Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bold

a dwellinga town

Entry preview:

Similar entries Cf. tún: In þám bolde þe is háten Eoferwícceaster, Angl. x. 141, 13. (The last two passages are from a 12th-century MS.) ¶ in place-names, e. g. Wíc-bold, C. D. vi. 351. Æt Nióweboldan Newbold, iii. 256, 11

hea-líce

(adv.)
Grammar
hea-líce, adv.

Highly, on high, excellently

Entry preview:

Highly, on high, excellently Is ðín mildheort mód áhafen heálíce magnificatur misericordia tua, Ps. Th. 107, 4: 137, 6. Heálíce ða Cyricean reccende ecclesiam sublimiter regens, Bd. 5, 19; S. 639, 12.

CNAPA

(n.)
Grammar
CNAPA, cnafa, an; m.

a boyyoung manKNAVEpuerjuvenisadolescensa servant servus

Entry preview:

Syle cnapan [cnafan C.] ðínum da puero tuo Ps. Spl. 85, 15.

be-ginnan

(v.)
Grammar
be-ginnan, ic -ginne, ðú -ginnest, -ginst, he -ginneþ, -gineþ, -ginþ, pl. -ginnaþ -ginaþ ; p. -gan, pl. -gunnon; pp. -gunnen; v. a. [be, ginnan, q. v.]

To BEGINincipere

Entry preview:

To BEGIN; incipere Nóe ðá began to wircenne ðæt land Noe tunc cæpit exercere terram Gen. 9, 20 : 18, 27 : Hy. 10, 36; Hy. Grn. ii. 293, 36

Linked entries: be-gan be-gunnon

þurh-unrót

(adj.)
Grammar
þurh-unrót, adj.
Entry preview:

Very sad Þá þurhunrótan wín pretristia musta (propinas tuis praetristia musta (cf. potasti nos vino compunctionis, Ps. 59, 5)), Vit. Cuth. poet. 37, 9, Hpt. 33, 238, ii

Linked entry: un-rót

ǽ-swícian

(v.)
Grammar
ǽ-swícian, p. ode; pp. od

To offendto depart from the lawto dissemblescandalizaredeficere ab aliquo

Entry preview:

To offend, to depart from the law, to dissemble; scandalizare, deficere ab aliquo Gyf ðín swýðre eáge ðé ǽswyície si oculus tuus dexter scandalizat te, Mt. Bos. 5, 29

ge-hlytta

(n.)
Grammar
ge-hlytta, an ; m.
Entry preview:

a partner, fellow For gehlyttum prae consortibus (tuis) Ps. Rdr. 44, 8. one chosen by lot Betweox midde gehlyttan inter medios cleros Ps. Rdr. 67, 14. Cf. efen-hlytta

Linked entries: ge-hlette hlyta

on-funden

(adj.)
Grammar
on-funden, adj.
Entry preview:

Having experience of, having by experience knowledge of Gedó mé lufiende and onfundne þínes wísdómes jubeas me esse amatorem perceptoremque sapientiae tuae, Solil. H. 14, 7. See next word

Linked entry: -funden

eówde

(n.)
Grammar
eówde, eówede, eówode, es; n: eówd, eówod, e; f.

A flock, herd grex

Entry preview:

Ofer ðín ágen eówde sceápa sŭper ŏves grĕgis tuæ, Ps. Th. 73, I: 118, 111. He gelǽdde hí swá swá eówde [eówode, Ps. Lamb. 77, 52] on wéstne perduxit eos tanquam grĕgem in deserto, Ps. Spl. 77, 57. Of eówdum [eówedum, Ps.

ísern

(adj.)
Grammar
ísern, adj.

Iron

Entry preview:

Iron, made of iron Hé him tǽhte ðæt hé him genáme áne íserne hearstepannan and sette betweoh hine and ða burg for íserne weall et tu sume tibi sartaginem ferream, et pones eum murum ferreum inter te et inter civitatem, Past. 21, 5; Swt. 161, 7 : Cd.

ge-dwolian

(v.)
Entry preview:

. :-- Ne eart þú ealles of þám earde ádrifen, þeáh þú ðǽr on gedwolode tu a patria non quidem pulsus es sed aberrasti. Bt. 5, l; F. 36. to err, Bl. H. 87, 30: Mk. R. 12, 27

cnáwan

Entry preview:

(cneów), cnéw (v. oncnéw, Past. 295, 8) Ꝥ wé cnáwan wæg ðínne ut cognoscamus viam tuam, Ps. Spl. 66, 2. Þá beóð cnáwene noscuntur, An. Ox. 76

for-weorpan

(v.)
Grammar
for-weorpan, p. ic, he -wearp, ðú -wurpe, pl. -wurpon; subj. p. -wurpe, pl. -wurpen; pp. -worpen

To castcast awayrejectjăcĕreprojĭcĕrerepellĕre

Entry preview:

Ðú forwurpe mín word tu projēcisti sermōnes meos, Ps. Th. 49, 18. Mæg secgan se ðe wyle sóþ sprecan ðæt he gúþgewǽdu forwurpe he who will speak the truth can say that he cast away his armour [war-garments ], Beo. Th. 5736; B. 2872.

fréfrian

(v.)
Grammar
fréfrian, p. ode, ade; pp. od

To comfortconsoleconsōlāri

Entry preview:

Ðú fréfrodest me tu consōlātus es me, 85, 16: 118, 50: Ps. Th. 118, 82. Fréfra ðíne mæcgas on móde comfort thy young men in mind, Andr. Kmbl. 842; An. 421.

ge-tweógan

(v.)
Grammar
ge-tweógan, -tweón; p. -tweóde; pp. -tweód; v. pers. and impers.

To doubthesitatedŭbĭtāre

Entry preview:

Forhwon getwiódes quare dubitasti, Mt. Kmbl. Rush. 24, 31: Lind. 28, 17. Ðá gehreów him ðæt hyne ǽfre swá on his geþohte getweóde then he repented that he had ever so doubted in his mind, Shrn. 155, 19

Linked entry: tweógan

up-heofon

(n.)
Grammar
up-heofon, es; m.

The heavensthe sky

Entry preview:

Ðú geworhtest eorþan frætwe and upheofen; ðæt is heáh geweorc handa ðínra terram tu fundasti; et opera manuum tuarum sunt coeli, Ps. Th. 101, 22. Eorðan ic bidde and upheofon, Lchdm. i. 400, 3: Exon. Th. 60, 12; Cri. 968: Andr. Kmbl. 1596; An. 799.

Linked entry: up-rodor

ofer-bregdan

(v.)
Grammar
ofer-bregdan, -brédan.

To overspread, cover, draw a covering overTo break out over a surface

Entry preview:

To break out over a surface Scamoniam geceós ðus brec on dó hwón on ðine tungan gif hió hwíte oferbregdeþ swá meluc ðonne hió biþ gód choose scammony thus; break it in two, put a bit on your tongue, if it breaks out all over white as milk, it is good

sumer

(n.)
Grammar
sumer, (-or, -ur), es; dat. a, e; m.
Entry preview:

Ǽr sumor on tún gá before summer come, Lchdm. iii. 6, 1. Yldum bringþ sigelbeorhte dagas sumor tó túne, Menol. Fox 176; Men. 89. Sumur, Exon. Th. 354. 58; Reim. 67. Ðonne on sumeres tíd sunne hátost scíneþ, 212, 12; Ph. 209.

Linked entries: sumor sumur

þes

Entry preview:

. ¶ where the word has much the same force as the definite article with common nouns and might be omitted with proper :-- Hefe úp ðíne stefne suá ðes bíme quasi tuba exalta vocem tuam, Past. 91, 20.

on-hwirfan

(v.)
Grammar
on-hwirfan, p. de.

to turn (of actual motion),to invert, transposeto change, turn

Entry preview:

Th. 405, 13; Rä. 24, 1. to change, turn Mé onhwyrfdon ða mé grome wurdon of ðære gecynde ðe ic ǽr cwic beheóld, 485, 24; Rä. 72, 2. Ðú geómrast forðam ðe seó woruldsǽlþ onhwyrfed is, Bt. 7, 1; Fox 16, 9

Linked entry: on-hweorfan