Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hleahtor

(n.)
Grammar
hleahtor, hlehter, es; m.

Laughter

Entry preview:

God mé worhte hlehter risum fecit mihi deus, Gen. 21, 6, Hwǽr beóþ ða ungemetlícan hleahtras where are the immoderate laughings, Blickl. Homl. 59, 18: 195, 15

Linked entries: leahter hlehter

bán

bonea bonethe bone of a limba leg or arm

Entry preview:

Hwǽr sint nú þæs Wélondes bán?, Bt. 19; F. 70, 5. Ne synu ne bán lágon, An. 1421. Þá gebrocenan bán, Ps. C. 81: Hy. 7, 88. Bána ossuum, Kent. Gl. 571: Ph. 575. Manna bán ossa hominum, Ps. Th. 52, 6.

ráp

(n.)
Grammar
ráp, es; m.
Entry preview:

Hwæt beóþ ða feówere fǽges rápas? Gewurdene wyrda, ða beóþ ða feówere fǽges rápas, Salm. Kmbl. 661-668; Sal. 331-333. Rápa nodorum, Wrt. Voc. ii. 61, 68. Rápum rudentibus, funibus, Hpt. Gl. 529, 27. Ðú gedydest ðæt wé mǽtan úre land mid rápum, Ps.

Linked entry: nip

ge-scý

(n.)
Grammar
ge-scý, es; n.

A pair of shoescalceamentum, tegmentum pedis, caliga

Entry preview:

Hwæt sind gescý búton deádra nýtena hýda what are shoes but the hides of dead cattle, Homl. Th. ii. 280, 29

Linked entries: -scý ge-sceó ge-scóe

þeahtian

(v.)
Grammar
þeahtian, p. ode
Entry preview:

To take counsel, to consult Hié smeágeaþ and ðeahtigaþ on hiera módes rinde monig gód weorc tó wyrcanne, Past. 9; Swt. 55, 22, Hé mid his ealdormannum ðeahtode and sóhte hwæt be ðyssum ðingum tó dónne wǽre cum suis primatibus curavit conferre, quid de

tweónung

(n.)
Grammar
tweónung, twínung, twýnung, e; f.
Entry preview:

Ðam deófle wæs micel twýnung, hwæt Crist wǽre, 168, 10. Ðý læs ðe ǽnig twýning eów derian máge be ðam líflícan gereorde, ii. 262, 24. Tw(e)ónunge ambiguitatis, dubietatis, Hpt. Gl. 422, 32.

Linked entries: twínung twýnung

fót-lǽst

(n.)
Entry preview:

Hwæþer þú mage tócnáwan hwæs fótlǽsta þú geseó on þissere flóre ástapene, Nap. 79. Gesáwon hí on þám marmanstáne swilce mannes fótlǽsta fæstlíce on ðám stáne geðýde, Hml. Th. i. 506, 12.

mennisc

(n.)
Grammar
mennisc, n.
Entry preview:

Nelle ic þis mennisc gehealdan tó þám écum wítum, for þám þe hí synd týddre fragilis est in hominibus conditio, non ad aeternos servabo cruciatus, Angl. vii. 48, 467. a race, people Hé áxode hwæt ꝥ mennisc wǽre on þám muntum wunigende quis sit populus

mód

Grammar
mód, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Eálá gé ðeówan . . . swá hwæt swá gé wyrcað, wyrcað mid móde, swá swá Gode sylfum servi . . . quodcumque facitis ex animo (heartily, A.V.) operamini, sicut Domino (Col. 2, 23), Hml. Th. ii. 336, 23.

á-þweán

Grammar
á-þweán, pp.-þwagen,-þwægen,-þwogen.

to washcleanse an object from impurityto wash impurity from an object

Entry preview:

Se storm áðwyhð swá hwæt swá þæt fýr forswǽlð. Hml. Th. i. 618, 12. Áþwehð, ii. 48, 29. Áðweahð, 56, 7. Áðweað iów, ðæt gé sín clǽne, Past. 421, 14. ꝥ hé hí mid fulluhte áðwóge, Hml. S. 5, 126.

Linked entry: on-þweán

full-fremman

(v.)
Grammar
full-fremman, to -fremmenne; p. -fremede; pp. -fremed

To do fullyfulfilfinishperfectpractiseperfĭcĕreperăgĕrepatrāre

Entry preview:

Hwæðer he hæbbe hine to fullfremmenne si hăbeat ad perfĭciendum, 14, 28. Ðæt ic fallfremme his weorc ut perfĭciam ŏpus ejus, Jn. Bos. 4, 34. Ðæt he hí eft fullfremme that he practise them [the vices] again, Bt. 35, 6; Fox 170, 18.

Linked entry: fremman

gál

(adj.)
Grammar
gál, adj.

Lightpleasantwantonlicentiouswickedlĕvislibīdĭnōsusluxŭriōsusmălus

Entry preview:

Gecunnian hwæðer he wǽre god oððe gál to try whether he were good or bad, Gu. 17; Gdwn. 74, 6

rún-stæf

(n.)
Grammar
rún-stæf, es; m.

a rune

Entry preview:

Ðá áxode se ealdorman ðone hæftling hwæðer hé þurh drýcræft oððe þurh rúnstafas his bendas tóbrǽce, Homl. Th. ii. 358,11

Linked entry: rún

spiweþa

(n.)
Grammar
spiweþa, an;m.

vomitingvomit, what is vomited

Entry preview:

Th. ii. 292, 35. vomit, what is vomited Lǽt spíwan . . . gesceáwa hwæðer ðe spiwða sý swá micel swá hé ǽr gedranc, Lchdm. ii. 286, 22. Gif hund ðone spiweðan frete si canis vomitum illum devoraverit L. Ecg. P. iv. 47; Th. ii. 218, 5.

Linked entry: speowþa

ge-faran

(v.)
Grammar
ge-faran, p. fór; pl. -fóron, -fóran; pp. faren.

To goproceedreach by goingarriveireproficiscimeareto departdieto proceedget onfareTo get by goingexperienceoccupyreachobtaingo against

Entry preview:

We nyton hwæt Moises gefaren hafþ we know not what has become of Moses, Exod. Thw. 32, 1, 23. v. trans.

Linked entry: ge-fór

dígle

(adj.)
Grammar
dígle, dégle, diégle, deigle, deágol, dǽg-, dég-, deóg-, dióg-, díg- dýg-ol (-el), deáhle, díhle; adj.
Entry preview:

Sege hwæt ic þence oþþe hwæt ic dó on déglum gerece, Bl. H. 181, 14. Þurh his dihlan miht, Dóm. L. 20. Beóð gesweotolude dígle geþancas arcana patebunt, 135. Hié wǽron gewitan Godes dégolra dóma, Bl. H. 161, 16. Ondrǽd þú þé díhle wísan, Dom.

á-þolian

(v.)

To hold out under trial,To put up withenduresuffer

Entry preview:

To hold out under trial, of persons Hit bið twýlic hwæðer ðæt cild on life áðolige oð þæt hit þám láreówe andwyrdan mage, Hml. Th. ii. 50, 24.

sib

(adj.)
Grammar
sib, sibb, adj.
Entry preview:

Hé (Augustus) bebeád ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe (sibbe, MS. C.) hæfde, Ors. 5, 14 ; Swt. 248, 17, Sibbo ł cúðo menn (gisibbe, Rush.) cognatos, Lk. Skt. Lind. 14, 12. v. ge-, neáh-sib[b]

ge-fyrn

Grammar
ge-fyrn, long ago.
Entry preview:

Ox. 56, 93. in contrast with 'just now,' where a comparatively short period may be in question Hé gefyrn smeáde hwǽr hí bigleofan biddan sceoldon, ðá ðá hí ðá fare férdon búton wiste, Hml. Th. ii. 138, 32.

BRÓÐOR

(n.)
Grammar
BRÓÐOR, bróðer, bróder, bróður; d. bréðer; but often indecl. in sing; pl. nom. acc. bróðor, bróðer, bróður, bróðru, bróðro, ge-bróðor, er, ru, ro, ra; g. bróðra, ge-bróðra; d. bróðrum, ge-bróðrum; m.

A BROTHER fraterto bear, support, a brother being the natural supporter of sisters who have lost their father

Entry preview:

Hwǽr is ðín bróðor ubi est frater tuus? Gen. 4, 9: Mt. Bos. 5, 23. Bróðor Arones Aaron's brother, Cd. 124; Th. 158, 21; Gen. 2620: 47; Th. 60, 19; Gen. 984. Geboren bróðer germanus frater, Greg. Dial. 2, 13.