trahtnian
To expound ⬩ explain ⬩ to give as explanation of (be) something ⬩ to treat of
Entry preview:
Ic wolde eów trahtnian ðis godspel, ðe mann nú beforan eów rǽdde, i. 166, 3.
hlem
A sound, ⬩ noise, ⬩ crash
Entry preview:
A sound, noise, crash Nán monn ne gehiérde ne æxe hlem ne biétles suég absque mallei sonitu, Past. 36, 5; Swt. 253, 17
ge-unstillan
Entry preview:
Se abbod ne geunstille ne ne gedréfe þá heorde abbas non conturbet gregem, 113, 23.
Linked entry: un-stillan
ymb-set
Entry preview:
Hé ne mihte ne mid gefeohte ne mid ymbsete ( obsidione ) ða burh ábrecan ne gegán, 3, 16; S. 542, 19
limpan
To befall ⬩ happen ⬩ pertain ⬩ belong ⬩ affect ⬩ concern
Entry preview:
Ða unrihtwísan ne beóþ ná swylce ne him eác swá ne limpþ non sic impii, non sic, Ps. Th. 1, 5. Eádig biþ ðæt folc ðe him swá on foldan fægre limpeþ beatum populum, cui hæc sunt, 143, 19: Exon. 81 b; Th. 306, 26; Seef. 13.
á-cuman
Entry preview:
Ne mæg ic ána ácuman ( sustinere ) eall ðis folc, Num. 11, 14
for-þiófan
to thieve ⬩ steal ⬩ fūrāri
Entry preview:
to thieve, steal; fūrāri Ðæt ðú ne forstele oððe ne forþiófe ne fūrēris, Mk. Skt. Lind. 10, 19. v. þeófan, þiófan
sorgian
to care ⬩ be anxious ⬩ feel anxiety or care ⬩ absolute ⬩ to sorrow ⬩ grieve ⬩ be sorry ⬩ for, on ⬩ absolute ⬩ to be anxious; to sorrow
Entry preview:
Ne sorga, snotor guma, sélre biþ æghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne hé fela murne, Beo. Th. 2772; B. 1384. Ða woruldáre ðe ðú nú sorgiende ánforléte, Bt. 7, 3; Fox 20, 12: Cd. Th. 22, 28; Gen. 347.
ymb-spenning
Entry preview:
Allurement, enticement Ne beón hí ýdelgeorne . . . ne eác ðíra leahtra ymbspznninga ne begán non otio uncent non ceteris uitiorum inlecebris incumbant, Chrd. 66, 33
lyt
Few ⬩ little
Entry preview:
Few, little Ðæra is nú tó lyt ðe wile wel tǽcan there are now too few of those that will teach well, Homl. Th. i. 6, 22. Ðæra biþ ealles tó lyt, ðe hé ne beswíce, Wulfst. 97, 7.
Linked entry: lyt-hwón
ge-tríwe
Entry preview:
Þá þing ne sint getréwe tó habbenne ... Nú ðuacute; hié æfter þínum willan þé getréwe habban ne miht, Bt. 7, 2; F. 18, 15-19.
síþ
Entry preview:
Ne æt hám ne on síþe ne on ǽnigre stówe neither at home, nor when travelling, nor in any place, L. I. P. 9 ; Th. ii. 314, 33 : Exon. Th. 339, 34 ; Gn. Ex. 104. Se ðe of síþe cwom feorran geféred, Salm. Kmbl. 356 ; Sal. 177. <b>Ia.
be-beódendlíc gemet
The imperative mood ⬩ modus imperativus
Entry preview:
This mood speaketh directly [forthward or to those present], and has no preterite, because no man commands to do what is done, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 20-24
Linked entries: forþ-werd beódendlíc gemet
á-licgan
Entry preview:
Nó hira þrym álæg, An. 3. Ful oft þǽr wíg ne álæg rarely did war cease, Vid. 119. Symbel ne álégon feasts never failed, Reim. 5. Álicgan heonan forð þá unlaga henceforth let there be an end of all bad laws, Ll. Th. i. 312, 13.
Linked entry: á-lecgan
wín-berige
A grape
Entry preview:
Ne hig wín-berian (uuam) on gorste ne nimaþ, Lk. Skt. 6, 44. Gesoden[e] wínberigan (-en, MS.) fecula, Wrt. Voc. i. 27, 63.
sætilcas
Entry preview:
Ne ymbe sciphergas sætilcas ne hérdon ne furþum fira nán ymb gefeoht sprecan, Met. 8, 31.
grównes
Entry preview:
Ne com ðǽr nǽnig grównes up ne wæstmas ne furþan brordas nil omnino, non dico spicarum, sed ne herbæ quidem ex eo germinare contigit, 4, 28; S. 605, 34
ge-fæd
Entry preview:
Discreet, well-regulated.Add: Sé hæfð módes strencðe þe on gódum gelimpum ne forlǽt his ánrǽdnesse, ac bið aa gefædd on ǽghwylce wísan, swá þæt hé ne bið ne on gefeán tó fægen ne on weán tó ormód, Wlfst. 51, 24
unriht-lyblác
Sorcery
Entry preview:
Sorcery Ne galdorsangas ne unrihtlyblác wé onginnen, Wulfst. 253, 11
druncen-willen
Entry preview:
Drunken Ne ðá giétseras, ne ðá druncenwillnan, Past. 401, 29