Ll. Th. ii. 178, 20

ge-bícnan

Grammar
ge-bícnan, ge-bícnian.
Entry preview:

Ðá undergeat Clemens þæs lambes gebícnunge and cwæð : 'Geopeniað þás eorðan on þyssere stówe þǽr ðǽr þæt lamb tó gebícnode, ' Hml. Th. i. 562, 12. Gebécnade (-ede, R.) ðǽm Petrus innuit huic Petrus, Jn. L. 13, 24.

lǽþþ

Grammar
lǽþþ, lǽþþu.
Entry preview:

Hí mé sǽdon ꝥ sum wer wunne on þǽre hefigestan hatunge his gesacan, þæs lǽþþu (lǽðð, v. l.) and feóndscipe forð weóx tó þon swíðe ꝥ . . . quidam vir gravissima adversarii sui aemulatione laborabat, cujus ad hoc usque odium prorupit, ut . . . Gr.

folc-gesíþas

(n.)
Grammar
folc-gesíþas, folc-gesíþ, es; m.
Entry preview:

Þæt ehtode ealdor þeóde wið þám néhstum folcgesíðum: Þæt eówer fela geseah, þeóde míne . . . " Þá cwæð sé þe wæs cyninges rǽswa . . . Dan. 412. Þeódríc héht folcgesíðas healdan þone hererinc, Met. l, 70. Substitute:

hungrig

Entry preview:

Add: of living creatures, hungry Swá ꝥ se hund hungrig sý, Lch. i. 246, 2. þæt hé líchamlicne bigleofan þám hungrian Danihele bróhte, Hml. Th. ii. 174, 3. þæne hungrian familicum, i. ieiunum (prophetam), An.

scort

Entry preview:

Add Wæs þǽr án stów swýþe sceort ( locus brevissimus) in þæs muntes sídan, Gr. D. 49, 5. Add Hé wénde ꝥ swá scort (sceort, v. l. ) man (cf. lytelne, 10) ne mihte ná habban swá ormǽtne hlísan þurh hálinesse, Gr. D. 46, 18. 2 b.

á-scirian

(v.)
Entry preview:

Se man þe his mód áwent fram eallum þisum bócum, and bið him swá ánwille, þæt him leófre bið, þæt hé lybbe be his ágenum dihte áscired fram þisum, Ælfc. T.

rǽd-lic

Entry preview:

Þonne cymð óðer ðing þe mé þincð rihtlicre and rǽdlicre, ðonne forlét ic þæt þæt ic ǽr genóh hæfde, Solil. H. 33, 4. v. oft-, un-, wiþer-rǽdlic. Add

flicerian

(v.)
Entry preview:

Hé cwæð þæt hé geseáge áne culíran flyceriende ofer his heúfod, Hml. A. 198, 108. Add:"

fore-gesceáwung

(n.)
Grammar
fore-gesceáwung, e; f.

Providenceforethought

Entry preview:

Providence, forethought Þæt sý on ðæs abbodes foregesceáwunge in abbatis sit providentia, R. Ben. 66, 1

Linked entry: ge-sceáwung