Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

menen

(n.)
Grammar
menen, mennen, minnen, es; n.

A female servantbondwomanhandmaid

Entry preview:

Ðeáh hwá bebycgge his dóhtor on þeówenne ne síe hió ealles swá þeówu swá óðru mennen is, L. Alf. 12; Th. i. 46, 13. CCL ðara monna, esna and mennena (servos et ancillas), Bd. 4, 13; S. 583, 20

un-cúþ

Grammar
un-cúþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

Ne hopa ðú tó óðres monnes deáðe ; uncúð hwá lengest libbe, Prov. K. I. Uncúð þæáh mé scamige perhaps I may be ashamed, Solil. H. 49, 7 ; 2 12. IV. add: as an epithet of disease :-- Biðon monncwalmo ł uncúð ádle erunt pestilentiae, Mt. L. 24, 7.

æf(e)stig

Grammar
æf(e)stig, æfestig.

envious zealous (against)

Entry preview:

Hwá mæg beón ungesǽlgra ðonne se æfstiga (-ega, v. 1.) Past. 231, 22. Ðæs æfestigan invidi Hy. S. 16, 3. Ne sýn wé tó æfestige (-æst-, v. 1.) Wlfst. 253, 6. Ðá æfestgan (sefstegan, v. 1.) invidi Past. 229, II. Æfestigra manna, R. Ben. 92, 12.

tó-brýsan

(v.)
Grammar
tó-brýsan, and -brýsian; p. de

To crush,break in pieces

Entry preview:

Gif hwá tóbrýsed sý if any one be crushed (convulsus), Lchdm. i. 122, 1. Tóbrysede tigelan, Homl. Skt. i. 8, 169. ȝiff he wolide læpenn dun he munnde tobrisenn all himm sellfenn, Orm. 12032. Al tobrised bac and þe, Havel. 1950.

on-búgan

Entry preview:

Hwý sceal ǽnigum menn ðyncean tó orgellic ðæt hé onbúge tó óðres monnes willan (alienae voluntati acquiescere), Past. 307, 15. with dat. Sé þe him ( the devil ) onbýhð bið beswicen, Angl. vii. 30, 282.

weddian

(v.)
Grammar
weddian, p. ode

To engage, covenant, undertake to engage to wed, betroth, espouse

Entry preview:

Gif hwá ordáles weddige if any one engage to undergo an ordeal, L. Ath. i. 23; Th. i. 210, 25. Gif hé ðæs weddie, ðe hym riht sý tó gelǽstanne, L. Alf. pol. i; Th. i. 60, 6.

Linked entry: be-weddian

hwirfan

(v.)
Entry preview:

H. 9, 13. of action, conduct, to proceed, go on Hwý þú ǽfre woldest ꝥ seó wyrd swá hwyrfan sceolde ? ( cur tantas lubrica versat fortuna videa? ).

ymb-sprǽce

(adj.)
Grammar
ymb-sprǽce, adj.
Entry preview:

Talked about Geond ðás eorþan ǽghwǽr sindon hiora gelícan hwón ymbsprǽce, Met. 10, 59

mæring

(n.)
Entry preview:

a plant name Hwít mæringc (Cockayne suggests sweet basil ), Lchdm. iii. 2, 21

un-þancwirþlíce

(adv.)
Grammar
un-þancwirþlíce, adv.
Entry preview:

Ungratefully For hwan onfénge ðú un-þancwyrþlíce þá gife þínre álýsnysse?, Nap. 66

for-lidennes

(n.)
Grammar
for-lidennes, -ness, e; f.

Shipwrecknaufrăgium

Entry preview:

Shipwreck; naufrăgium Hwár gefóre ðú forlidennesse where hast thou suffered shipwreck? Apol. Th. 21, 19

þanc-hycgende

(adj.)
Entry preview:

thoughtful Hé, gumena nát hwylc, þanchycgende ðǽr gehýdde deóre máðmas, Beo. Th. 4462; B. 2235

á-tweónian

(v.)
Grammar
á-tweónian, p.á-tweónodeode

To cause doubt in a person

Entry preview:

Gif hwám átweónige, Angl. viii. 333, 6

Linked entry: tweónian

þrág

Grammar
þrág, III.
Entry preview:

Crw. 19, 5. v. hwíl-, wód-þrág

port

(n.)
Grammar
port, es; m. n.
Entry preview:

Hwá rít intóðam port quis equitat in civitalem ? Ælfc. Gr. 5 ; Som. 3, 52. In burug port ł in civitate, Mt. Kmbl. p. 15, 19. Gif ðú hér on porte ( Ephesus ) geboren wǽre, hwǽr synt ðíne mágas ðe ðé áféddon, Homl. Skt. i. 23, 679.

Linked entry: Portes-múþa

for-gildan

(v.)

to pay backrestorepay damagesto pay forbuy offto repaypay outrequiteto payperform

Entry preview:

Gif hwá fǽmnan beswíce unbeweddode, and hire mid slǽpe, forgielde hié, 52, 6.

þurh-brúcan

(v.)

to enjoy thoroughly

Entry preview:

to enjoy thoroughly Hwylc manna þurhbrýcþ ( perfruitur ) mettum búton swæcce sealtes, Coll. Monast. Th. 28, 15

loccod

(adj.)
Grammar
loccod, loccode; adj.
Entry preview:

Ox. 56, 13. v. hwít-, líg-loccod[e]

Linked entry: -locced

ofer-hogiend

(n.)
Grammar
ofer-hogiend, es; m.

A despiser, contemner

Entry preview:

A despiser, contemner Gyf hwylc bróðor ongyten biþ his yldrena geboda oferhogiend, R. Ben. 48, 6

myndgiend

(n.)
Grammar
myndgiend, es; m.

One who reminds

Entry preview:

One who reminds Gyf Frysna hwylc ðæs morþorhetes myndgiend wǽre, Beo. Th. 2215; B. 1105