un-meahtig
Entry preview:
Swá micclum swá þæs mannes gecynd unmihtigre wæs, swá hit wæs leóhtre tó miltsunge homo quanto fragilior in natura, tanto facilior ad veniam, Angl. vii. 4, 35. Add
ge-cynde
Entry preview:
Salamon þeáh swýðe wel, eal swá him gecynde wæs, Wlfst. 277, 17. Him wæs gecynde ꝥ hé symble wæs reád on his andwlitan cui ex conspersione semper facies rubere consueverat, Gr. D. 187, 15.
sár
Sore, painful, grievous, distressing
Entry preview:
Ne wæs hyre bróðra deáþ on sefan swá sár, Exon. 377, 25; Deór. 9. Ðæt ðam hálgan wæs sár on móde, Cd. Th. 96, 11; Gen. 1593: 27, 30; Gen. 425 . Ðæt wæs Satane sár tó geþolienne, Andr. Kmbl. 3375; An. 1691.
be-teón
Entry preview:
Sum wer wæs betogen ꝥ hé wǽre on stale, Hml. S. 21, 265
stíþ-lic
Entry preview:
., hard, the reverse of luxurious Eal his reáf wæs áwefen of olfendes hǽrum, his bigleofa wæs stíðlic, Hml. Th. i. 352, 6
on-stæl
Arrangement, disposition
Entry preview:
Arrangement, disposition Ðá ( at the creation of man ) wæs fruma níwe ælda tudres, onstæl wynlíc, fæger and gefeálíc fæder wæs ácenned Adam ǽrest, Exon. Th. 151, 17; Gú. 796
Linked entry: on-steall
un-trum
Weak ⬩ sick ⬩ ill ⬩ infirm
Entry preview:
Untrume ealle wǽran infirmati sunt, Ps. Th. 106, 11. Wæs ðǽr on neáweste untrumra manna hús, on ðam hyra ðeáw wæs ðæt hí ða untruman in lǽdan sceoldan erat in proximo casa, in qua infirmiores induci solebant, Bd. 4, 24; S. 598, 27
ǽ-spryng
Entry preview:
Cúðberihtus án ǽspring (eá-, v. l. ) of drígre eorðan wæs gelǽdende, Bd. 4, 28; Sch. 518, 2. Of éspryngum de fontibus. Ps.
word
Entry preview:
D. 330, 8. v. fore-, fracoþ-, frófor-, gréting-, Lǽden-, leáfnes-, teosu-, wær-word. Add
neáh
Entry preview:
Scipia geáscade ꝥ þá foreweardas wǽron feor ðǽm fæstenne gesette, and eác ꝥ þǽr náne óðre neár wǽron, 4, 10; S. 200, 13. Þ se slaga móte mid griðe nýr, Ll. Th. i. 250, 17. Þá menn þe þǽr nýcst syndon, 236, 21.
scír-mann
Entry preview:
Hwæt elles meahte beón getácnod þurh Eze-chiel búton ða scírmenn per Ezechielem praepositorum persona signatur, 21, 3 ; Swt. 153, 24. an inhabitant of a district (v. scir, ) Gregorius befrán, hú þære scíre nama wǽre, ðe ða cnapan of álǽdde wǽron.
blind-nes
obscurity
Entry preview:
Eal þis mennisce cyn wæs on blindnesse, seoþþan þá ǽrestan men ásceofene wǽron of gefeán neorxna wanges, 17, 14. Ðá inran þeóstru sind þæs módes blindnyssa wiðinnan, Hml.
reónig-mód
Sad at heart, weary
Entry preview:
;Grimm suggests a comparison with Gothic; rimis ;quiet; )reste gefégon wérige æfter wæðe, Andr. Kmbl. 1183; An. 592
Linked entry: reomig-mód
mennisc
Men ⬩ people
Entry preview:
Ðǽr wæs mycel mennisc tóweard there was a great multitude of people coming, 182, 5. Ðeáh eal mennisc wǽre gegaderod though all men were gathered together, 26, 26.
un-getímu
Mishap ⬩ misfortune
Entry preview:
Mishap, misfortune On ðǽm dagum wǽron ða mǽstan ungetína (cf.(?)
land-leód
Entry preview:
Ealle þá landleóde (ealle þá þe þǽr on lande wǽron, v. l. ), 145, 7. Men þe þǽr landleóde wǽron ejusdem loci accolae 230, 8. Næs ná ꝥ án ꝥ seó stów wæs ungewunelic, ac eác swilce uncúð þám landleódum him selfum, Hml. S. 23 b, 107.
tó-sceótan
To rush in different directions ⬩ to disperse ⬩ hurriedly, ⬩ scatter
Entry preview:
Ðá wǽron ða munecas swíðe áférede, nyston hwet heom tó dónne wǽre, ac tóscuton; sume urnon intó cyrcean, Chr. 1083; Erl. 217, 12. Þe shell toshett (burst asunder) on þe schire ground. Whan it cofli tooclef þer crep oute an addre, Alis. (Skt.) 1008
swǽr-mód
Entry preview:
Of an indolent, sluggish disposition Sum welig man wæs prútswongor and swǽrmód, and him wæs láð þearfendum mannum mete tó syllenne, Wulfst. 257, 12 MS. D. v. swǽr, V. and next word
for-hýnan
To cast down ⬩ humble ⬩ oppress ⬩ waste ⬩ hŭmĭliāre ⬩ opprĭmĕre ⬩ vastāre
Entry preview:
Wǽron Pene forhýnde the Carthaginians were cast down, Ors. 4, 10; Bos. 95, 30. Mid ðam bryne Róme burh wæs swíðe forhýned the city Rome was brought very low by that burning, Ors. 6, 1; Bos. 115, 41
Fresan
The Frisians ⬩ Frisii ⬩ Fresōnes
Entry preview:
The Frisians; Frisii, Fresōnes He mid Wilbrord done hálgan bisceop Fresena wæs wuniende ăpud sanctissĭmum Fresōnum gentis archiepiscŏpum Vilbrordum morābātur, Bd. 3, 13; S. 538, 8: Beo. Th. 2191; 8. 1093.