Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bisceop-setl

(n.)
Grammar
bisceop-setl, biscop-setl, biscep-setl, es; n.

a bishop's seat or residencesedes episcopalis a bishopricepiscopatus

Entry preview:

Se eádiga Petrus se apostol gesæt biscepsetl on Róme the blessed Peter the apostle occupied the episcopal residence in Rome, Chr. 45; Erl. 6, 19. a bishopric; episcopatus Wine wæs adrifen of his bisceopsetle Wine was driven from his bishopric; pulsus

Linked entries: biscep-setl biscop-setl

gǽls-lic

(adj.)
Grammar
gǽls-lic, adj.

Producing wantonness or excess

Entry preview:

Producing wantonness or excess Gǽlslic þing is wín luxuriosa res est vinum, Nap. 27

Linked entry: gǽls

an-drece-fæt

(n.)
Grammar
an-drece-fæt, es; n. [drecan vexare, fæt vas]

A pressing-vata wine or oil vatemistis?trapetumtorcular ad uvasolivas premendas

Entry preview:

A pressing-vat, a wine or oil vat; emistis? vel trapetum, scil. torcular ad uvas vel olivas premendas, Mann; Ælfc. Gl. 26; Wrt. Voc. 25, 22

wincettan

(v.)
Grammar
wincettan, p. te

To wink

Entry preview:

To wink Ða ðe mé hatiaþ bútan scylde and wincettaþ mid heora eágum þetwuh him qui oderunt me gratis, et annuunt oculis, Ps. Th. 34, 19

fyrmest

(num.; adj.)
Grammar
fyrmest, formest; def. se fyrmesta, seó, ðæt fyrmeste; sup. adj.

FOREMOSTfirstprīmus

Entry preview:

Se fyrmesta is eásterne wind the first is the east wind, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 17, 22; Lchdm. iii. 274, 13. Ðis ys ðæt mǽste and ðæt fyrmeste bebod hoc est maxĭmum et prīmum mandātum, Mt. Bos. 22, 38.

Linked entry: formesta

sáwan

Entry preview:

'Sé ðe him ealneg wind ondrǽt, hé sǽwð tó seldon'. . . hé cwǽdon ðæt sé sceolde lytel sáwan, sé ðe him ðone wind ondréde, Past. 285, 17-24. Add Hé sǽwð ðone sticel ðæs andan, Past. 279, 9. Ðá ðe wróhte sáwað, 357, 14: 361, 6.

ge-beór

Entry preview:

Drihten mid sélran wíne þá gebeóras gegladode, Hml. Th. ii. 54, 30

symbel-wérig

(adj.)
Grammar
symbel-wérig, adj.

Weary with feasting

Entry preview:

Weary with feasting Wer (Noah ) wíne druncen swæf symbelwérig, Cd. Th. 94, 19; Gen. 1564. Him symbelwérig (Abimelech) synna brytta þurh slǽp oncwæð, 159, 26; Gen. 2640

ge-trucian

(v.)

to faildeficere

Entry preview:

to fail; deficere Ðá ðæt wín getrukede deficiente vino, Jn. Skt. 2, 3, col. 2

Linked entry: trucian

ge-sceortian

(v.)
Grammar
ge-sceortian, p. ade

To fall short, fail

Entry preview:

To fall short, fail Miððý ðæt wín gesceortade vino deficiente, Jn. Skt. Lind. 2, 3

þegu

(n.)
Grammar
þegu, e; f.
Entry preview:

A taking, accepting. v. beáh-, beór-, fód(d)or-, hring-, sinc-, wil-, wín-þegu; þicgan

ge-willan

(v.)
Grammar
ge-willan, to boil.
Entry preview:

., and add Of geweldum wíne ex passo, i. ex caleficato vino, Wrt. Voc. ii. 145, 26

Linked entry: ge-wyllan

ge-wǽgan

(v.)
Grammar
ge-wǽgan, p. ede; pp. ed.

to affectweigh downoppressafficeredeprimerevexareto frustratefrustrariirritum facere

Entry preview:

to affect, weigh down, oppress; afficere, deprimere, vexare Wíne gewǽged affected by wine, Exon. 84 a; Th. 315, 34; Mód. 41. Wópe gewǽged oppressed with weeping, Bt. Met. Fox 2, 5; Met. 2, 3.

Linked entries: ge-wǽgnian wǽgan

sǽ-hete

(n.)
Grammar
sǽ-hete, (or sǽ hete), es; m.

Raging of the sea

Entry preview:

Raging of the sea Mid ðý wé wið ðam winde and wið ðam sǽ (sǽhete, MS. Ca.) campodan cum vento pelagoque certantes, Bd. 5, 1; S. 613, 27

be-tweoh

(prep.)
Grammar
be-tweoh, be-tweohs, be-tweox, be-twih, be-twyh, be-twyx, be-twyxt, be-twuh, be-twuht, be-twux, be-twuxt, be-tuh, be-tux; prep. dat. acc. [be by, with; twi, twihs, tweox, twux duo]

Between, BETWIXT, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Hǽðe stent betuh Winedum and Seaxum and Angle Haddeby stands in the midst of the Winedi, Saxons and Angles, Ors. 1, 19; Bos. 21, 30. acc Swá lamb betweox wulfas sicut agnos inter lupos, Lk. Bos. 10, 3.

un-glæd

(adj.)
Grammar
un-glæd, adj.

Dullcheerless

Entry preview:

Dull, cheerless Swá eác se súþerna wind hwílum miclum storme gedréfeþ ða sǽ ðe ǽr wæs smylte wedere glæshlútra on tó seónne; ðonne heó swá gemenged wyrð mid ðan ýðum, ðonne wyrþ heó swíþe hraðe ungladu, þeáh heó ǽr gladu wǽre on tó lócienne si mare volvens

BYT

(n.)
Grammar
BYT, bytt, e; f: pl. bytta
Entry preview:

Ne híg ne dóþ niwe wín on ealde bytta; gyf hí dóþ, ða bytta beóþ tobrocene, and ðæt wín agoten, and ða bytta forwurðaþ.

Linked entries: ele-byt bitt

missenlíce

(adv.)
Entry preview:

geond þisne middangeard winde biwáwne weallas stondað, Wand. 75. Hé gumena cynnes manige missenlíce (under various conditions ? ) men of deáðe áwehte, An. 583. Add

feówra

(n.; num.; adj.)
Grammar
feówra, of four,
  • L. Wih. 19
  • ;
  • Th. i. 40, 17
, = feówera; gen. pl.
Entry preview:

of feówer

ge-hlyttrod

(v.)
Entry preview:

(e)de, ode To make clear, clarify, purify Genim wín and fearres geallan . . . gemeng wiþ þý leáce, dó on ǽrfæt, lǽt standan nigon niht, áwring þurh cláþ, and gehlýttre wel. Lch. ii. 34, 7. Gehlýttrod win meracum vinum Wrt. Voc. i. 27, 61