piþa
Entry preview:
Pith, the soft inner part of the stem of a plant Eall se ðǽl se ðe ðæs treówes on twelf mónþum geweaxeþ, hé onginþ of ðám wyrtrumum, and swá upweardes gréwþ óþ ðone stemn, and siððan andlang ðæs piþan and andlang ðære rinde óþ ðone helm, Bt. 34, 10;
líðigian
to assuage ⬩ calm
Entry preview:
To make, or be soft or yielding, to assuage, calm Gewylc ýða his ðú líðegast motum fluctuum ejus to mitigas, Ps. Spl. 88, 10.
Linked entry: líðian
ge-þwǽnan
To moisten ⬩ wet ⬩ soften ⬩ irrigare ⬩ emollire
Entry preview:
To moisten, wet, soften; irrigare, emollire Gif þat wæter hí ne geþwǽnde if the water moisten it not, Bt. 33, 4; Fox 130, 7. Ða adrugodan heortan geþwǽnan mid ðǽm flówendan ýðon [ýðum, MS.
and-swaru
An ANSWER ⬩ responsum
Entry preview:
An ANSWER ; responsum Andswaru líðe a soft answer, Scint. 77. Grim andswaru a fierce answer, Beo. Th. 5713; B. 2860. Hí aféngon andsware illi acceperunt responsum, Mt. Bos. 2, 12. Andsware bídan wolde would await an answer, Beo.
slǽp
Entry preview:
Slape soft, slippery is given in Halliwell as a North-country word. See also E. D. S. Pub. Gloss. B. (E. Yorks. ), ' slape slippery as a dirty path, ' and Gloss. B. 7 (W. Yorks. ), B. 15 (, Ray's North-country Words).] Cf. slipor
A
Entry preview:
the, vide Þ, þ. The indigenous Pagan alphabet of our Anglo-Saxon forefathers, called Runes, it must be particularly observed, not only represents our letters, but the names of the letters are significant. The Runes are chiefly formed by straight lines
ge-líðian
To soothe ⬩ soften ⬩ mitigate ⬩ relieve ⬩ appease ⬩ lēnīre ⬩ mītĭgāre ⬩ plācāre
Entry preview:
To soothe, soften, mitigate, relieve, appease; lēnīre, mītĭgāre, plācāre Styrunge ýþa hire ðú gelíðegast [gelíðegost MS.] mōtum fluctuum ejus tu mītĭgas, Ps. Lamb. 88, 10.
Linked entry: líðigian
ge-líþigian
Entry preview:
., soften asperity, & c. Hyt þone wlættan þæs magan gelíþigaþ. Lch. i. 204, 21. Hyt gelíþegaþ þone gicþan, 25.
hnesc-ness
Softness, ⬩ delicacy, ⬩ gentleness, ⬩ weakness
Entry preview:
Genim ðyses wæstmes hnescnysse innewearde take the inward soft part of this fruit, Herb. 185, 2; Lchdm. i. 324, 9. Gif hwá for his hnescnysse ðæt fæsten áberan ne mæg si quis præ mollitie sua jejunium perferre nequeat, L. Ecg.
swefan
Entry preview:
Hé sófte swæf. Cd. Th. 12, 2 ; Gen. 179: 94, 19 ; Gen. 1564. Sceótend swǽfon, ða ðæt hornreced healdan scoldon, Beo. Th. 1411; B. 703: 2564; B. 1280. Ðú móst sorhleás swefan, 3348; B. 1672: 238; B. 119.
Linked entry: sweofot
ge-miltsian
to shew mercy, have compassion, to pity, pardon ⬩ mĭsĕrēri, propĭtiāri ⬩ to make mild, make kind, soften ⬩ propĭtium reddĕre, mītĭgāre
Entry preview:
Ðætte he gimilsage miserere, 40, 19. to make mild, make kind, soften; propĭtium reddĕre, mītĭgāre Ðæt Pater Noster Metod gemiltsaþ the Pater Noster makes mild the Lord, Salm. Kmbl. 81; Sal. 41
Linked entries: miltsian ge-mildsian
líðe-líce
Gently ⬩ mildly ⬩ softly ⬩ kindly ⬩ graciously
Entry preview:
Gently, mildly, softly, kindly, graciously Líðelíce, fægere pedetemtim, Wrt. Voc. ii. 64, 49. Hé hié líðelíce hǽlan wolde graciously he would heal them, Blickl. Homl. 105, 26.
tó-lúcan
To tear to pieces, ⬩ wrench asunder, ⬩ dislocate ⬩ to root out, ⬩ destroy
Entry preview:
Wá is us ꝥ we iseoð þi softe lich toluken swa ladliche, 6, 7. Ȝef mi lich is toloken, 6, 12. Heo toluken þene king, and his leomen todrowen, Laym. 2602. Wilde deor limmel toluken ham, & tolimeden eauer euch lið from þe lire, Jul. 79, 5.
Linked entry: lúcan
fægere
beautifully ⬩ elegantly ⬩ gently ⬩ fair ⬩ plausibly ⬩ speciously ⬩ impurity ⬩ thoroughly ⬩ nobly ⬩ splendidly ⬩ justly
Entry preview:
Þǽr mé sófte byð, þǽr ic beó fægere beþeaht fiðerum ðínum, Ps. Th. 60, 3.
ge-líþewǽcan
Entry preview:
S. 129, 8. to mitigate, soften the rigour or severity of, calm the violence of Hé sceal forberan réðra manna angin, þæt hé ðurh his líðnesse heora graman geliðewǽce, Hml. Th. ii. 532, II. Tó geliþewǽcan (-lioðe-, Hpt.
gladian
Entry preview:
Utan gladian georne God, Wlfst. 112, 12. to make gentle, soften, appease Mildode mansuescit, gladode mitigat, Germ. 399, 436. Gladode demulcet, pro demulcebat (mentem . . . nec blandimentorum lenitas demulcet, Ald. 40, 36), An. Ox. 3004
fægere
Pleasantly, softly, gently, fairly, beautifully ⬩ suāvĭter, bĕnigne, cōmĭter, dĕcenter, pulchre
Entry preview:
Pleasantly, softly, gently, fairly, beautifully; suāvĭter, bĕnigne, cōmĭter, dĕcenter, pulchre Fægere leohte ðæt land lago yrnende the running water pleasantly washed the land, Cd. 12; Th. 13, 30; Gen. 210: Ps. Th. 125, 1: Menol.
ge-leccan
To moisten ⬩ wet ⬩ hŭmectāre ⬩ rĭgāre
Entry preview:
Sió mildheortnes ðæs láreówes geþwǽnþ and gelecþ ða breóst ðæs gehiérendes the kindness of the teacher softens and moistens the breast of the hearer, Past. 18, 5; Swt. 137, 8; Hat. MS. 27 a, 12.
Linked entry: ge-leht
stóc-líf
Entry preview:
Se mæg gedón ðæt ic sóftor eardian ǽgðer ge on ðisum lǽnan stóclífe (cf.
Linked entry: stóc
sinc
Entry preview:
Tó heánlíc mé þinceþ, ðæt gé mid úrum sceattum tó scype gangon unbefohtene . . . ne sceole gé swá sófte sinc gegangan, Byrht. Th. 133, 33 ; By. 59. Leóda gód, súðmonna sinc, Cd. Th. 121, 28 ; Gen. 2017.