Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

nytt

(adj.)
Grammar
nytt, adj.
Entry preview:

Ǽfre hé mæig findan on ðám hé mæig nyt beón, Angl. ix. 261, 2. Hié mec ǽnigre note nytte beón ne meahton inutiles facti sunt, Nar. 15, 27. Hí (friends) beóð mé on sumum ðingum nytte, and ic eác heom, Solil. H. 40, 5.

ofer-lecgan

(v.)
Entry preview:

to lay over, above, or upon something else Oferlecgan ꝥ lín þám weófode superponant linteum altari, Angl. xiii. 428, 899. to cover the surface of a thing with something Oferlege mid wulle, Lch. ii. 200, 7.

swég

Entry preview:

</b> add :-- Hig deóplíce þá stefna þǽs lyftes swége gesleáð, and mid þǽre tungan clypole þæne swég gewynsumiað, Angl. viii. 313, 15. <b>II b.

swégan

Grammar
swégan, <b>. I b</b> 1.
Entry preview:

</b> where the words of a passage are given, to be expressed in such and such words :-- ꝥ sárlice leóð þe þús swégð on þám sealme, 'Transivi et ecce non erat (Ps. 37, 35),' Angl. viii. 332, 38

for

Entry preview:

Th. ii. 264, 3-7: Angl. xi. 98, 46-99, 55. (16) marking extent(?) :-- For án to the extent of one, only, tantum, Chrd. 115, 2. See other examples under for án. <b> E.

á-wringan

Entry preview:

Háwiað hú bóceras áwringað up þæne saltus on heora cræfte, Angl. viii. 314, 12. Áwrang expressit, Wrt. Voc. ii. 145, 58. Þonne hió gesoden sié, áwring þá wyrt of, Lch. ii. 30, 24: 18, 13. Ele áwringan of byrgum, Gr. D. 250, 22.

Linked entry: wringan

þý-dǽges

(adv.)
Grammar
þý-dǽges, adv.

On that daythen

Entry preview:

On that day, then Gif ðǽr byð án ofer ða seofon, ðonne tácnaþ ðæt ðæt se mónð gǽð on Sunnandæg on túne; gif ðǽr beóð ofer ða seofon twá oððe þreó, feówer oððe fífe oððe syxe, wite ðú tó sóðe ðæt ðýdæges cymð sé mónð tó manuum, Anglia viii. 304, 13: 310

úht-líc

(adj.)
Grammar
úht-líc, adj.

of early morningmatutinusof matins

Entry preview:

Tó úhtlícum lofsangum ad matutinales laudes, Anglia xiii. 382, 243

un-átellendlíc

(adj.)
Grammar
un-átellendlíc, adj.

Innumerable

Entry preview:

Míne unátellendlíce ( innumerabilia ) beón ic oncnáwe gyltas, Anglia xi. 118, 62

Linked entry: á-tellendlic

wimpel

(n.)
Grammar
wimpel, winpel, es; m.

An article of woman's dressa wimple

Entry preview:

Wimplum cycladibus, 480, 71: 486, 41: mafortibus, i. velaminibus, 526, 52: Anglia xiii. 37, 293

Linked entry: winpel

ǽwisce

(n.; adj.)
Grammar
ǽwisce, (and ǽwisc?), es; n.
Entry preview:

Dishonour, shame, foulness Ǽwisce obscenitas , Angl. xiii. 35, 204: An. Ox. 8, 193. Ǽwisc, 7, 265. Ǽwys, 4302: 7, 300.

Linked entry: ǽwisc

bucca

Entry preview:

Angl. viii. 450. Hí onsægdon deófle, swá heora þeáw wæs, buccan ( caprae ) heáfod, Gr. D. 232, 25. Hé wæs on buccan slege getácnod, Hml. Th. ii. 210, 23. Ðár mon ðane chiorl slóh for ðan buccan, C.D. iii. 434, 21.

dolg

(n.)
Grammar
dolg, n. and m. (Hml. S. 20, 67).
Entry preview:

Þú ætýwest þínra honda dolh and þínre sídan and þínra fóta, Angl. xii. 510, 14. a boil, tumour Se lǽce sceolde ásceótan ꝥ geswell . . . heó gewát of worulde on þám þriddan dæge syððan se dolh wæs geopenod, Hml. S. 20, 67.

fiþere

a winga wing

Entry preview:

Seó bródige henn tósprǽt hyre fyðera and þá briddas gewyrmð, Angl. viii. 309, 26. Hé hæfde fiþru swylce þyrnen besma, Shrn. 120, 26. a wing to be eaten Þú scealt sellan wel meltende mettas, . . . hǽnne flǽsc and góse fiþru, Lch. ii. 196, 22

fore-witig

Grammar
fore-witig, -wittig.

sagaciousforeknowingpresagingprophetic

Entry preview:

S. 3, 565. presaging, prophetic Mid forewitigum þurh*-*bláwen gáste presago afflatus spiritu, Angl. xiii. 370, 64. Æfter forewittigum gydde juxta praesagum naticinium, An. Ox. 3707: 2868. Mid forewittigere gelícnysse praesago simulacra, 1968

ge-strícan

(v.)
Grammar
ge-strícan, pp. ge-stricen.
Entry preview:

Quadras. . . beóð þus ámearcod, Angl. viii. 334, 41-44

heáfod-smæl

Entry preview:

Voc. ii. 87, 57), Angl. xiii. 37, 286: Wrt. Voc. i. 288, 43 : ii. 17. 9. Þá rǽsde án nǽddre æt þám heáfodsmæle and him on þone bósm evenit ei, ut colnber per caput eius inter tunicam et ventrem irreperet, Mart. H. 200, 2. Substitute: —

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.
Entry preview:

. :-- Heó ne murnð leóflic leóð tó drýmanne, Angl. viii. 324, 16. <b>III b.</b> Cf. Bt. S. 111, 18, where myrnð is the reading

ofer-fyll

Entry preview:

Se syxta heáfodgylt ys ventris ingluvies, þæt ys oferfyll, Angl. viii. 337, 4. Oferfyl elogia, conuiuium, Hpt. 31, 5, 24. Be oferfylle. Ve, qui consurgitis mane ad bibendum, et reliqua, Wlfst. 46, 12.

palm

Entry preview:

Beón gedǽlede þá palman (palmę), Angl. xiii. 409, 624: 408, 616. On drihtenlicum dæge palmena, 612. Bletsung pealmena, 622. Healdan þá palman on handum, 409, 629