Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þrýþlíce

(adv.)
Grammar
þrýþlíce, (?); adv.

Mightilydeliberately

Entry preview:

óhwǽr feor oððe neáh findan meahte he often gave to his followers helm and corslet such as for greatest strength anywhere far or near he could find (cf. for similar use of the adverb: He sóhte, hú hé sárlícast meahte feorhcwale findan, Exon.

Linked entries: þrydlíce þrýþig

fram

(adj.)
Grammar
fram, adj.
Entry preview:

., frame, fyrdhwate, feorh ofgéfon, Ap. 12. Fromra prestantior, Wrt. Voc. ii. 118, 9: 67, 47. Se fromesta (fyrmesta, v.l.) esne vir strenuissimus, Bd. 2, 20; Sch. 183, 18: 5, 20; Sch. 674, 4. chief.

forþian

(v.)
Entry preview:

Se cyning betǽhte þám wyrhtan ungerím feós tó forðigenne ꝥ weorc, Hml. S. 36, 105

ófostlíce

(adv.)
Grammar
ófostlíce, adv.

Hastily, speedily, in haste

Entry preview:

Hastily, speedily, in haste Hé stóp ófostlíce tó-foran ðam biscope and feól tó his fótum festinus accedens ante pedes episcopi conruit Bd. 3, 14; S. 540, 36. Ongan ófostlíce ðæt hof wyrc-an. Cd. Th. 79, 24; Gen. 1316.

ge-stælan

(v.)
Grammar
ge-stælan, p. de; pp. ed

To set upput uponimputeaccusestatuereimponere inimputarearguereaccusare

Entry preview:

To set up, put upon, impute, accuse; statuere, imponere in, imputare, arguere, accusare Ge feor hafaþ fǽhþe gestæled and moreover [she] hath a deadly feud set up, Beo. Th. 2685; B. 1340.

scildend

Entry preview:

Ꝥ ðú tóweorpe feónd and wrecend ł and scildend ut destruas inimicum et ultorem, Ps. L. 8, 3. Add

mid-winter

Entry preview:

Eallum ǽhtemannum gebyreð midwintres feorm, Ll. Th. I. 436, 33. Se kyng wæs þone midwintres dæig on Eoferwíc, Chr. 1069; P. 204, 27. Se kyng wæs þone midwinter on Westmynstre, 1076; P. 212, 23. Add

ge-swógen

Entry preview:

Hé né gýmde nánes lenctenes fæstenes, ac began tó etenne; hé feóll þá æt þǽre forman snǽde under becc geswógen, Hml. S. 12, 63. þ hié sýn sóna geswógene, gif hié þone mete næbben, Lch. ii. 196, 10. Add

swipian

(v.)
Grammar
swipian, sweopian; p. ode
Entry preview:

To scourge, strike, beat, lash Hafaþ hé gyrde lange and ðone feónd sweopaþ, Salm. Kmbl. 185, MS. A.; Sal. 92. Rodor swipode meredeáða mǽst the destroying sea lashed the skies, Cd. Th. 207, 8; Exod. 463

Linked entry: swippan

á-rísan

Entry preview:

Swá hwár swá þæt feoh up áríse wherever such payment has to be made, Wlfst. 181, 10. Áríse seó æcerteóðung á be ðám ðe seó sulh þone teóðan æcer ǽr geeóde (cf. ꝥ hé his teóðunge á swá seó sulh þone teóðan æcer gegá rihtlíce gelǽste, Ll.

spildan

(v.)
Grammar
spildan, p. de

To wastedestroymake away witheffundere, expendere

Entry preview:

Ðú wilnast, ðæt ðú ðíne feore spilde, Andr. Kmbl. 568; An. 284

ge-brégan

Entry preview:

Hé swá gebréged on eorðan feóll, Past. 443, 19-22. Gebréged pertimescens, Gr. D. 59, 26. Add

ende-dógor

(n.)
Grammar
ende-dógor, es; m. n.

The final day, day of one's deathfinālis dies, mortis dies

Entry preview:

Nis nú swíðe feor ðam ýtemestan endedógor it is now not very far to the utmost final day. Exon. 49 b; Th. 172, 8; Gú. 1140. Bád se endedógor he awaited [his] final day, 51b; Th. 179, 10; Gú. 1259

Linked entry: ende-dæg

betera

(adj.)
Entry preview:

feóþ his betran, Mód. 36. Geseóð hí þá betran blǽde scínan, Cri. 1292. of things Ne mótan gé míne sáwle grétan, ac gé on betran gebringað, Gú. 349. [Goth. batiza : O. Sax. O. Fr. betera: O. H. Ger. pezziro.]

norþ

(adv.)
Grammar
norþ, adv.
Entry preview:

Þá wæs hé swá feor norþ swá þá hwælhuntan firrest faraþ, Ors. 1, 1; S. 17, 11. Ne bið nán niht. . . for ðám ðe seó sunne byð þonne swá feorr norð ágán, Lch. iii. 260, 6. Wǽron norð of ðǽm stáne áwexene bearwas, Bl. H. 209, 32.

wiþerbrocian

(v.)
Grammar
wiþerbrocian, p. ode

To opposebe adverse tobe against

Entry preview:

To oppose, be adverse to, be against Se feónd bismerad wiðerbrocaþ noman ðínne inimicus inritat adversarius nomen tuum, Ps. Surt. 73, 10. Ða ðe wiðerbrociaþ mé qui adversantur mihi, Ps. Spl. C. 34, 22. Similar entries v. preceding word

fremu

Entry preview:

Sé þe óðerne mid wóge forsecgan wille, ꝥ hé áðor oþþe feó oþþe freme þe wyrsa sý, 266, 23. Freme (feorme, freoma, v.ll. ), 384, 24. Wǽron earme men besyrwde ge æt freme ge æt fóstre ge æt feó. Wlfst. 158, 30.

neát

(n.)
Grammar
neát, es; n.

A neatan ox or a cowcattlebeastanimal

Entry preview:

Fugel oððe fisc on sǽ oððe eorþan neát, feldgongende feoh bútan snyttro, Exon. Th. 371, 23; Seel. 80. Foldan neát, Salm. Kmbl. 436; Sal. 218. Ic eom anlíc ánum neáte ut jumentum factus sum, Ps. Th. 72, 18.

a-fýsan

(v.)
Grammar
a-fýsan, p. de; pp. ed.

to hastenfestinaretendereto hasten awayimpelaccelerateinciteexcitemake readyincitareaccelerareparaturn vel prornptum reddere

Entry preview:

to hasten; festinare, tendere Feor afýsan and forþ gangan to hasten away and to go forward, Byrht.

óþ-bregdan

(v.)
Grammar
óþ-bregdan, -brédan
Entry preview:

Hé (Nero when Rome was burning bebeád his ágnum monnum ðæt hié gegripen ðæs licgendan feós swá hié mǽst mehten, and tó him brohten, ðonne hit mon út óþbrúde, Ors. 6, 5; Swt. 260, 32. Siððan wearþ Adame eardríca cyst óþbróden, Exon.