Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-tríwe

Entry preview:

Þá þing ne sint getréwe tó habbenne ... Nú ðuacute; hié æfter þínum willan þé getréwe habban ne miht, Bt. 7, 2; F. 18, 15-19.

weorold-frætwung

(n.)
Grammar
weorold-frætwung, weorold-frætewung, e; f.
Entry preview:

Worldly ornament, earthly decoration Ne mid golde, ne mid seolfre, ne mid nǽnigre worldfrætwunga, Blickl. Homl. 125, 36

un-hirwan

(v.)

to speak very ill of ⬩ calumniate

Entry preview:

.), Ne ǽnig man óþerne bæftan ne tǽle ne hyrwe (unhyrwe, Wulfst. 70, 15

Linked entry: hirwan

limpan

(v.)
Grammar
limpan, p. lamp, pl. lumpon

To befall ⬩ happen ⬩ pertain ⬩ belong ⬩ affect ⬩ concern

Entry preview:

Ða unrihtwísan ne beóþ ná swylce ne him eác swá ne limpþ non sic impii, non sic, Ps. Th. 1, 5. Eádig biþ ðæt folc ðe him swá on foldan fægre limpeþ beatum populum, cui hæc sunt, 143, 19: Exon. 81 b; Th. 306, 26; Seef. 13.

á-cuman

(v.)

To come ⬩ to bear, bring ⬩ to bear, support trouble, &c.

Entry preview:

Úre ceaster is þearfende and ne mæg ðíne æðelborennesse ácuman, Ap. Th. 9, 8. Ðæt hé nánum men máre ne beóde ðonne hé ácuman mæge ut auditoris sui animum ultra vires non trahat, Past. 459, 7. Ne mæg ic ána ácuman sustinere eall ðis folc, Num. 11, 14

resten-geár

(n.)
Grammar
resten-geár, es; ;n.;

A year in which work is not done

Entry preview:

; A year in which work is not done; Ne sáw ðú ðonne ne ríp ne ðínne wíneard ne wirce, forðam ðe hit biþ restengér, ;in the seventh year; Lev. 25, 4-5

godweb-girela

(n.)
Grammar
godweb-girela, an; m.
Entry preview:

A costly robe Þá þe hé ne mæg tó him gebígean mid golde ne mid seolfre ne mid godwebgyrlum, Wlfst. 197, 1

hwatu

(n.)
Grammar
hwatu, e; f.
Entry preview:

Ne gýman gé galdra ne ídelra hwata, Wlfst. 40, 14. Warna þé þæt þú ne gíme drýcræfta ne swefena ne hwatena nec inveniatur in te qui ariolos sciscitetur et observet somnia atque auguria, Deut. 18, 10

be-beódendlíc gemet

(n.)
Grammar
be-beódendlíc gemet, beódendlíc gemet, es ; n.

The imperative mood ⬩ modus imperativus

Entry preview:

This mood speaketh directly [forthward or to those present], and has no preterite, because no man commands to do what is done, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 20-24

á-licgan

Entry preview:

Nó hira þrym álæg, An. 3. Ful oft þǽr wíg ne álæg rarely did war cease, Vid. 119. Symbel ne álégon feasts never failed, Reim. 5. Álicgan heonan forð þá unlaga henceforth let there be an end of all bad laws, Ll. Th. i. 312, 13.

Linked entry: á-lecgan

wín-berige

(n.)
Grammar
wín-berige, -berie, -berge, an; f.

A grape

Entry preview:

Ne hig wín-berian (uuam) on gorste ne nimaþ, Lk. Skt. 6, 44. Gesoden[e] wínberigan (-en, MS.) fecula, Wrt. Voc. i. 27, 63.

scír-biscop

Entry preview:

Add: [Ic beode æc ꝥ se scyrbiscop ne seo swa dyrstlece ꝥ he ne hading ne haleging ne do on þis abbotrice buton seo abbot hit him bidde, Chr. 675; P. 36, 12.]

rǽde-mann

(n.)
Grammar
rǽde-mann, es; m.
Entry preview:

A horseman Náwðer ne ðam horse ne ðæm rǽdemen ne wyrð geborgen of his ágnum cræfte, Ps. Th. 32, 15

æt-beran

Entry preview:

To carry off :-- Swerie hé ꝥ hé ǽfre ne stele ne feoh ne ætbere, Ll. Th. i. 332, 21. Add

ge-unstillan

(v.)
Grammar
ge-unstillan, p. de
Entry preview:

Se abbod ne geunstille ne ne gedréfe þá heorde abbas non conturbet gregem, 113, 23.

Linked entry: un-stillan

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seem ⬩ appear ⬩ to seem fit

Entry preview:

Ne þúhte hé him nó innon swá fæger swá hé útan þúhte. Þeáh ðú nú hwam fæger þince, ne biþ hit nó ðý raþor swá, Bt. 32, 2; Fox 116, 24. He ðúhte him selfum suíðe unlytel se parvulum non videbat, Past. 17; Swt. 113, 12.

Linked entries: ge-þyncan þincan

hlem

(n.)
Grammar
hlem, mes; m.

A sound, ⬩ noise, ⬩ crash

Entry preview:

A sound, noise, crash Nán monn ne gehiérde ne æxe hlem ne biétles suég absque mallei sonitu, Past. 36, 5; Swt. 253, 17

ge-þolian

(v.)
Entry preview:

Nis mé earfeðe tó geþolianne þeódnes willan, Gú. 1039. to tolerate what is not approved, bear what is not pleasing, endure a condition Hé earfoðlíce geþolode þæt hé dógora gehwám dreám gehýrde hlúdne in healle, B. 87.

LÓCIAN

(v.)
Grammar
LÓCIAN, p. ode

To LOOK ⬩ see ⬩ gaze ⬩ observe ⬩ regard ⬩ take heed ⬩ look (to) ⬩ belong ⬩ pertain

Entry preview:

Forðam ðe lóciende hig ne geseóþ quia videntes non vident, Mt. Kmbl. 13, 13

Linked entries: lóc tó

ymb-set

(n.)
Grammar
ymb-set, es; n.

Siege, blockade

Entry preview:

Hé ne mihte ne mid gefeohte ne mid ymbsete obsidione ða burh ábrecan ne gegán, 3, 16; S. 542, 19